Prima ballerina

Tekst om Nina Sundbye sitt verk Prima ballerina 

Nina Sundbye, Prima Ballerina, 1996. Bronseskulptur på sokkel i granitt. Figuren er i underkant av en meter høy, med sokkelen er skulpturen ca. to meter.Prima Ballerina er en frittstående skulptur, støpt i to eksemplarer. Et eksemplar står på Den Norske Opera, plassert i et innerom. Det andre eksemplaret står på Oslo Rikshospital, plassert 

Nina Sundbye, Prima ballerina, 1996. Foto: Brigitte Stolpmann

i et atrium.

Motivbeskrivelse

Prima Ballerina står i en klassisk ballettpositur. Dette er en forminsket helfigur som fremstiller en ung kvinne. Kvinnen er atletisk, og elegant. Hun står på ett bein, med det andre hevet i litt over 90 grader. Den ene armen har hun hevet over hodet, me

ns den andre går ut til siden. Armer, bein og hals er forlenget og fortynnet. Hodet er forminsket i forhold til kroppen. Ballerinaens legger viser muskler i spenn, mens a

rmene viser mindre styrke og det ser nesten ut som skjelettet mangler. 

Prima Ballerinas overflate er røff og spontan. Hun har på seg en kjole som rekker til knærene. Overgangene mellom ballerinaens overkropp og øvre del av kjolen er udefinert som følge den røffe overflate. Kroppen og kjolen er formet med hurtige leirklatter, men ansiktet er naturalistisk og rolig. Uttrykket til ballerinaens ansikt virker lengtende eller drømmende - liksom eventyrlig.

Formalanalyse

På grunn av skulpturens tydelige form tar det kort tid å oppfatte figuren. Ballerinaen er dynamisk og full av energi fanget i et sekund av dansens øyeblikk, likevel virker den tidløs. Overflaten på skulpturen er upolert og røff, og gir figuren et mer organisk utseende. Modelleringsteknikken som Sundbye har brukt på kroppen skaper et ekspressiv uttrykk, og viser mye følelser. Dens draperinger skaper inntrykk av dynamikk, og gir en illusjon av at den er i bevegelse og det menneskelige legeme er i harmonisk rytme. Ansiktet, som har en rolig linje, skiller seg ut fra resten av figuren, og skaper en kontrast. Den har en åpen form med en åpen kroppsholdning. Det er en komponert loddrett linje som strekker seg fra nakkegrop til venstre tåspissko som sørger for en stødig posisjon og akse som får skulpturen til å strekke seg oppover. Det går også en vannrett linje der den høyre foten strekker seg ut. Den venstre armen er lett bøyd framover og overkroppen utgjør en svak bue, noe som balanserer skulpturen og gjør at komposisjonen er i likevekt. De komposisjonelle virkemidlene fremstiller bevegelighetene i skulpturens form, og utgjør dynamiske og harmoniske linjer.

Posituren er ekspressiv og gir ett lett og åpent inntrykk. Skulpturen ser ut som den er i bevegelse. Skulpturens forlengede og fortynnede armer, ben og hals gir ett inntrykk av en lett og grasiøs ballettdanser. Den røffe overflaten skaper ett uttrykk av noe usikkert, mens det naturalistiske ansiktet fremstår som kontrollert. 

Skulpturen er klart figurativ, og har en anatomisk tilstedeværelse uten å være realistisk. 

Fargen på skulpturen er mørk gråsort. Her er det fremskyndet en oksidering i kopperet i bronsen for å skape en mørk kontrast til skulpturen. Ved å male figuren med svovellever og påføre varme vil oksideringen fremskyndes - som gjort på denne skulpturen. Dette gir en fargende effekt og gir skulpturen toner mot blå, grønt eller rødt. Oksideringen har også hensikt i forhold til lys og mørke, og skaper liv til skulpturen. Skulpturen får forskjellig tyngde og fargespill etter hvilken belysning den har. Den står slik til i atriet at den står i sollys når solen står øst/sydøst på himmelen. Når den får sol på seg kommer ansiktet detaljer tydelig frem. Den røffe strukturen gir figuren en mykhet og letthet og skjørtet ser ut som det er laget av florlett stoff. Den ser ut som den er i bevegelse og selve personen kommer frem. Når uterommet ikke har sollys, blir skulpturen svart og selve posituren blir det fremtredende og skulpturen ser mer stilisert og frosset i stillingen, men fremdeles myk i bevegelsen. I tillegg blir veggen bak mørkere slik at kontrasten mot den lyse mursteinen blir tydeligere. Skulpturen har ingen kunstig belysning.

Innholdsanalyse

Nina Sundbye sier selv at hun bruker "... profesjonelle ballettdansere som modell. Jeg setter meg inn i og vil vite alt rundt det jeg vil lage, vil ikke bare få uttrykt en ballerina på tåspiss, men også hva som skjer for at hun skal komme opp på den tåen."