Forskjell mellom versjoner av «Aase Texmon Rygh»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Og da er det bare å skrive inn.   
+
<br>
 +
 
 +
norsk billedhugger. Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1944–46 og kunstakademiet i København under Einar Utzon-Frank 1948–49. Hun gjorde i 1950-årene en pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. Hun er dessuten en av de få 50-tallsmodernistene som har holdt fast ved sin ungdoms idealer og utviklet dem mot perfeksjon. Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.<br>
 +
 
 +
<br>
  
Les om Aase Texmon Ryghs verk [[Brudt form]] [[Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|thumb|left|256px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]]  
+
Les om Aase Texmon Ryghs verk Brudt form[[Brudt form|Brudt form]] [[Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|thumb|left|256px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]]  
  
 
Texmon Rygh uttrykker det selv slik i et intervju i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulpturstilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi som en kunstner som "representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest".  
 
Texmon Rygh uttrykker det selv slik i et intervju i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulpturstilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi som en kunstner som "representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest".  
  
<br><br><br>
+
<br><br><br>  
  
<br><br>
+
<br><br>  
  
<br><br>
+
<br><br>  
  
<br>
+
<br>  
  
<br>
+
<br>  
  
<br>
+
<br>  
  
<br>
+
<br>  
  
<br>
+
<br>  
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
  
<references />
+
<references />  
  
<br>
+
<br>  
  
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==
  
<br>
+
<br>  
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]

Revisjonen fra 26. mar. 2012 kl. 21:55


norsk billedhugger. Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1944–46 og kunstakademiet i København under Einar Utzon-Frank 1948–49. Hun gjorde i 1950-årene en pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. Hun er dessuten en av de få 50-tallsmodernistene som har holdt fast ved sin ungdoms idealer og utviklet dem mot perfeksjon. Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.


Les om Aase Texmon Ryghs verk Brudt formBrudt form
Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann

Texmon Rygh uttrykker det selv slik i et intervju i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulpturstilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi som en kunstner som "representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest".













Referanser



Bibliografi