Arnold Haukeland

Arnold Martin Haukeland (født 28. mars 1920 i Verdal, død 18. juni 1983) blir regnet som en av de viktigste billedhuggere i norsk kunsthistorie og forkjemperen for et abstrakt formspråk. Hans kunstverk pryder hele 32 norske byer og noen av hans mest kjente verk er Air (1962) på Universitet i Oslo, Dynamikk (1963-66) ved Frognerstrada i Oslo, Elementene en fontene til Bærums rådhus i Sandvika (1959-64), Sjøfartsmonumentet i Stavanger og Solskulptur (1970) på Høvikodden i Bærum. 

Haukeland ble født i Verdal i Nord-Trøndelag, men flyttet med familien til Sarpsborg da han var ett år gammel. Etter fullført videregående startet han på elektroingeniørstudier ved Norges tekninske høgskole i Trondheim, men avbrøt senere studiene og begynte på det Det Illegale Kunstakademi i Oslo. Etter suksessen med arbeidet ved domkirken, Håpet, ble han belønnet med et stipend fra Tilsynskomiteen og dro til Paris i 1946 for å studere, og den franske stilen skulle få betydning hans senere verk. Rundt 1950-1960 begynte han å fatte interesse for moderne skulptur. Han dro på flere inspirasjonsreiser til bl.a Danmark, Frankrike, Italia og Hellas og etter dette gikk Haukeland over til et mer abstrakt uttrykk i sine verk, med et arkitektektonisk relieff til Slemmestadgården i Oslo. 

Haukeland hadde mye å si for senere kunstnere som arbeidet med abstrakt kunst og skulptur, spesielt gjelder det de skulpturene der han brukte syrefast stål. I 1961 presenterte Arnold Haukeland sine nyere verker sammen med Jacob Weidemann på Kunstnerens hus i Oslo. Det ble senere sett på som et gjennombrudd for modernismen i Norge.

Les om Arnold Haukelands verk Air