https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&feed=atom&action=historyÅ lytte til - Revisjonshistorikk2024-03-29T07:15:52ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=17191&oldid=prevBentekm@uio.no: /* Motivbeskrivelse */2021-10-26T10:51:41Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Motivbeskrivelse</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2021 kl. 10:51</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21" >Linje 21:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger er inspirert av Kadinskij, som var opptatt av fargenes musikalitet og samspill, noe man ser igjen ''Å lytte til''.<ref>Rajka, ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene,'' 126</ref> Kunstneren sammenligner måten hun maler på med å spille et strengeinstrument. De riktige strøkene er akkurat som toner spilt riktig.<ref>Drønen, "Fargemesteren", 2017</ref> Man ser tegn av denne <del class="diffchange diffchange-inline">maleprossessen </del>i dette maleriet; de geometriske figurene er komponert på en slik måte at det danner en rytme i bildet. De horisontale linjene, bryter de vertikale og danner en bevegelse som nesten kan oppleves som en melodi som utfolder seg. Selv om strekene og linjene virker tilfeldig plassert, virker de likevel plassert riktig. Maleriet er malt på en slik måte at det kan nesten oppleves som et musikkstykke. ''Å lytte til'' gir asossiasjoner til noe musikalsk. Maleriets vertikale form brytes av de horisontale formene gjør at man får en blanding av harmoni og dynamikk; som når et harmonisk musikkstykke brytes av en uventet tone.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger er inspirert av Kadinskij, som var opptatt av fargenes musikalitet og samspill, noe man ser igjen ''Å lytte til''.<ref>Rajka, ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene,'' 126</ref> Kunstneren sammenligner måten hun maler på med å spille et strengeinstrument. De riktige strøkene er akkurat som toner spilt riktig.<ref>Drønen, "Fargemesteren", 2017</ref> Man ser tegn av denne <ins class="diffchange diffchange-inline">maleprosessen </ins>i dette maleriet; de geometriske figurene er komponert på en slik måte at det danner en rytme i bildet. De horisontale linjene, bryter de vertikale og danner en bevegelse som nesten kan oppleves som en melodi som utfolder seg. Selv om strekene og linjene virker tilfeldig plassert, virker de likevel plassert riktig. Maleriet er malt på en slik måte at det kan nesten oppleves som et musikkstykke. ''Å lytte til'' gir asossiasjoner til noe musikalsk. Maleriets vertikale form brytes av de horisontale formene <ins class="diffchange diffchange-inline">og </ins>gjør at man får en blanding av harmoni og dynamikk; som når et harmonisk musikkstykke brytes av en uventet tone.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Tittel ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Tittel ===</div></td></tr>
</table>Bentekm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=17007&oldid=prevEmilyom@uio.no: /* Musikalitet */2021-10-25T15:26:05Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Musikalitet</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 15:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21" >Linje 21:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger er inspirert av Kadinskij, som var opptatt av fargenes musikalitet og samspill, noe man ser igjen ''Å lytte til''.<ref>Rajka, ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene,'' 126</ref> Kunstneren sammenligner måten hun maler på med å spille et strengeinstrument. De riktige strøkene er akkurat som toner spilt riktig.<ref>Drønen, "Fargemesteren", 2017</ref> Man ser tegn av denne maleprossessen i dette maleriet; de geometriske figurene er komponert på en slik måte at det danner en rytme i bildet. De horisontale linjene, bryter de vertikale og danner en bevegelse som nesten kan oppleves som en melodi som utfolder seg. Selv om strekene og linjene virker tilfeldig plassert, virker de likevel plassert riktig. Maleriet er malt på en slik måte at det kan nesten oppleves som et musikkstykke.''Å lytte til'' gir asossiasjoner til noe musikalsk. Maleriets vertikale form brytes av de horisontale formene gjør at man får en blanding av harmoni og dynamikk; som når et harmonisk musikkstykke brytes av en uventet tone.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger er inspirert av Kadinskij, som var opptatt av fargenes musikalitet og samspill, noe man ser igjen ''Å lytte til''.<ref>Rajka, ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene,'' 126</ref> Kunstneren sammenligner måten hun maler på med å spille et strengeinstrument. De riktige strøkene er akkurat som toner spilt riktig.<ref>Drønen, "Fargemesteren", 2017</ref> Man ser tegn av denne maleprossessen i dette maleriet; de geometriske figurene er komponert på en slik måte at det danner en rytme i bildet. De horisontale linjene, bryter de vertikale og danner en bevegelse som nesten kan oppleves som en melodi som utfolder seg. Selv om strekene og linjene virker tilfeldig plassert, virker de likevel plassert riktig. Maleriet er malt på en slik måte at det kan nesten oppleves som et musikkstykke. ''Å lytte til'' gir asossiasjoner til noe musikalsk. Maleriets vertikale form brytes av de horisontale formene gjør at man får en blanding av harmoni og dynamikk; som når et harmonisk musikkstykke brytes av en uventet tone.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Tittel ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Tittel ===</div></td></tr>
</table>Emilyom@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16976&oldid=prevEmmajli@uio.no: /* Litteratur */2021-10-25T14:05:51Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteratur</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 14:05</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l34" >Linje 34:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 34:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lem, Gunn Hild. "Piet Mondrian" ''Store Norske leksikon.'' (6. juni 2018). Oppsøt 13. oktober 2021 fra https://snl.no/Piet_Mondrian</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lem, Gunn Hild. "Piet Mondrian" ''Store Norske leksikon.'' (6. juni 2018). Oppsøt 13. oktober 2021 fra https://snl.no/Piet_Mondrian</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Newall, Diana; Pooke, Grant. ''Art History – the basics.'' London: Routledge, 2021.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Rajka, Susanne. ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst I 1960-årene.'' Oslo:HiO-rapport nr. 1, 2006.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Rajka, Susanne. ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst I 1960-årene.'' Oslo:HiO-rapport nr. 1, 2006.</div></td></tr>
</table>Emmajli@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16975&oldid=prevEmmajli@uio.no: /* Litteratur */2021-10-25T14:04:40Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteratur</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 14:04</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l32" >Linje 32:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 32:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dæhlin, Erik. Irma Salo Jæger. Oslo: Forlaget Press, 2002</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dæhlin, Erik. Irma Salo Jæger. Oslo: Forlaget Press, 2002</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Lem, Gunn Hild. "Piet Mondrian" ''Store Norske leksikon.'' (6. juni 2018). Oppsøt 13. oktober 2021 fra https://snl.no/Piet_Mondrian</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Rajka, Susanne. ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst I 1960-årene.'' Oslo:HiO-rapport nr. 1, 2006.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Rajka, Susanne. ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst I 1960-årene.'' Oslo:HiO-rapport nr. 1, 2006.</div></td></tr>
</table>Emmajli@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16973&oldid=prevEmmajli@uio.no: /* Kontekst */2021-10-25T14:01:19Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 14:01</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14" >Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. Kandinskijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. <ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Newall og Pooke, ''Art History – the basics,'' 40-41</ref></ins>Kandinskijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Rajka, ''Eksperimentelle tendenser i norsk billedkunst i 1960-årene,'' 126-127</ref></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I de senere arbeidene til Salo Jæger bruker hun geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Bruk av primærfarger, rette linjer og avgrensede flater med svart omriss karakteriserer neoplastisismen. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny fase med spesielt fokus på fargebruk.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I de senere arbeidene til Salo Jæger bruker hun geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Bruk av primærfarger, rette linjer og avgrensede flater med svart omriss karakteriserer neoplastisismen.<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Lem, “Piet Mondrian», ''Store norske leksikon.''</ref> </ins>Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner.<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Ugelstad, ''Irma Salo Jæger, 82.''</ref> </ins>Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny fase med spesielt fokus på fargebruk.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et typisk eksempel på kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene adskilt av geometriske former er hovedmotivet i de seneste verkene hennes.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et typisk eksempel på kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene adskilt av geometriske former er hovedmotivet i de seneste verkene hennes.  </div></td></tr>
</table>Emmajli@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16952&oldid=prevBentekm@uio.no: /* Motivbeskrivelse */2021-10-25T12:55:12Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Motivbeskrivelse</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 12:55</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4" >Linje 4:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et nonfigurativt verk som domineres av vertikale, geometriske former og ekspressive farger i skiftende valører av primærfargene rødt og blått, samt gult, med blå som hovedfarge i motivet. Maleriet består av to røde vertikale rektangler, et gult vertikalt rektangel og et smalt gult vertikalt felt. I tillegg en blå geometrisk form bestående av et trapes på et rektangel. Et rektangel med en blanding av rødt og blått til høyre skiller seg ut fra de klare fargene ellers. De fargemettede formene varierer i bredde og fargene opptrer i ujevne intervaller. Rektanglene er omrisset av tynne, mørke streker. Avbrutte, tynne skisseaktige streker løper horisontalt flere steder i billedflaten. En tynn, hvit linje danner midtakse i bildet vertikalt, skaper symmetri og bidrar til harmoni i bildet.             </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et nonfigurativt verk som domineres av vertikale, geometriske former og ekspressive farger i skiftende valører av primærfargene rødt og blått, samt gult, med blå som hovedfarge i motivet. Maleriet består av to røde vertikale rektangler, et gult vertikalt rektangel og et smalt gult vertikalt felt. I tillegg en blå geometrisk form bestående av et trapes på et rektangel. Et rektangel med en blanding av rødt og blått til høyre skiller seg ut fra de klare fargene ellers. De fargemettede formene varierer i bredde og fargene opptrer i ujevne intervaller. Rektanglene er omrisset av tynne, mørke streker. Avbrutte, tynne skisseaktige streker løper horisontalt flere steder i billedflaten. En tynn, hvit linje danner midtakse i bildet vertikalt, skaper symmetri og bidrar til harmoni i bildet.             </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Maleriet fremstår innrammet av et blått rektangel på venstre side og i over- og underkant av motivet, mens det på høyre side avgrenses av et rødt rektangel. De blå horisontale panelene kan gi en illusjon om en fortsettelse utover rammen til høyre og at de vertikale geometriske formene imellom gjentar seg. Kunstneren lager ikke en plan eller skisse i forkant av et nytt arbeid på lerretet, men bestemmer kun forholdet mellom høyde og bredde<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger (Oslo: Forlaget Press, 2002), 84</ref>. Salo Jæger sier hun fornemmer når tilsynelatende tilfeldig plasserte malestrøk og linjer i maleprosessen, som den gule flekken i det blå trapeset, blir riktig <del class="diffchange diffchange-inline">(</del>Drønen<del class="diffchange diffchange-inline">)</del>.           </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Maleriet fremstår innrammet av et blått rektangel på venstre side og i over- og underkant av motivet, mens det på høyre side avgrenses av et rødt rektangel. De blå horisontale panelene kan gi en illusjon om en fortsettelse utover rammen til høyre og at de vertikale geometriske formene imellom gjentar seg. Kunstneren lager ikke en plan eller skisse i forkant av et nytt arbeid på lerretet, men bestemmer kun forholdet mellom høyde og bredde<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger (Oslo: Forlaget Press, 2002), 84</ref>. Salo Jæger sier hun fornemmer når tilsynelatende tilfeldig plasserte malestrøk og linjer i maleprosessen, som den gule flekken i det blå trapeset, blir riktig<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref></ins>Drønen<ins class="diffchange diffchange-inline">, "Fargemesteren", 2017</ref></ins>.           </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Fargebruk ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Fargebruk ===</div></td></tr>
</table>Bentekm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16682&oldid=prevBentekm@uio.no: /* Motivbeskrivelse */2021-10-24T14:38:27Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Motivbeskrivelse</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 14:38</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2" >Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et nonfigurativt verk som domineres av vertikale, geometriske former og ekspressive farger i skiftende valører av primærfargene rødt og blått, samt gult, med blå som hovedfarge i motivet. Maleriet består av to røde vertikale rektangler, et gult vertikalt rektangel og et smalt gult vertikalt felt. I tillegg en blå geometrisk form bestående av et trapes <del class="diffchange diffchange-inline">stikkende ut fra </del>et rektangel. Et rektangel med en blanding av rødt og blått til høyre skiller seg ut fra de klare fargene ellers. De fargemettede formene varierer i bredde og fargene opptrer i ujevne intervaller. Rektanglene er omrisset av tynne, mørke streker. Avbrutte, tynne skisseaktige streker løper horisontalt flere steder i billedflaten. En tynn, hvit linje danner midtakse i bildet vertikalt, skaper symmetri og bidrar til harmoni i bildet.             </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et nonfigurativt verk som domineres av vertikale, geometriske former og ekspressive farger i skiftende valører av primærfargene rødt og blått, samt gult, med blå som hovedfarge i motivet. Maleriet består av to røde vertikale rektangler, et gult vertikalt rektangel og et smalt gult vertikalt felt. I tillegg en blå geometrisk form bestående av et trapes <ins class="diffchange diffchange-inline">på </ins>et rektangel. Et rektangel med en blanding av rødt og blått til høyre skiller seg ut fra de klare fargene ellers. De fargemettede formene varierer i bredde og fargene opptrer i ujevne intervaller. Rektanglene er omrisset av tynne, mørke streker. Avbrutte, tynne skisseaktige streker løper horisontalt flere steder i billedflaten. En tynn, hvit linje danner midtakse i bildet vertikalt, skaper symmetri og bidrar til harmoni i bildet.             </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Maleriet fremstår innrammet av et blått rektangel på venstre side og i over- og underkant av motivet, mens det på høyre side avgrenses av et rødt rektangel. De blå horisontale panelene kan gi en illusjon om en fortsettelse utover rammen til høyre og at de vertikale geometriske formene imellom gjentar seg. Kunstneren lager ikke en plan eller skisse i forkant av et nytt arbeid på lerretet, men bestemmer kun forholdet mellom høyde og bredde<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger (Oslo: Forlaget Press, 2002), 84</ref>. Salo Jæger sier hun fornemmer når tilsynelatende tilfeldig plasserte malestrøk og linjer i maleprosessen, som den gule flekken i det blå trapeset, blir riktig (Drønen).           </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Maleriet fremstår innrammet av et blått rektangel på venstre side og i over- og underkant av motivet, mens det på høyre side avgrenses av et rødt rektangel. De blå horisontale panelene kan gi en illusjon om en fortsettelse utover rammen til høyre og at de vertikale geometriske formene imellom gjentar seg. Kunstneren lager ikke en plan eller skisse i forkant av et nytt arbeid på lerretet, men bestemmer kun forholdet mellom høyde og bredde<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger (Oslo: Forlaget Press, 2002), 84</ref>. Salo Jæger sier hun fornemmer når tilsynelatende tilfeldig plasserte malestrøk og linjer i maleprosessen, som den gule flekken i det blå trapeset, blir riktig (Drønen).           </div></td></tr>
</table>Bentekm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16681&oldid=prevBentekm@uio.no: /* Kontekst */2021-10-24T14:33:33Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 14:33</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16" >Linje 16:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. Kandinskijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. Kandinskijs fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">De </del>senere <del class="diffchange diffchange-inline">verkene </del>til Salo Jæger bruker geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. <del class="diffchange diffchange-inline">Der var bruken </del>av primærfarger <del class="diffchange diffchange-inline">og </del>rette linjer og avgrensede flater med svart omriss. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny fase med spesielt fokus på fargebruk.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">I de </ins>senere <ins class="diffchange diffchange-inline">arbeidene </ins>til Salo Jæger bruker <ins class="diffchange diffchange-inline">hun </ins>geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. <ins class="diffchange diffchange-inline">Bruk </ins>av primærfarger<ins class="diffchange diffchange-inline">, </ins>rette linjer og avgrensede flater med svart omriss <ins class="diffchange diffchange-inline">karakteriserer neoplastisismen</ins>. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny fase med spesielt fokus på fargebruk.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et eksempel på <del class="diffchange diffchange-inline">den typiske </del>kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene <del class="diffchange diffchange-inline">avskilt </del>av geometriske former er hovedmotivet i de seneste verkene hennes.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et <ins class="diffchange diffchange-inline">typisk </ins>eksempel på kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene <ins class="diffchange diffchange-inline">adskilt </ins>av geometriske former er hovedmotivet i de seneste verkene hennes.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td></tr>
</table>Bentekm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16680&oldid=prevBentekm@uio.no: /* Fargebruk */2021-10-24T14:28:25Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Fargebruk</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 14:28</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11" >Linje 11:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De klare spektralfargene vi ser i ''Å lytte til'' er typisk for Salo Jægers kunst. Det viktigste for henne er å skape en fargeatmosfære<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger (Oslo: Forlaget Press, 2002), 84</ref>. Dette ser vi reflektert i ''Å lytte til''. Maleriet, som mangler perspektivlinjer i en tradisjonell forstand, har likevel en følelse av romlighet ved seg. Framfor å skape dybde ved hjelp av perspektiv og skygge, oppnås dette gjennom overlappingsteknikk og kontrasterende farger.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De klare spektralfargene vi ser i ''Å lytte til'' er typisk for Salo Jægers kunst. Det viktigste for henne er å skape en fargeatmosfære<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger (Oslo: Forlaget Press, 2002), 84</ref>. Dette ser vi reflektert i ''Å lytte til''. Maleriet, som mangler perspektivlinjer i en tradisjonell forstand, har likevel en følelse av romlighet ved seg. Framfor å skape dybde ved hjelp av perspektiv og skygge, oppnås dette gjennom overlappingsteknikk og kontrasterende farger.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I dette maleriet, som mange andre, har hun brukt olje og tempera. Salo Jæger fortrekker olje og tempera på grunn av materialenes lysbrytende kvaliteter. De tradisjonelle bindemidlene gir en helt egen <del class="diffchange diffchange-inline">fargeutsråling</del>, mener hun<ref>Ugelstad, Irma Salo Jæger (Høvikodden: Henie Onstad Kunstsenter, 2017), 31</ref>.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I dette maleriet, som mange andre, har hun brukt olje og tempera. Salo Jæger fortrekker olje og tempera på grunn av materialenes lysbrytende kvaliteter. De tradisjonelle bindemidlene gir en helt egen <ins class="diffchange diffchange-inline">fargeutstråling</ins>, mener hun<ref>Ugelstad, Irma Salo Jæger (Høvikodden: Henie Onstad Kunstsenter, 2017), 31</ref>.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst ==</div></td></tr>
</table>Bentekm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=%C3%85_lytte_til&diff=16679&oldid=prevBentekm@uio.no: /* Kontekst */2021-10-24T14:27:44Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kontekst</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 14:27</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14" >Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kontekst ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. <del class="diffchange diffchange-inline">Kandisnkijs </del>fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Irma Salo Jæger maler nonfigurativ, abstrakt kunst og begynte sin karriere i slutten av 1950-tallet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie - Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 434</ref> Abstrakt kunst hadde sin opprinnelse i starten av 1900-tallet med kunstneren Vassilij Kadinskij. <ins class="diffchange diffchange-inline">Kandinskijs </ins>fargeteori går i hovedsak ut på at ulike farger får frem ulike stemninger og følelsesuttrykk, noe man ser er viktig for Salo Jæger. Han var også opptatt av fargenes musikalitet og hvordan fargene spiller på hverandre. Dette har en påvirkning på verket ''Å lytte til.''</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De senere verkene til Salo Jæger bruker geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Der var bruken av primærfarger og rette linjer og avgrensede flater med svart omriss. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny <del class="diffchange diffchange-inline">periode </del>med spesielt fokus på fargebruk.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De senere verkene til Salo Jæger bruker geometriske former som minner om Piet Mondrian og neoplastisismen. Der var bruken av primærfarger og rette linjer og avgrensede flater med svart omriss. Midten av 1900-tallet var preget av en rask teknologisk utvikling og dette påvirket også kunsten på denne tiden. Derfor begynte Salo Jæger å eksperimentere med kinetisk kunst og installasjoner. Etter denne perioden gjenopptar hun malerkunsten og starter en ny <ins class="diffchange diffchange-inline">fase </ins>med spesielt fokus på fargebruk.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et eksempel på den typiske kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene avskilt av geometriske former <del class="diffchange diffchange-inline">var </del>hovedmotivet i de seneste verkene hennes.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Å lytte til'' er et eksempel på den typiske kunsten til Salo Jæger på 1990-tallet. Man ser et tydelig skille mellom de ulike fasene i den kunstneriske karrieren hennes. De klare primærfargene avskilt av geometriske former <ins class="diffchange diffchange-inline">er </ins>hovedmotivet i de seneste verkene hennes.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Musikalitet ==</div></td></tr>
</table>Bentekm@uio.no