Forskjell mellom versjoner av «Å lytte til»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst)
Linje 7: Linje 7:
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 19050-tallet. Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. Kandisnkijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''
+
Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. Kandisnkijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''
  
 
De senere verkene til Salo Jæger bruker geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Der var bruken av primærfarger og rette linjer og avgrensede flater med svart omriss. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny periode med spesielt fokus på fargebruk.  
 
De senere verkene til Salo Jæger bruker geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Der var bruken av primærfarger og rette linjer og avgrensede flater med svart omriss. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny periode med spesielt fokus på fargebruk.  
Linje 23: Linje 23:
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 +
<references />

Revisjonen fra 21. okt. 2021 kl. 13:16

Å lytte til er et maleri av Irma Salo Jæger fra i 1998. Det er malt med olje og tempera på lerret, og måler 162 x 131cm. Bildet befinner seg i Nasjonalmuseet i Oslo.
Irma Salo Jæger, Å lytte, 1998. Olje og tempera på lerret, 162 x 131 cm. Foto: Børre Høstland.

Motivbeskrivelse

Dette er et nonfigurativt verk der hovedinntrykket er vertikale, geometriske former og ekspressive farger i skiftende valører av primærfargene rødt og blått, samt gult. Blått er hovedfargen i motivet, mens de geometriske formene er malt i rødt og gult og ulike blåtoner plassert i midten av maleriet.

Konstruksjonen av maleriet med de strenge geometriske formene, som kan minne om arkitektur, kan oppleves å stå i motsetning til Salo Jægers ønske om å påvirke følelser og sanser gjennom fargebruk - vi må ta vare på fargene, sier hun, og søking etter fargeatmosfære er hennes hovedanliggende.

Kontekst

Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.[1] Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. Kandisnkijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket Å lytte til.

De senere verkene til Salo Jæger bruker geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Der var bruken av primærfarger og rette linjer og avgrensede flater med svart omriss. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny periode med spesielt fokus på fargebruk.

Å lytte til er et eksempel på den typiske kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene avskilt av geometriske former var hoved motivet i de seneste verkene hennes.

Musikalitet

Kunstneren sammenligner måten hun maler på med å spille et strengeinstrument. De riktige strøkene er akkurat som toner spilt riktig.[2]

Tittel

Litteratur

Referanser

  1. Danbolt, Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 434
  2. Drønen, "Fargemesteren", 2017