Åpen klang

Åpen klang er et nonfigurativt triptyk malt av den finsk-norske kunstneren Irma Salo Jæger. Triptyket henger i Rikshospitalets automatkantine, avledet fra glassgangen mot nord.

Irma Salo Jæger, Åpen klang, 1994. Foto: Brigitte Stolpmann

Motivbeskrivelse

Maleriene er alle malt i primærfagene rødt, gult og blått. Hovedflaten domineres av det gule, etterfulgt av det røde, deretter blå. Den gule fargen trekkes mot oker, og har mye rødt i seg. De tre maleriene har samme motiv, men er utført med noen forskjeller i farge tonene, og i penselstrøkene. Maleriene er bygd opp av linjer, og flere steder i motivet oppstår det trekantformer. Sentrert i motivet ser vi en avlang trekant.

Øverst, nokså i midten, har vi et blått punkt, som gjenspeiles nede, litt til venstre for seg. I tillegg har alle bildene et blått punkt på sin høyre side. På hver sin side av den gule trekanten i midten er det dominerende røde partier. Motivet blir sentrert i midten, av røde tynne streker, disse strekene er mest tydelig i bilde nummer én og to.

Bilde nummer to og tre er i størst kontrast til hverandre, hva angår penselstrøk. Bilde nummer to har harde og mer bestemte strøk enn de to andre maleriene, mens bilde nummer tre er det av maleriene hvor fargene holder seg mest innenfor strekene. Bilde nummer én er en blanding av de to andre.

Bildene er grafiske, og lineære, stiliserte. De er flate, men har dybde i den røde fargen. De blå partiene gjør at bildene flyter, og at de er dynamiske. Fargene er klare og ekspressive. Den gule fargen er mer dempet enn fargene rødt og blått. Rødfargen er dyp, mens den blå fargen er lett, og lar øynene hvile fra det gule.

Kontekst

Åpen klang inngår i en stor samling kunstverk som er en del av det nye Rikshospitalets satsning på utsmykking. Målet er å skape et miljø hvor pasientene trives og som uttrykker omsorg. ”Tanken er at omgivelsenes karakter spiller en viktig rolle for hvordan man føler seg, for trivsel og velvære.”

I forhold til sine arbeid med utsmykningsoppdrag sier Salo Jæger: ”Jeg vil at min kunst skal tilføre rommet noe, men samtidig understreke og underbygge arkitektens intensjoner.” Hun er opptatt av å skape trivsel, og mener at farger og former kan bidra til å skape omgivelser hvor mennesker kan ha det godt.

Salo Jæger er opptatt av hvordan de stadige skiftningene og bevegelsene i lyset påvirker fargeflatene i bildene hennes.  Verkets plassering på Rikshospitalet kan derfor oppleves noe merkelig. Automatkantinen har dårlig belysning og bildet kommer dessverre ikke helt til sin rett. Til tross for dette har bildet en enorm utstråling og energi, som er med på å lyse opp omgivelsene.

På 80- og 90-tallet hadde Salo Jæger gått bort fra installasjoner og tilbake til komposisjonen hun brukte tidlig på 60-tallet. Hun bruker ikke lenger jordfarger, ei heller er maleriene like lekne som på slutten av 60-tallet. Nå skinner lysende, klare spektralfarger ut fra strengt konstruktive komposisjoner mot oss. ”Åpen klang” er akkurat dette og er et typisk verk fra Salo Jægers virke på 90-tallet.

Tittel

Bildets tittel, Åpen klang, gir assosiasjoner til musikk. Lar man øynene gli over triptyket fra høyre til venstre kan man se for seg en tones utfoldelse. De små forandringene, mellom bildene, i fargenes klarhet og styrke skaper bevegelse. Dette kan oppfattes som tonens forandring i styrke og klarhet. Tonen starter forsiktig i første bilde, kanskje noe utydelig, før den nærmest blandes av sitt eget ekko og ender ut i en klar, tydelig og ren tone i siste bilde. Fargene som glir utenfor formenes grenser fungerer som tonens utfoldelse, klangen. Motivets former kan ses på som tonens mange "sider", dens form.

Bibliografi

Bergersen, Svein H. et al. (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000.

Dæhlin, Erik. Irma Salo Jæger. 1. utg. Oslo: Forlaget Press, 2002.

Ryen, Morten. ¨Den evige jakten på fargens smak¨. Åpent rom, nr. 2 (2009): 23-27.

Rød, Johannes. Kunstneren i Atelieret. 1. utg. Oslo: Gyldendal, 1998.