Våknende menn i lysflommen
Her kommer det tekst høsten 2023
Motivbeskrivelse
Innholdsanalyse
Kontekst
Barndommen til Edvard Munch var av det turbulente slaget. Munch hadde i sin oppvekst en dårlig helse, faren hans slet med depresjoner og både moren og søsteren hans døde av tuberkulose.[1] Han fikk derfor tidlig oppleve døden på nært hold, noe som satte spor i psyken hans og som vises i store deler av kunstnerskapet. Han ble opptatt av dødsfantasier i voksen alder og det kommer tydelig frem i maleriene at følelsene hans var av det triste og mørke slaget, noe «Livsfrisen» viser.[2] «Livsfrisen» var en rekke bilder som Edvard Munch malte, der tematikken var kjærlighet, angst og død, med bilder som «Skrik» og «Melankoli» som gode eksempler på angstfulle uttrykk.[3] Etter flere år med misbruk av alkohol på sine utenlandsopphold, endte han til slutt opp på en nerveklinikk i København med nervelidelser i 1908. Etter oppholdet ble psyken hans bedre og maleriene fikk også et mer positivt uttrykk. Han bosatte seg i Kragerø og begynte på et nytt kapittel i livet som gjenspeilte seg i kunsten. Den nye tendensen i kunsten hans vitnet bl.a. om et nytt møte med naturen, en ny følelse av harmoni og en klassisk enkelhet, og ledet til vitalistiske motiver og frie, spontane penselstrøk, som vi kan se i Auladekorasjonene til Universitetet i Oslo.
[1] Eggum, «Edvard Munch».
[2] Eggum, «Edvard Munch».
[3] Kirkholt, «Livsfrisen».
Kilder
Kirkholt, Tore. «Melankoli», i Store Norske Leksikon, 25.5.2021. https://snl.no/Melankoli.
Kirkholt, Tore. «Skrik», i Store Norske Leksikon, 25.5.2021. https://snl.no/Skrik.
Eggum, Arne. «Edvard Munch», i Norsk Biografisk Leksikon, 29.6.2022 https://nbl.snl.no/Edvard_Munch.
Eggum, Arne. «Edvard Munch», i Norsk kunstnerleksikon, 17.9.2019. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch.
