Okkupasjonsfrisen

Katalogkunnskap

Teknikken som er brukt i Alf Rolfsens Okkupasjonsfrisen 1947-49 kalles freskoteknikk. En freske er et maleri utført med jordfarger eller mineralske farger på våt kalkvegg. Fargepigmentene binder seg kjemisk til veggen når de blandes med vann. Det første laget som er granulert dekkes med et kalklag (arricciato), og deretter skissen i kull og rødbrun kalkfarge (sinopia). Det legges bare våt kalk (intonaco) der en forventer å male samme dag. Den kjemiske prosessen som skjer når det tørker gjør at kunstverket blir veldig holdbart. Rettelser gjort i etterkant kalles fresco secco.

Verkets format er 3,67 x 30,5 m. Det befinner seg i den 900 m2 store Sentralhallen i Oslo Rådhus, og dekker østveggen under balkongen.

Motivbeskrivelse

Okkupasjonsfrisen, en freske av Alf Rolfsen, ble laget i perioden 1947-1949. Bildet var et bestillingsoppdrag til utsmykningen av Oslo Rådhus, og skulle lages som en integrert del av bygningen, som hadde et helhetlig utsmykningskonsept. Verket befinner seg på østre vegg i sentralhallen i Oslo Rådhus. Bildet er malt direkte på murveggen, i fresko-teknikk, og bildeformatet er 3,67 m høyt og 30,45 m bredt. Okkupasjonsfrisen er relatert til bygningens funksjon, som nasjonen og byens storstue. Den viser deler av byens og landets historie under 2. verdens krig, med frigjøringen som fulgte. Utsmykningen av Rådhuset startet med utlysingen av en maleri- og skulpturkonkurranse i januar 1937. Utsmykningen var i hovedsak ferdig ved bygningens innvielse 15. mai 1950.

Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen. Foto: Brigitte Stolpmann

Ikonografisk innhold

Frisen er en illustrasjon av krigsårene i Norge, fra okkupantene kom i april 1940 til 17. mai- feiringen i 1945. Bildet leses fra venstre mot høyre, og består av fem scener som er inndelt i forskjellige deler som alle beskriver en hendelse. Fortellingen starter med menn som drar på ski ut i skogene, klare for å delta i motstandskamp, og vi ser kvinnene møtes for å diskutere nyheter og rykter mens tyske fly kommer inn over landet. Videre ser vi tyskerne som bryter seg inn i hjemmene til folk. Vi ser dem med hakker som ødelegger kultur, og motstandsmenn som stilles til veggs. I kjellere planlegges motangrep og det manes til kamp. Den siste scenen viser konsentrasjonsleire hvor portene endelig åpnes, og et fritt folk feirer 17. mai med jubel. Rolfsen beskriver siste scene slik: “… Så brister fengselsportene en dag, fangene går fra sin underverden ut i lyset hvor barnetoget bølger opp mot en fremtid vi ikke kan se.”

Formale virkemidler

Bildet har et figurativt uttrykk med innslag av geometriske former. Figurene er realistisk malt, både i forhold til hvordan de ser ut, og ved realistiske klær og utstyr, men man ser at figurene er forenklet. Vi ser både de store og forenklede linjer, både vertikalt og horisontalt, samt fine detaljer.

Alf Rolfsen(1895-1976) karakteriseres som den maleren i tiden som fremfor noen andre klarte å tilegne seg både de nyklassisike og senkubistiske tendensene. Dette førte til en utvikling av den norske, nasjonale stilen.

Kontekst

Navnet på bildet, Okkupasjonsfrisen er relevant for kunstverket. Temaet gjennom hele frisen handler om krigen og okkupasjonen. Mange av Rolfsens slektninger og venner var aktive i motstandskampen under krigen. Etter hvert ble flere venner og slektninger også revet bort. Hans sønn Jens Christian meldte seg frivillig hos de norske styrker i Sverige, hvor han var om bord i en båt som ble skutt ned. Krigen hadde for alltid satt sitt preg på Alf Rolfsen sitt liv. Det verste var når sønnen ble revet bort. Naturlig nok hadde han behov for å bearbeide sorgen. For å bearbeide dette malte han det første utkastet som kom til å hete Bortfall. 

Rådhuset ble bygd i en turbulente periode. Det var mellomkrigstid og synet på kunst i perioden handlet om at kunsten skulle ha en samfunnsmessig betydning. Okkupasjonsfrisen gjenspeiler hverdagslivet på godt og vondt. Historien om okkupasjonstiden var en felles opplevelse og den trengte ingen forklaring for å bli forstått. Om man ikke selv ble direkte berørt av krigen der og da eller som den skrivende student som heldigvis ikke har opplevd krigen, vil man se på Okkupasjonsfrisen som et kunstverk som gir ettertanke utover det rent kunstneriske. Det er med på å gi den en samfunnsmessig betydning som er uvurderlig.

Referanser

Østbye,Helen. Hovedoppgave. Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950. Universitetet i Oslo 2002. 

Østbye,Helen. Hovedoppgave. Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950. Universitetet i Oslo 2002. 

Bibliografi

Berg, Knut (red.). Norges malerkunst: Vårt eget århundre. Bind 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.

Berg, Knut et. al. (red.). Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid. Bind 6. Oslo: Gyldendal, 1983.

Grønvold Ulf, Nils Anker  og Gunnar Sørensen. Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue.              Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000.

Grønvold Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000.

Østbye, Helen. Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Olso: Universitetet i Oslo, 2002.