Frokost
(Under bearbeiding)
Innhold
Katalogopplysninger
(Hedda):
Nils Gustav Wentzel (1859-1927), malte Frokost i 1882. Maleriet er malt med olje på lerret, og har et rektangulær horisontalt format. Størrelsesforholdet måler: 101 x 137.5 cm. Maleriet be først presentert ved den første høstutstillingen i 1882, og ble i 1903 kjøpt av Nasjonalgalleriet. Det henger nå i Oslo på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Maleriet er en del av den naturalistiske stilretningen som møtte mye motstand i sin samtid. Stilretningen fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1880-årene.
Motivbeskrivelse
(Eirin):
Motivet inneholder en kvinne og en ung gutt som sitter ved et bord i en spisestue, antageligvis en mor og sønn. Det er dekket på til frokost. Moren, kledd i en hvit skjorte og mørk underdel, sitter delvis fremoverbøyd med en alvorlig og fokusert mine, og skjærer av et stykke brød. Gutten sitter lent over bordet med en brødskive i hånden og i den andre en kopp, den skjuler munnen og nesen hans da han drikker av den. Gutten har på seg en svart genser og en hvit skjorte som titter frem ved hendene og kragen.
På frokostbordet står det ulike gjenstander; en tekanne, en serveringsskål og et glass, en melkemugge, et serveringsfat med tre kopper og én asjett på. Mor og sønn er omringet av gjenstander som fotografier, maleri og et lommeur som gjenspeiler morgenstunden. Bak moren er en solid kommode i mørkt tre, der noen av skuffene er delvis åpne. På kommoden står det et sminkespeil som har et lite brudd som går igjennom glasset. Veggen som vender mot betrakteren, er minimalt dekorert med småbarnsklær hengende på den og en peis med kvister som knapt henger fra metallverket, og helt på toppen er det en kurv med garn oppi. Til høyre i maleriet står en seng med stripete sengeteppe på, og på veggen over sengen henger et lite maleri av et kors.
I naborommet er det et vindu med en rullegardin dratt ned. Rullegardinen har et motiv av et bylandskap og i vinduskarmen står tre potter med planter som dekker utsikten og under dem står en gammel sofa. En mannlig skikkelse sitter i en stol med ryggen til betrakteren.
Formale virkemidler
vilde
Maleriet er realistisk i uttrykket og deler motivmessig mange fellestrekk med ett tradisjonelt salongmaleri. Komposisjonen derimot skiller seg fra komposisjonsoppbyggingen i den klassiske tradisjonen. Vi ser at Wentzel ikke har sentralisert hverken frokostbordet eller forsvinningspunket. Publikum titter inn på bilde fra høyre hjørne og er hevet over moren og barnet. Som oftest blir vi presentert med en sentralisert bord i malerier med lignende motiv. Dette kan derimot skape ett veldig statisk inntrykk, men ved å gå bort ifra denne tradisjonen skaper Wentzel ett mer levende bilde med mer drivkraft og bevegelse.
Ortogonalene føres gjennom to rom før de ledes ut av vinduet og møtes i forsvinningspunktet som er plassert i fontenen utenfor. Ved å lede publikum gjennom disse forskjellige rommene skaper Wentzel dybde i maleriet. Dybden som linjeperspektivet gir jobber i tandem og blir forsterket av måten Wentzel konstruerer fargeperspektivet. Dette ser vi i fargevalgene i de to rommene som perspektivlinjene føres igjennom. Det første rommet består hovedsakelig av varme rød og rødbrune farger mens rom nummer to består av kontrasten, nemlig kalde grønnfarger. For å unngå en hard kontrast mellom de to har Wentzel dekorert med grønne detaljer i det røde rommet. Vi ser eføyen som henger fra peisen, dekoren på koppene og morens stol. Fargene er ellers dunkle i tonen. Unntakene finner vi der Wentzel har plassert hvitt. Disse hvite punktene i et ellers dunkelt fargebilde blir naturlige blikkfang. De største hvite flatene finner vi hos moren og vinduet som rammer forsvinningspunktet. Disse to punktene strider mot hverandre siden perspektivlinjene som føres ut av vinduet krysser med vinkelen publikum betrakter moren. dette skaper spenn i bilde og bygger opp under Wentzels kompliserte komposisjon måte.
Kontekstualisering
(Adelajda:)
På slutten av 1800-tallet ble realisme ansett som et sosialt mindre emne enn den typiske romantiseringen av nasjonalitet, historie og edelfolk. Dermed har realismen blitt ansett for å være en stil for meningsløse uttrykksverk (Danbolt 2018:180-181). Grunnen til at denne sjangeren har blitt kritisert, ligger hovedsaklig i gjenspeilingen av menneskene under middelklassen som har utført sine daglige rutiner innen landskapet deres. Dette førte til at kunstverk har gitt et inntrykk av lite plass for en dypere interpretasjon av verket.
Sylvian Barnet (1926-2016) har nevnt minst to hovedinterpretasjoner av realisme; en bevegelse ledet av arbeiderklassens erfaring, uten en symbolsk tilknytning til mytologi eller historie og mestring av gjengivelse av fotorealistiske detaljer (Barnet 2015:78). Det er synlig at Wentzel sine verk har begge aspekter, som blitt presentert i en likestilt grad. Han var lidenskapelig opptatt av å fange øyeblikk fra virkeligheten og tolke dem gjennom kunst. som viktige miljø for hans interesser (Wentzel 1956:III). I løpet av de tidlige tjueårene reiste kunstneren til Paris for å utdype sine praksiser innen naturalisme og realisme, Frokost var da et av hans mest utfordrende verk dersom han ønsket å fullføre sitt utdanning med forsøk på komplekse motiver (Wentzel 1956:51-52). Selv om kunstneren var dypt motivert av stipendet hans, kom den opprinnelige drivkraften av ensomhet på grunn av hjemlengsel.
Uansett om Wentzel sine verk har vunnet priser fra Paris, så ble han fortsatt utsatt for hard kritikk ved hjemkomsten (Bjørnsen 1999:67). Norge var fortsatt særdeles streng på kunstneriske uttrykk gjennom hele 1800-tallet og kun utvalgte verk ble utstilt av Kunstforeningen i Kristiania (Zaczek 2021:16). Etter at Wentzel sitt kjente verk Et snekkerverksted har blitt nektet og korresponderte til boikott av den eneste norske kunstforeningen, har flere kunstnere samarbeidet for å opprette en ny måte å fremheve maleriene på, nemlig gjennom den årlige Høstutstillingen.
Refusjon av verkene har bygget en ny platform for kunstnere som har passet ikke inn i foreningens standard, men Wentzel har opplevd andre problemer dersom hans verk ble lite populære rundt samlere og kritikere (Wentzel 1956:55). Dette førte til at hans senere verk ble ansett som forhastede, nærmere bestem de vinterbildene. På 1900-tallet ble kunstneren slått kraftig av fattigdom og hans inntekt kom hovedsaklig fra perioder som stipendiat i utlandsforhold (Norsk biografisk leksikon).
Littratur
Referanser
Litteraturliste
Danbolt, G. (2009). Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. (3. utg.). Det norske samlaget.
Nasjonalmuseet. (u.å.) Gustav Wentzel, Frokost. Hentet 14. september 2023 fra https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00610
