Frokost

Biografi

(Anja)

Gustav Wentzel, Frokost, 1882. Olje på lerret, 101 x 137,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Gustav Wentzel var en norsk kunstner som ble kjent for sine naturalistiske verk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han ble født i 1859 i Vaterland, Christiania. Wentzel vokste opp i Gamlebyen på Grønland som eldst av syv søsken.

Faren var håndverker og salmaker. Moren drev først en klesbutikk. Senere flyttet familien til Pilestredet, hvor moren hadde en kjøttforretning.

Foreldrene til Gustav Wentzel ville at han skulle bli arkitekt og sendte han på opplæring. Etter arkitektutdanningen i 1879, begynte Wentzel på Knud Bergsliens malerskole. Der delte han atelier med blant annet maleren Christian Krohg.

Wentzel dro på flere studieturer til Hallingdal, Voss, Hardanger og Valdres. Wentzel dro på studietur til Paris i april 1882. Her lærte han om realismen og naturalismen. Han reiste tilbake til Paris i 1884 - da ble han inspirert av den franske impresjonismen. Han var også i Paris under verdensutstillingen i 1889. 

I mai 1889 giftet Gustav Wentzel seg med Kitty Bætzmann. De fikk to barn sammen og i 1894 flyttet de til Asker. I Asker begynte han å male sine kjente vinterbilder. 

I sine siste år bodde han alene i Lom og slet økonomisk. I 1927 fikk Wentzel en i betennelse kjeven og ble innlagt på sykehus, hvor han fikk lungebetennelse. Gustav Wentzel døde 10. februar, 1927. 

Maleriet og Wentzel sin samtid

(Hedda):

Nils Gustav Wentzel (1859-1927), malte Frokost i 1882. Maleriet er malt med olje på lerret, og har et rektangulær horisontalt format. Størrelsesforholdet måler: 101 x 137.5 cm. Maleriet be først presentert ved den første høstutstillingen i 1882, og ble i 1903 kjøpt av Nasjonalgalleriet. Det henger nå i Oslo, på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Maleriet er en del av den naturalistiske stilretningen som møtte mye motstand i sin samtid. Stilretningen fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1880-årene.

Bildets

(Eirin):

Motivet inneholder en kvinne og en ung gutt som sitter ved et bord i en spisestue, antageligvis en mor og sønn. Det er dekket på til frokost. Moren, kledd i en hvit skjorte og mørk underdel, sitter delvis fremoverbøyd med en alvorlig og fokusert mine, og skjærer av et stykke brød. Gutten sitter lent over bordet med en brødskive i hånden og i den andre en kopp, den skjuler munnen og nesen hans da han drikker av den. Gutten har på seg en svart genser og en hvit skjorte som titter frem ved hendene og kragen.

På frokostbordet står det ulike gjenstander; en tekanne, en serveringsskål og et glass, en melkemugge, et serveringsfat med tre kopper og én asjett på. Mor og sønn er omringet av gjenstander som fotografier, maleri og et lommeur som gjenspeiler morgenstunden. Bak moren er en solid kommode i mørkt tre, der noen av skuffene er delvis åpne. På kommoden står det et sminkespeil som har et lite brudd som går igjennom glasset. Veggen som vender mot betrakteren, er minimalt dekorert med småbarnsklær hengende på den og en peis med kvister som knapt henger fra metallverket, og helt på toppen er det en kurv med garn oppi. Til høyre i maleriet står en seng med stripete sengeteppe på, og på veggen over sengen henger et lite maleri av et kors.

I naborommet er det et vindu med en rullegardin dratt ned. Rullegardinen har et motiv av et bylandskap og i vinduskarmen står tre potter med planter som dekker utsikten og under dem står en gammel sofa. En mannlig skikkelse sitter i en stol med ryggen til betrakteren.

Formale virkemidler

vilde

Maleriet er realistisk i uttrykket og deler motivmessig mange fellestrekk med ett tradisjonelt salongmaleri. Komposisjonen derimot skiller seg fra komposisjonsoppbyggingen i den klassiske tradisjonen. Vi ser at Wentzel ikke har sentralisert hverken frokostbordet eller forsvinningspunket. Publikum titter inn på bilde fra høyre hjørne og er hevet over moren og barnet. Som oftest, i malerier med lignende motiv, blir vi presentert med en sentralisert bord og hvor publikum er plassert i høyde med menneskene på maleriet. Dette kan skape ett veldig statisk inntrykk, men ved å gå bort ifra denne tradisjonen skaper Wentzel ett mer levende bilde med mer drivkraft og bevegelse.

I komposisjonen tar Wentzel i bruk linjeperspektiv. Ortogonalene føres gjennom to rom før de ledes ut av vinduet og møtes i forsvinningspunktet som er plassert i fontenen utenfor. Ved å lede publikum gjennom disse forskjellige rommene, skaper Wentzel dybde i maleriet. Dybden som linjeperspektivet gir jobber i tandem, og blir forsterket, av måten Wentzel konstruerer fargeperspektivet. Dette ser vi i fargevalgene i de to rommene som perspektivlinjene føres igjennom. Det første rommet består hovedsakelig av varme rød og rødbrune farger, mens rom nummer to består av kontrasten, nemlig kalde grønnfarger. For å unngå en hard kontrast mellom de to har Wentzel dekorert med grønne detaljer i det røde rommet. Vi ser eføyen som henger fra peisen, dekoren på koppene og morens stol. Wentzel bruker ikke bare farge for å skape dybde, men også for å lede publikum. Fargene i maleriet er ellers dunkle i tonen, men unntakene finner vi der Wentzel har plassert hvitt. De største hvite flatene finner vi hos moren og vinduet som rammer forsvinningspunktet. Disse hvite punktene blir naturlige blikkfang i et ellers dunkelt fargebilde. Dermed blir moren og vinduet to hovedpunkter i komposisjonen. Punktene jobber derimot ikke med hverandre, men skaper spenning i bildet. Disse to punktene strider mot hverandre siden perspektivlinjene som føres ut av vinduet krysser med vinkelen publikum betrakter moren. Vinkelen skaper spenn i bilde og bygger opp under Wentzels kompliserte komposisjon måte.

Kontekstualisering

(Adelajda:)

På slutten av 1800-tallet ble realisme ansett som noe som iscenesatte hverdagslivet til mennesker under middelklassen, snarere enn den typiske nasjonalromantikken som forteller historier fra og om overklassen. Dermed har realismen blitt ansett for å være en stil som maler det tilsynelatende "meningsløse", eller hverdagslige. Grunnen til at denne sjangeren har blitt kritisert, ligger hovedsaklig i gjenspeilingen av mennesker fra hovedsaklig arbeiderklassen, som utfører sine daglige rutiner i landskapet deres. Den realistiske fremstillingen av motivene førte til at kunstverk gir lite plass til en dypere tolkning av verket.

Litteraturkritiker Sylvan Barnet (1926-2016) nevner minst to hovedtrekk innen realistisk malerkunst; arbeiderklassens erfaringer blir ofte fremstilt, uten symbolsk tilknytning til mytologi eller historie, og det inkluderer ofte en mestring av gjengivelse av fotorealistiske detaljer. Det er synlig at Wentzel sine verk besitter begge aspekter, som blitt presentert i en likestilt grad. Han var lidenskapelig opptatt av å fange øyeblikk fra virkeligheten, og tolke dem gjennom kunst. I løpet av de tidlige tjueårene reiste kunstneren til Paris for å utdype sine praksiser innen naturalisme og realisme. Frokost var da et av hans mest utfordrende verk, dersom han ønsket å fullføre utdanningen med forsøk på komplekse motiver. Han var ensom i Paris, men drevet av stipendet han hadde fått. Likefullt var nok den opprinnelige kilden til ensomhet hjemlengsel.

Selvom om Wentzel sine verk vant priser i Paris, ble han fortsatt utsatt for hard kritikk ved hjemkomsten. Her hjemme var man fortsatt særdeles strenge i det kunstneriske uttrykket gjennom hele 1800-tallet, og maleriene som var ansett som god kunst kunne bli utstilt av Kunstforeningen i Kristiania. Wentzel sitt kjente verk Et snekkerverksted ble ikke tatt med i utstillingen, og dette falt ikke i god jord hos kunstnermiljøet. Dette første til boikott av den eneste norske kunstforeningen, og flere kunstnere samarbeidet for å opprette en ny måte å fremheve maleriene på. Boikotten og samarbeidet førte til opprettelsen av den årlige Høstutstillingen på Kunstnernes hus.

Wentzel opplevde likevel andre problemer, ved at hans verker var lite populære rundt samlere og kritikere. Dette førte til kritikk av hans senere verker, og de ble ansett som forhastede. Særlig var det vinterbildene som ble kritisert. På 1900-tallet ble kunstneren slått kraftig av fattigdom siden hans inntekt kom hovedsaklig fra perioder som stipendiat i utlandsopphold.

Litteraturliste

Barnet, Sylvan. A short guide to writing about art. Tufts University: Pearson education limited, 2015

Bjørnsen, Bjørn, Ann Jensen, Lise Mjøs, Einar Wexelsen, Gerd Woll. Engasjert kunst: billedkunsten speiler samfunnet. Oslo: Stenersenmuseet, Labyrinth Press, 1999

Danbolt, G.. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. (3. utg.). Det norske samlaget. 2009.

Nasjonalmuseet. (u.å.) Gustav Wentzel, Frokost. Hentet 14. september 2023 fra https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00610

Norsk biografisk leksikon, s.v. “Gustav Wentzel”, https://nbl.snl.no/Gustav_Wentzel (oppsøkt 18.09.2023)

Wentzel, Kitty. Gustav Wentzel. Gyldendal Norsk forlag. Oslo 1956. 

Zaczek, Magdalena Maria. Diskusjon av Christian Krohg sin påstand: impresjonistene og stoffmalere. Universitet i Oslo: Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, 2021   

Litteraturliste