Gjetere, Tåtøy

Under arbeide:)

I 1883 maler Erik Werenskiold maleriet Gjetere, Tåtøy. Her skildrer han det norske landskap og nasjonens barn plassert i det. Maleriet måler 58,7 x 65,6 cm og er malt med oliemaling på lerret. Verket er utstilt på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur, og design i Oslo. Museet har bevart verket siden 1912, hvor det ble gitt i testamentarisk gave fra Einar Sundt.

Erik Werenskiold, Gjetere, Tåtøy, 1883. Olje på lerret, 58,7 x 65,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Motivbeskrivelse

Motivet i Gjetere, Tåtøy viser barn, flora og dyr i landskap. Sentralt i midten av maleriet er tre barn, to gutter og en jente, liggende og sittende mot hverandre i samtale i et bakket landskap. En sti går diagonalt oppover mot trærne i venstre hjørne og skiller jenta fra de to guttene. Over ungene er to kyr og blå himmel. Trevekster på hver side rammer inn øvre del av maleriet.

Deler man bildet inn med tredelsregelen, kan maleriet deles inn i deler der nederste horisontale del er brunaktig og mer skyggelagt i stenberget, midtre horisontale del er lysere og har flere detaljer i form av ansikt og kropp med klær, og den siste og øverste delen på langs er den lyseste delen med himmel og trevekster som innrammer dyrene. Horisontalt går fargene i naturlig stigende rekkefølge fra mørkt til lyst på en harmonisk måte. 

Formale virkemidler

Det er gjort bruk av dagslysfarger, som tydeliggjør sesongen og tidspunkt på dagen for betrakteren. Werenskiold har malt motivet i malerisk stil, med tydelige penselstrøk særlig i forgrunnen, som viser til hans opphold i utlandet og relasjonen hans til den impresjonistiske stil i Frankrike. Friluftsmaleriet oppstod som en ny retning blant mange malere rundt omkring Kragerø, og flere tok staffelier, maling og pensler med ut i landskapet og malte motivene her, hvor de senere gjorde dem ferdige i sine atelierer(#). Bakgrunnen er sammensatt av mindre detaljerte, utviskede og smalere penselstrøk, som blir tykkere og mer presise når man beveger seg frem i bildet mot forgrunnen der den strørste detaljeringen finnes på de tre barnefigurene. Dette bidrar til dybdevirkningen i bildet, og til å skape et atmosfærisk perspektiv.

Ungene er plassert nærmest i en trekant, ansikt og blikk er vendt mot hverandre i samtale. Vi blir raskt invitert inn til å lese mellom linjene om hva denne samtalen dreier seg om. Kanskje prater de om formiddagen som har vært. Ingen er direkte mer i fokus enn den andre da de med blikket flytter fokuset videre på hverandre i denne trekantformen.

Gjennom bakken der ungene sitter kan en følge berget som en sti oppover. Stien og diagonalen den lager har i maleriet flere funksjoner, og her fører den sømløst blikket vårt dypere innover i landskapet for videre observasjon. På toppen av bakken i øverste del finner vi de to kyrne på beite hvor et atmosfærisk perspektiv virker inn. Kyrne er i likhet med barna malt med små penselstrøk, men er i lysere brune nyanser som blender inn i floraen rundt. Den klare blå himmelen er dus og gir heller ikke særlig kontrastspill til omgivelsene. Dette og størrelseskontrasten på vegetasjonen og dyrene er virkemiddel som skaper dybde i bildet og indikerer at det er bakgrunnen vi ser på. Barna i samtale er hovedmotivet, likevel er overgangen fra figur til figur harmonisk og lar oss på en naturlig måte flyte blikket over maleriet. 

Diagonalen kan også forstås som et virkemiddel av kunstneren for å skille jenta fra guttene, og slik vise til at det er en ulikhet mellom dem. Bak jenta er en busk og et rutete hvitt og rødt tøystykke. I tiden da maleriet ble malt var det vanlig at jentene gjorde adskilte oppgaver fra guttene, det var en annen type oppdragelse enn den guttene fikk. Slik sett kan det virke sannsynlig at hun har fått i oppdrag å komme til gjeterguttene med lunsj pakket inn i dette tørkleet, og at de i maleriets øyeblikk har spist seg mette og gode alle tre.  

Baggrund for maleriet

Erik Werenskiold, Gjetere, Tåtøy, 1882. Pen og blyant på papir, 150 x 22,8 cm. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene.

Erik Werenskiold holdte som mange andre på sin tid til i området omkring Kragerø, hvor maleriet er malet. Her begynder han i sommeren 1882 på et maleri på bestilling af grosserer Einar Sundt, som senere bliver til Gjetere, Tåtøy. Werenskiold beskriver i breve, hvordan han arbejder med bestillingen fra Einar Sundt, og har vanskeligheder med at få dette motiv på plads. Han skitserer i både tegning og i maleri, hvoraf Nasjonalmuseet, har en af skitserne i deres samling, som ses neden for på denne side.

Werenskiold er nok mest kendt for sine nyromantiske skildringer af de norske landskab og særlig dets bondefolk og bygdesamfund. Hans malerstil er bl.a. inspireret af hans mange udenlandsture, som gjorde at han ikke blot var velbevandret i de norske bygder og dale, men også i München og Paris. I Paris blev han inspireret af den impresjonistiske til, som var opstået i Frankrig og dens særlige penselstrøg og farvebrug. I München blev han inspireret af den realisme, som mange tyske kunstnere udtrykte i deres værker, og tog denne motivtilgang med ham hjem. Hans mange udenlandsrejser var nemlig opbrudt af længerevarende ophold i Norge, hvor han udforskede sin kærlighed til naturen og livet i det norske bygdesamfund, som vi også ser i Gjetere, Tåtøy.

I slutningen af 1800-tallet skete der en hastig urbanisering, hvor nye teknologier gjorde indtog på gårdene i de europæiske lande, herunder Norge. Denne udvikling tvang mange bønder ind mod byen, hvor den nye blomstrende industri havde brug for mere arbejdskraft. Mange arbejdere levede her under trange kår, og havde brug for at spejle sig i et modbillede til denne tilværelse. Den almindelige borger kunne genkende landskaberne og hverdagscenerne i de nyromantiske maleri som deres egne. Naturen og nationalfølelsen blev kombineret, for at formidle en helende effekt, til dem der var endt i byens maskineri.

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingetida til i dag. 3. oplag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.

Kent, Niel. The Triumph of Light and Nature, Nordic Art 1740-1940. London: Thames and Hudson 1987.

Nasjonalmuseets netsamling. ”Gjetere, Tåtøy”. (september 2023) https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00990

Østby, Leif. Erik Werenskiold. 2. oplag. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1993.