Fra Stalheim

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Christian Dahl, Fra Stalheim, 1842. Nasjonalgalleriet.

Fra Stalheim ble malt av Johan Christian Dahl (1788 - 1857) i 1842, og er et nasjonalromantisk landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland, samt gårdene Stalheim, Brekke og Sivle.[1] Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i Dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo.

Beskrivelse av motivet

Bildet er et panoramabilde, med store åpne sletter, høye fjell og overveldende natur. I forgrunnen kan vi se en kvinne sittende iført en vestlandsbunad som var et karakteristisk trekk innenfor Nasjonalromantikken. Det er et stort bjørketre i forgrunnen, og store truende skyer på himmelen med en regnbue som binder fjellene sammen. I mellomgrunnen ser vi en sti som leder til et lite hus samt to menn ikledd bunad og hest. Motivet er svært typisk for tidsepoken bildet er malt i. Menneskene i bildet er veldig små i forhold til naturen, og sannsynligvis er menneskene malt mindre enn det de ville vært i virkeligheten. Vi legger også merke til en elv som forsvinner innover i bildet. Dahl var kjent for sin oppdeling av bilder; mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn.[2]

Formalanalyse

Kontekst

Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var da i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[3] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være. 

I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen. 

Eksterne lenker

Referanser

  1. Store Norske Leksikon online s.v. "Stalheim"
  2. Danbolt et alii, Johan Christian Dahl 1788-1857, 115
  3. Danbolt. Norsk kunsthistorie, 168.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.

Ormhaug, Knut, Gunnar Danbolt, Jan Askeland og Peter Anker. Johan Christian Dahl 1788-1857: Du Bergens stolthed, Norges Hæder. Bergen. S.N. 1988.

Thorsnæs, Geir. Store Norske Leksikon s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim.