Fraktaler
Innhold
Katalogopplysninger
Verk: Fraktaler, 2011
Kunstner: Bård Breivik
Materiale: Polert, syrefast stål
Størrelse: 655 cm x 590 cm x 40 cm
Plassering: Universitetet i Oslo, Ole-Johan Dahls hus
Eier: Universitetet i Oslo
Motivbeskrivelse
Stålrelieffet Fraktaler ved Ole-Johan Dahls Hus, informatikkbygget, Universitetet i Oslo, er et bestillingsverk fra KORO.[3] Fraktaler er i en serie på fire relieffer, under navnet Ligninger i rustfritt stål. Ligninger i rustfritt stål hadde sitt første oppholdssted på festplassen i Bergen, hvor de fire stålrelieffene sto som en kube, men har siden 2011 stått på Universitetet i Oslo, som er relieffenes mente oppholdssted. Utsmykket etter informatikkbyggets funksjon og innhold.
Fraktaler er 6.65 meter høy, 5.9 meter bred og 0.40 meter dyp. Verket er polert, hamret og sveiset, syrefast stål.[4] Tegnet i Norge, ved hjelp av professorer, masterstudenter og arkitekter, og utformet i Kina.[5] Verket er produsert i tre like store horisontale deler, montert oppå hverandre, uten forsøk på å skjule skjøtene.
Fraktaler er integrert i arkitekturen, betrakteren kan altså ikke gå rundt verket og må derfor forholde seg til verket forfra. Det er ingen betydningsfulle detaljer på andre sider enn forsiden. Verket står konstant ute, der hovedlyskilden er solen. Lyset på det blankpolerte stålet utgjør en speilende overflate.
I Fraktaler ser vi en spiralformet konstruksjon, som utgjør et mønster fra midtpunktet og utover, som en forplantning av bevegelser som stadig beveger seg utover. Eller en kan lese mønsteret fra ytterkanten og innover, som en myk bevegelse som blir trukket i spiraler inn mot et altoppslukende sentrum i stadig mer fortettende bølger.
Det er ikke tilfeldig at Ligninger i stål er serien som har i oppgave å utsmykke informatikkbygget. ”Fraktal” er et begrep hentet fra matematikkens verden. En fraktal er et geometrisk objekt som, i tillegg til å opptre naturlig, konstrueres på data ved hjelp av kodifiseringer og matematiske formler. I naturen finner vi fraktaler i bregner, flere typer kål, i lyn og elver. Prinsippet går ut på at objektets form repeterer seg selv. En bregne har for eksempel en stilk bestående av flere mindre bregner som utgjør bregnens blader. Ser vi på disse bladene (minibregnene), vil vi se at prinsippet fortsetter å gjenta seg. Slik kopierer bregnen seg selv kontinuerlig, og på detaljnivå vil vi se at bregnen gjenspeiler sin helhetlige form. Fraktaler er altså ikke bare et matematisk begrep, men også et fenomen hentet fra naturen.[6]
Kontekst
Fraktaler ble laget på bestilling og er ment for å dekorere det offentlige rom. I forhold til planlegging av selve informatikk-bygget ble det samlet et kunstnerisk råd som besto av en rekke arkitekter, samt representanter fra KORO og UiO. Sammen arbeidet de med et helhetlig utsmyknings-konsept, og KORO inviterte til både åpne og lukkede konkurranser. De seks kunstnerne som ble valgt ut holder seg innenfor sitt eget uttrykk og formspråk og de har alle utgangspunkt i teknologien.[7]
Fraktaler er den eneste i serien som står i direkte kontekst/kontakt med (kultur)natur. Foran skulpturen står opphøyde blomsterbed kledd i stål, plantet med høye gule strå. Benker med tynne spiler av naturfarget treverk står i en klynge bak blomsterbedene. Verket står mellom to grå betongsøyler. Det står sist, eller først i en rekke, ettersom hvor man kommer fra. Til venstre ved verket går en høy betongtrapp opp på et øvre platå. Ved siden av trappen er det flere opphøyde blomsterbed i trappe-struktur (en rullestolrampe) med fiolette, sarte blomster som står i kontrast til et ellers fargeløst miljø, som er preget av stål, betong og en mørk fasade. Selve bygget har en liten utkragning langs hele fasaden som stikker en halv meter ut over verket.
Det er ingen tvil om at det er en konkret relasjon mellom Breiviks kunstverk og prinsippene i informatikkens fagfelt. Breivik har klart å gjengi samspillet mellom det digitale og det organiske i Fraktaler. Kunstverkets relevans gjør at det integreres godt i arkitekturen, ikke bare formmessig, men også innholdsmessig. Som kunstner som arbeider i det offentlige rom møter Breivik utfordringer i forhold til de gitte omgivelsene. Dette kan både virke inspirerende og begrensende for kunstneren og påvirker naturlig nok kunstens utfall. Det er derfor naturlig å ta byrommet i betraktning for å forstå kunstverkets gestalt.
Referanser
- ↑ Kirfel, ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”, s. 28
- ↑ Fauskanger, ”Discokube på Festplassen”, i Bergens Tidende
- ↑ Digitalt museum, ”Fraktal”.
- ↑ Digitalt museum, ”Fraktal”.
- ↑ Dæhlen, Morten, ”Vakre formler blir spektakulær kunst”.
- ↑ Barnsley. Fractals everywhere, s. 2-3
- ↑ http://koro.no/om/koro/
Bibliografi
Digitalt museum. S.v. ”Fraktal”. URL: http://digitaltmuseum.no/011042535230?query=fraktal&pos=0&count=1
Dæhlin, Erik. ”Bård Breivik”. Norsk kunstnerleksikon online. URL: https://nkl.snl.no/Bård_Breivik
Dæhlen, Morten. ”Vakre formler blir spektakulær kunst” Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (juni 2010). URL: http://morten.ifi.uio.no/?p=176
Eikeseth, Unni. ”Fraktaler i naturen.” NRK. Video. 1:44. Lastet opp av NRK Skole Newton. URL: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:19612.
Fauskanger, Kari. ”Discokube på Festplassen”. Bergens Tidende (2010). URL: http://www.bt.no/kultur/Discokube-pa-Festplassen-1777176.html
Kirfel, Christoph. ”Matematikk i Bård Breiviks kunst”. Tangenten årg. 2009, nr. 3 (2009): 28-29. URL: http://www.caspar.no/tangenten/2009/kirfel-breivik.pdf
Sandvik, Frode. ”Kunstneren som logistiker”. NATT&DAG, posørutgaven, Bergen (juni/juli 2014): 5-8. URL: http://issuu.com/nattogdag/docs/natt_dag_bergen_juni_juli_2014
Store norske leksikon online. S.v. ”Fraktal – fysikk, matematikk”. URL: https://snl.no/fraktal%2Ffysikk,_matematikk.
Barnsley, Michael. Topics in Mathematical Modeling. Georgia: Academic press inc, 1988.