Forskjell mellom versjoner av «Åpen klang»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Tittel)
(Motivbeskrivelse)
 
(12 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Opplysninger om [[Irma Salo Jæger|Irma Salo Jægers]] verk ''Åpen klang'' kommer i løpet av høsten 2012.  
+
''Åpen klang'' er et nonfigurativt triptyk malt av den finsk-norske kunstneren [[Irma Salo Jæger|Irma Salo Jæger]] i 1994. Hver del av triptyket måler 88 x 116 cm, som gir et samlet mål på 88 x 348 cm. Triptyket henger i Rikshospitalets automatkantine, i området ved glassgangen mot sør.  
  
[[Image:2012 høst irmasalojægeråpenklang.jpg|thumb|center|600px|Irma Salo Jæger, Åpen klang, 1994. Foto: Brigitte Stolpmann]]  
+
[[Image:2012 høst irmasalojægeråpenklang.jpg|thumb|center|600px|Irma Salo Jæger, ''Åpen klang'', 1994. Foto: Brigitte Stolpmann]]  
  
 
<br>  
 
<br>  
  
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==
 +
 +
''Åpen Klang'' er et nonfigurativt maleri preget av strenge geometriske former som blir gjentatt gjennom de tre delene av triptyket. Maleriene er alle malt i primærfagene rødt, gult og blått. To parallelle linjer løper langs komposisjonens nedre del, samtidig som en rekke diagonaler stykker flaten opp i mangekanter av varierende størrelse. Hovedfargen i bildet er det gule, som omringer geometriske former i rødt og blått. I sentrum av hvert bilde strekker en gul trekant seg oppover og rammes inn av de røde formene. Den røde formen på høyre side er en omvendt trekant som støttes opp av en mindre, gul trekant. Dette skaper balanse i bildet. <br>
 +
 +
Selv om de tre maleriene har samme motiv, har Salo Jæger utført dem med noen forskjeller i fargetonene, og i penselstrøkene.&nbsp; Samtidig som det ligger en streng geometri som grunnstruktur, oppløser hun enkelte av de formene hun har tegnet opp. Gjennom fargesetting fremheves de formene som har oppstått naturlig i skjæringspunktene mellom de opptegnede formene. På samme måte oppløses de strenge formene ved at malingen sniker seg utenfor konturlinjene og skaper uklare overganger. Det blå i hvert bilde er ulikt, men plassert på noenlunde samme sted. Noen steder i bildet glir fargene over i hverandre og flyter ut over de gitte formgrensene, dette skaper bevegelse.
 +
 +
Penselstrøkene gir størst kontrast mellom bilde nummer to og tre. Bilde nummer to har harde og mer bestemte strøk enn de to andre maleriene. Bilde nummer tre derimot, er det av maleriene hvor fargene holder seg mest innenfor de geometriske formene. Bilde nummer én er en blanding av de to andre. Bildene er grafiske og lineære. De domineres av flaten, men den rød fargen er med på å skape en slags dybde, siden rødt står ut i forhold til blått som trekker seg tilbake. Fargene er klare og ekspressive.
  
 
== Kontekst  ==
 
== Kontekst  ==
  
Åpen klang inngår i en stor samling kunstverk som er en del av det nye Rikshospitalets satsning på utsmykking. Målet er å skape et miljø hvor pasientene trives og som uttrykker omsorg. ”Tanken er at omgivelsenes karakter spiller en viktig rolle for hvordan man føler seg, for trivsel og velvære.”<ref>Bergersen, Rikets kunst, 7-8</ref> <br>  
+
''Åpen klang'' inngår i en stor samling kunstverk som er en del av det nye Rikshospitalets satsning på utsmykking. Målet er å skape et miljø hvor pasientene trives og som uttrykker omsorg. ”Tanken er at omgivelsenes karakter spiller en viktig rolle for hvordan man føler seg, for trivsel og velvære.”<ref>Bergersen, Rikets kunst, 7-8</ref>  
  
 
I forhold til sine arbeid med utsmykningsoppdrag sier Salo Jæger: ”Jeg vil at min kunst skal tilføre rommet noe, men samtidig understreke og underbygge arkitektens intensjoner.” Hun er opptatt av å skape trivsel, og mener at farger og former kan bidra til å skape omgivelser hvor mennesker kan ha det godt.<ref>Ryen, Den evige jakten på fargenes smak, 27</ref>  
 
I forhold til sine arbeid med utsmykningsoppdrag sier Salo Jæger: ”Jeg vil at min kunst skal tilføre rommet noe, men samtidig understreke og underbygge arkitektens intensjoner.” Hun er opptatt av å skape trivsel, og mener at farger og former kan bidra til å skape omgivelser hvor mennesker kan ha det godt.<ref>Ryen, Den evige jakten på fargenes smak, 27</ref>  
Linje 15: Linje 21:
 
Salo Jæger er opptatt av hvordan de stadige skiftningene og bevegelsene i lyset påvirker fargeflatene i bildene hennes.<ref>Rød, Kunstneren i atelieret, 56-57</ref>&nbsp; Verkets plassering på Rikshospitalet kan derfor oppleves noe merkelig. Automatkantinen har dårlig belysning og bildet kommer dessverre ikke helt til sin rett. Til tross for dette har bildet en enorm utstråling og energi, som er med på å lyse opp omgivelsene.  
 
Salo Jæger er opptatt av hvordan de stadige skiftningene og bevegelsene i lyset påvirker fargeflatene i bildene hennes.<ref>Rød, Kunstneren i atelieret, 56-57</ref>&nbsp; Verkets plassering på Rikshospitalet kan derfor oppleves noe merkelig. Automatkantinen har dårlig belysning og bildet kommer dessverre ikke helt til sin rett. Til tross for dette har bildet en enorm utstråling og energi, som er med på å lyse opp omgivelsene.  
  
80- og 90-tallet hadde Salo Jæger gått bort fra installasjoner og tilbake til komposisjonen hun brukte tidlig på 60-tallet. Hun bruker ikke lenger jordfarger, ei heller er maleriene like lekne som på slutten av 60-tallet. Nå skinner lysende, klare spektralfarger ut fra strengt konstruktive komposisjoner mot oss. ”Åpen klang” er akkurat dette og er et typisk verk fra Salo Jægers virke på 90-tallet.<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger, 80.</ref><br>
+
1980- og 90-tallet hadde Salo Jæger gått bort fra installasjoner og tilbake til komposisjonen hun brukte tidlig på 1960-tallet. Hun bruker ikke lenger jordfarger, ei heller er maleriene like lekne som på slutten av samme tiår. Nå skinner lysende, klare spektralfarger ut fra strengt konstruktive komposisjoner mot oss. ''Åpen klang'' er akkurat dette og er et typisk verk fra Salo Jægers virke på 1990-tallet.<ref>Dæhlin, Irma Salo Jæger, 80.</ref><br>  
  
 
== Tittel  ==
 
== Tittel  ==
  
Av bildets tittel, Åpen klang, gir assosiasjoner til musikk. Lar man øynene gli over triptyket fra høyre til venstre kan man se for seg en tones utfoldelse. De små forandringene, mellom bildene, i fargenes klarhet og styrke skaper bevegelse. Dette kan oppfattes som tonens forandring i styrke og klarhet. Tonen starter forsiktig i første bilde, kanskje noe utydelig, før den nærmest blandes av sitt eget ekko og ender ut i en klar, tydelig og ren tone i siste bilde. Fargene som glir utenfor formenes grenser fungerer som tonens utfoldelse, klangen. Motivets former kan ses på som tonens mange "sider", dens form. <br>
+
Bildets tittel, ''Åpen klang'', gir assosiasjoner til musikk. Lar man øynene gli over triptyket fra høyre til venstre kan man se for seg tonenes utfoldelse. De små forandringene, mellom bildene, i fargenes klarhet og styrke skaper bevegelse. Dette kan oppfattes som tonens forandring i styrke og klarhet. Tonen starter forsiktig i første bilde, kanskje noe utydelig, før den nærmest blandes av sitt eget ekko og ender ut i en klar, tydelig og ren tone i siste bilde. Fargene som glir utenfor formenes grenser fungerer som tonens utfoldelse, klangen. Motivets former kan ses på som tonens mange "sider", dens form. <br>  
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
Linje 29: Linje 35:
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==
  
Bergersen, Svein H. et al. (red.). ''Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet''. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000. <br>
+
Bergersen, Svein H. et al. (red.). ''Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet''. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000.
  
Dæhlin, Erik. ''Irma Salo Jæger.&nbsp;''1. utg. Oslo: Forlaget Press, 2002.<br>
+
Dæhlin, Erik. ''Irma Salo Jæger.&nbsp;''1. utg. Oslo: Forlaget Press, 2002.  
  
 
Ryen, Morten. ¨Den evige jakten på fargens smak¨. ''Åpent rom'', nr. 2 (2009): 23-27.  
 
Ryen, Morten. ¨Den evige jakten på fargens smak¨. ''Åpent rom'', nr. 2 (2009): 23-27.  
  
Rød, Johannes. ''Kunstneren i Atelieret''. 1. utg. Oslo: Gyldendal, 1998.<br><br>
+
Rød, Johannes. ''Kunstneren i Atelieret''. 1. utg. Oslo: Gyldendal, 1998.<br><br>  
  
 
== Eksterne lenker  ==
 
== Eksterne lenker  ==
  
[[Category:Maleri]] [[Category:Rikshospitalet]] [[Category:Glassgaten_mot_sør]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
+
[[Category:Maleri]]  
 +
[[Category:Rikshospitalet]]  
 +
[[Category:Glassgaten_mot_sør]]  
 +
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 13. jan. 2017 kl. 10:53

Åpen klang er et nonfigurativt triptyk malt av den finsk-norske kunstneren Irma Salo Jæger i 1994. Hver del av triptyket måler 88 x 116 cm, som gir et samlet mål på 88 x 348 cm. Triptyket henger i Rikshospitalets automatkantine, i området ved glassgangen mot sør.

Irma Salo Jæger, Åpen klang, 1994. Foto: Brigitte Stolpmann


Motivbeskrivelse

Åpen Klang er et nonfigurativt maleri preget av strenge geometriske former som blir gjentatt gjennom de tre delene av triptyket. Maleriene er alle malt i primærfagene rødt, gult og blått. To parallelle linjer løper langs komposisjonens nedre del, samtidig som en rekke diagonaler stykker flaten opp i mangekanter av varierende størrelse. Hovedfargen i bildet er det gule, som omringer geometriske former i rødt og blått. I sentrum av hvert bilde strekker en gul trekant seg oppover og rammes inn av de røde formene. Den røde formen på høyre side er en omvendt trekant som støttes opp av en mindre, gul trekant. Dette skaper balanse i bildet.

Selv om de tre maleriene har samme motiv, har Salo Jæger utført dem med noen forskjeller i fargetonene, og i penselstrøkene.  Samtidig som det ligger en streng geometri som grunnstruktur, oppløser hun enkelte av de formene hun har tegnet opp. Gjennom fargesetting fremheves de formene som har oppstått naturlig i skjæringspunktene mellom de opptegnede formene. På samme måte oppløses de strenge formene ved at malingen sniker seg utenfor konturlinjene og skaper uklare overganger. Det blå i hvert bilde er ulikt, men plassert på noenlunde samme sted. Noen steder i bildet glir fargene over i hverandre og flyter ut over de gitte formgrensene, dette skaper bevegelse.

Penselstrøkene gir størst kontrast mellom bilde nummer to og tre. Bilde nummer to har harde og mer bestemte strøk enn de to andre maleriene. Bilde nummer tre derimot, er det av maleriene hvor fargene holder seg mest innenfor de geometriske formene. Bilde nummer én er en blanding av de to andre. Bildene er grafiske og lineære. De domineres av flaten, men den rød fargen er med på å skape en slags dybde, siden rødt står ut i forhold til blått som trekker seg tilbake. Fargene er klare og ekspressive.

Kontekst

Åpen klang inngår i en stor samling kunstverk som er en del av det nye Rikshospitalets satsning på utsmykking. Målet er å skape et miljø hvor pasientene trives og som uttrykker omsorg. ”Tanken er at omgivelsenes karakter spiller en viktig rolle for hvordan man føler seg, for trivsel og velvære.”[1]

I forhold til sine arbeid med utsmykningsoppdrag sier Salo Jæger: ”Jeg vil at min kunst skal tilføre rommet noe, men samtidig understreke og underbygge arkitektens intensjoner.” Hun er opptatt av å skape trivsel, og mener at farger og former kan bidra til å skape omgivelser hvor mennesker kan ha det godt.[2]

Salo Jæger er opptatt av hvordan de stadige skiftningene og bevegelsene i lyset påvirker fargeflatene i bildene hennes.[3]  Verkets plassering på Rikshospitalet kan derfor oppleves noe merkelig. Automatkantinen har dårlig belysning og bildet kommer dessverre ikke helt til sin rett. Til tross for dette har bildet en enorm utstråling og energi, som er med på å lyse opp omgivelsene.

På 1980- og 90-tallet hadde Salo Jæger gått bort fra installasjoner og tilbake til komposisjonen hun brukte tidlig på 1960-tallet. Hun bruker ikke lenger jordfarger, ei heller er maleriene like lekne som på slutten av samme tiår. Nå skinner lysende, klare spektralfarger ut fra strengt konstruktive komposisjoner mot oss. Åpen klang er akkurat dette og er et typisk verk fra Salo Jægers virke på 1990-tallet.[4]

Tittel

Bildets tittel, Åpen klang, gir assosiasjoner til musikk. Lar man øynene gli over triptyket fra høyre til venstre kan man se for seg tonenes utfoldelse. De små forandringene, mellom bildene, i fargenes klarhet og styrke skaper bevegelse. Dette kan oppfattes som tonens forandring i styrke og klarhet. Tonen starter forsiktig i første bilde, kanskje noe utydelig, før den nærmest blandes av sitt eget ekko og ender ut i en klar, tydelig og ren tone i siste bilde. Fargene som glir utenfor formenes grenser fungerer som tonens utfoldelse, klangen. Motivets former kan ses på som tonens mange "sider", dens form.

Referanser

  1. Bergersen, Rikets kunst, 7-8
  2. Ryen, Den evige jakten på fargenes smak, 27
  3. Rød, Kunstneren i atelieret, 56-57
  4. Dæhlin, Irma Salo Jæger, 80.


Bibliografi

Bergersen, Svein H. et al. (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000.

Dæhlin, Erik. Irma Salo Jæger. 1. utg. Oslo: Forlaget Press, 2002.

Ryen, Morten. ¨Den evige jakten på fargens smak¨. Åpent rom, nr. 2 (2009): 23-27.

Rød, Johannes. Kunstneren i Atelieret. 1. utg. Oslo: Gyldendal, 1998.

Eksterne lenker