Studium (med fem figurer)
Innhold
Motivbeskrivelse
https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/images/e/e2/Gyllenhammar_-_Studium_%28fem_fig%29.JPG Skulpturgruppen består av fem barneskikkelser utført i bronse. Barna sitter i en sirkel, og ansiktene deres er vendt mot samme punkt i sirkelen. De er ikledd kjeledresser, og Skulpturen er plassert på granitterassen, og er ikledd kjeledresser samt vanter og støvler. Fire av figurene er identiske, de sitter på huk og ser ut som de er i ferd med å sette seg eller reise seg. Den femte figuren sitter på bakken med bena ut til siden , og armene hengende passivt ned. Klærne til de fire identiske barna er utarbeidet på en mer realistisk måte, og har ett annet uttrykk enn den siste figuren. Den har et grovere og mindre realistisk uttrykk. Alle barnas ansikter er abstraherte.
Formalanalyse
Innholdsanalyse
Kontekstualisering
Charlotte Gyllenhammar arbeider, som mange jevnaldrende kunstnere, innenfor en postmodernistisk stil med utgangspunkt i det selvbiografiske og med en narrativ og figurativ tilnærming.[1] Spenningsfylte og flertydig kunstverk, samt måten hun trekker inn eldre arbeidsmetoder og materialer i de figurative bronseskulpturene[2] er også trekk fra 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet. Resten av kunstnerskapet hennes står i stil med 1990- og 2000-tallet med bruken av video, digital kunst, iscenesatt foto[3] og en blanding av politiske og subjektive fortellinger. Gyllenhammar produserte også en del abstrakt kunst i begynnelsen av sin karriere før hun gradvis gikk over til det figurative og naturalistiske.[4] Bronseskulpturene av barn skiller seg fra det hun pleier å arbeide med i materiale, men skulpturenes klassiske uttrykk og realisme står i stil med nye tendenser innenfor skulpturkunsten de siste årene. Dette kommer til uttrykk hos kunstnere som Frode Mikael Lillesund,[5] med verk som Harald Hårfagre og Kvinnefigur, og Kirsten Kokkin[6] med Adolescence eller Sibling. Vi ser et nytt fokus på håndtverk og mer tradisjonelle måter å arbeide på, hvilket kan være en motreaksjon til postmodernismens fokus på konsept framfor håndtverk og produksjon. Kunstnerskapet hennes gir dermed inntrykk av kontinuitet i forhold til hennes generasjon og hva de arbeidet med, men også dagens kunstscene.
Barnemotiver er noe mange kunstnere har arbeidet med de siste tiårene, som Sally Mann[7], Ron Mueck[8] og Jonathan Hobin[9], og mange har tatt utgangspunkt i det uskyldige og sårbare barnet i møte med voksen tematikk. Hos Gyllenhammar dukker barna først opp i Fruit of love, Pojke, Flicka[10] og kjeledressen kom inn med Betrakteren og Out[11]. Hun utviklet seg fra noe nonfigurativt i Fruit of love til noe svært realistisk med stiliserte innslag som vi ser i studium. Som hos de øvrige nevnte kunstnerne ser vi en dualitet mellom det uskyldige og ubehagelige i arbeidene hennes, og hun har som Jonathan Hobin plassert flere barn i kontekst med terror eller dramatiske hendelser. Hun sier selv at hun bruker barn fordi det er en figur vi konfronteres med, og som forsterker følelsene våre ved å minne oss om våre egne barn eller egen barndom. Hun påstår at barnet er det siste tabu i vår moderne kultur, og at når det kommer til barn setter vi grenser i en ellers grenseløs verden.[12] Det oppstår et rom som åpner opp for våre egne projiseringer, noe som kjennetegner store deler av kunstnerskapet hennes. ’’this important aspect of her work contributes to their ever-present concentrated tension. However, the concentration points us in the direction of a center that we ourselves have to fill with content. Maybe that is what is so uncanny``[13]
==
Referanser
- ↑ UR, ``Mellan konst och kitsch``, video, 31:00-34:00
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 456
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 480-482
- ↑ Högfeldt, ``Ensam ute``, 25
- ↑ Lillesund, ``Skulptur``, 1
- ↑ Blom, ``Kristen Kokkin``, 1
- ↑ Woodward, ``The disturbing photography of Sally Mann``, 1
- ↑ Hauser og Wirth, ``Ron Mueck images``, 1
- ↑ Casey, ``Jonathan Hobin re-creates...``, 1
- ↑ Högfeldt, Einsam ute, 23
- ↑ Högfeldt, Einsam ute, 24
- ↑ UR, ´´Mellan konst och kitsch´´, Video, 13:22
- ↑ Nilsson et al., Charlotte Gyllenhammar, 17
Bibliografi
Bøker:
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.
Jensner, Magnus, Håkon Nilsson, Donna De Salvo, Margareta Zetterström, Charlotte Gyllenhammar, Carlsson Bokförlag. Charlotte Gyllenhammar. 1. Utg. Stockholm: Carlsson Bokförlag, 2004.
Internettlenker:
Blom, Hege. ‘’Kirsten Kokkin’’ Det store norske leksikon. (Februar 2009): 1. https://snl.no/KirstenKokkin (Oppsøkt 10.09.14)
Casey, Brad. ‘’Jonathan Hobin re-creates the world’s most infamous tragedies with children’’ Vice (September 2014): 1. http://www.vice.com/read/jonathan-hobin-recreates-the-worlds-most-infamous-tragedies-with-children (Oppsøkt 08.09.14)
Hauser og Wirth. ‘’Ron Mueck: Images.’’ (September 2014): http://www.hauserwirth.com/artists/images-clips-view///////////////////////////////?artist_id=52&a=ron-mueck&p=29 (Oppsøkt 07.09.14)
Högfeldt, Sandra. ’’Einsam ute: Att placera offentlig skulptur.’’ Linneauniversitetet (September 2014): http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:311320/FULLTEXT01 (Oppsøkt 07.09.14)
Lillesund, Frode Mikael. ’’Skulptur’’. Frode Mikael Lillesund. ( 2014): http://www.frodelillesund.com/skulptur.html (Oppsøkt 10.09.14)
Schult, Tanja og Charlotte Gyllenhammar. ’’UR samtiden – håll minnet levande: mellan konst och kitsch’’ UR Kunskapsbanken. Video. 0:31-0:34. lastet opp 10.2013. http://www.ur.se/Produkter/173692-UR-Samtiden-Hall-minnet-levande-Mellan-konst-och-kitsch (Oppsøkt 03.09.14) 13:22, 31-34 min.
Woodward, Richard. ‘’The disturbing photography of Sally Mann.’’ The New York Times (September 1992): 1. http://www.nytimes.com/1992/09/27/magazine/the-disturbing-photography-of-sally-mann.html (Oppsøkt 08.09.14)
