Forskjell mellom versjoner av «Aase Texmon Rygh»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(37 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== ''Brudt form''  ====
+
Les om Aase Texmon Ryghs verk [[Brudt form|Brudt form]] og [[Torso]]
  
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
Aase Texmon Rygh er en norsk billedhugger. Hun ble født i 14.4.1925 i Troms. Hennes foreldre var kjøpmann Johannes Andreas Texmon (1893–1978) og Hjørdis Dahl (1901–63). Hun ble i 21.5.1949 gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924–).  
|-
 
| [[Image:2010-høst-Aase Texmon Rygh.jpg|thumb|center|178px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]]<br>
 
| [[Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|thumb|center|256px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]]<br>
 
|-
 
|
 
[[Image:Fas-syd2008web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt Form / Foto: I. M. Jensen]]
 
  
|
+
Aase flyttet tidlig til Østlandet og studerte 1944–46 ved SHKS, bl.a. under Thorbjørn Alvsåker. Senere fikk hun stipend for studier hos Einar Utzon-Frank på Kunstakademiet i København 1948–49. Hun debuterte på Høstutstillingen 1950 med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk.  
[[Image:Fas-syd2010web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]
 
  
|-
+
Hun gjorde i etterkrigstiden en betydelig pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. På 50-tallet fremmet hun dette kunstsynet gjennom sine arbeider med beskjedne formater. 1952 viste hun 13 slike i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Hennes arbeider var preget av geometrisk, renlinjet abstraksjon, og hun fikk igjen velvillig kritikk. Et par år senere etablerte ekteparet Rygh seg i egen villa med atelier i Oslo, der hun har arbeidet siden. <br>  
|
 
[[Image:Fas-syd2011web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]<br>  
 
  
|
+
Til tross for en viss anerkjennelse tidlig i karrieren stod Texmon Rygh lenge nokså isolert som modernist i det lille, norske billedhuggermiljøet. Etter hvert har hun imidlertid vunnet en bredere anerkjennelse og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001. Hele hennes karriere har vært preget av et høyt aktivitetsnivå, med vel et dusin separatutstillinger, samt over 40 skulpturer i offentlig eie.&nbsp;Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.<br>  
[[Image:Fas-syd2012web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]<br>  
 
  
|}
+
<gallery>
 +
Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|Aase Texmon Rygh, ''Brudt form''.
 +
Image:Torso.jpeg|Aase Texmon Rygh, ''Torso''.
 +
</gallery>
 +
  
<br>
 
  
''Brudt form'' er bare én av Aase Texmon Rygh sine mangfoldige nonfigurative skulpturer. Noe av det hun er mest kjent for, er ''Møbius''-skulpturene fra 1990-tallet, der hun har tatt utgangspunkt i et matematisk paradoks. <ref>http://www.snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning</ref>
+
Texmon Rygh i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”.  
  
Et annet eksempel er ''Brudd'' som hun laget i 2002, som har visse likhetstrekk med ''Brudt form''. Begge skulpturene tar utgangspunkt i to geometriske former som på hver sin måte blir brutt, for å så danne en ny helhetlig komposisjon. Ved å dele dem har hun brutt igjennom de strenge og rette linjene som er assosiert med geometriske figurer for å lage en ny komposisjon, som ikke har den samme hardheten.<ref>http://www.kulturnett.no/moreogromsdal/personer/person.jsp?id=T11286047</ref>
 
  
''Brudt form'' ble opprinnelig laget i forbindelse med en lukket konkurranse i regi av Oslo kommune om utsmykning ved Furuset T-banestasjon i 1981. Med årene ble området endret og skulpturen flyttet. Etter å ha vært oppstilt på ulike steder i Oslo, ble den i 2005 langtidsdeponert hos Universitetet i Oslo.<br>
 
  
''Brudt form'' måler 2,5 x 2,5 meter og er støpt i bronse. Skulpturen kan oppfattes, ved første øyekast, som en kvadratisk form med et sirkulært hull, men nærmere ser en at den kvadratiske formen er brutt slik at det dannes en smal spalte mellom de øvre delene som har blitt dratt fra hverandre. Vår oppfatning av skulpturens form endrer seg alt ettersom hvor vi befinner oss i forholdet til verket. Forfra ser den ut som et statisk kvadrat med et rundt hull, i direkte profil blir den en v-form med kraftige strømninger opp og ut, og i halvprofil vil den bli en innesluttet form.
 
  
Det kraftige materialet og linjene brytes eller myknes der hvor Texmon Rygh har riflet skulpturens kjerne eller sirkulære uthulning, med rette og tette linjer. Dette skaper en skyggevirkning inn i mot sirkelen som er med på å gjøre skulpturens kjerne til et blikkfang og en dynamisk form.
+
== Referanser  ==
  
På samme måte som tidligere plassering på Furuset T-banestasjon, står skulpturen i dag diagonalt på plassen foran det Humanistiske Fakuletet ved Universitetet i Oslo. Her får den selskap av arkitektoniske og massive byggverk rundt seg på den ellers så åpne plassen.
+
<references />  
 
 
Verket ''Brudt form'' er laget av en av landes første kvinnlige mordernistiske billedhuggere. <ref>Martin og Jørgen Rygh, www.rygh.org</ref>Selve begrepet mordernistisk kunst er noe difust. I Mary Actons bok ''How to Look at Mordern Art'' står det formulert slik. ”Modernism is not a precise term: when applied to the visual arts, it can mean a number of things”. <ref>Mary Acton, ''Learning to Look at Modern Art'', 24.</ref>Den modernistiske sjangeren strekker seg fra 1900 fram til 1960 og inkluderer blant annet stiler som kubisme, futuralisme og surrealisme. Felles for disse retningene er deres nye og tradisjonellt eksprimentelle måte å formidle verden på. Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulptustilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi og sin kunst slik: "Brancusi representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest". <ref>''Aftenposten'', 13.11.1952 (sitat fra biografien, Aase Texmon Rygh, 34)</ref><br>
 
 
 
Øivind Storm Bjerke sier i sin første bok om Texmon Rygh at ''Brudt form'' ikke bare forholder seg til formale problemer og prinsipper, men at den blir et meditasjonsobjekt.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992).</ref> De formale virkemidlene og problemene til formen, kan man si er mediteringen Storm Bjerke sikter til. Betrakteren går inn i en meditativ prosess der man stiller spørsmål til formen og dens linjer, form, størrelse og kraft. Hvilke krefter er det Texmon Rygh beskriver?
 
 
 
”Jeg ønsker at det jeg gjør skal ha et lite element av åndsberikelse i seg. Jeg arbeider ikke med ren form. Mitt ønske er å formidle innhold med mitt formsprog og gi tilskueren en trang til fordypelse, noe i slekt med meditasjon.” (''Aftenposten'', 13.4.1990.) <ref>Øivind Storm Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992).</ref>  
 
  
”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. (''Sandefjords Blad'', 1986.)<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992).</ref><br>
+
  
<br>
+
== Bibliografi  ==
  
<br>
+
Aamold, Svein (forfatter). "Aase Texmon Rygh". I ''Store norske leksikon'', http://snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning 12.2.12.
 
 
<references />
 
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]

Revisjonen fra 10. aug. 2017 kl. 14:21

Les om Aase Texmon Ryghs verk Brudt form og Torso

Aase Texmon Rygh er en norsk billedhugger. Hun ble født i 14.4.1925 i Troms. Hennes foreldre var kjøpmann Johannes Andreas Texmon (1893–1978) og Hjørdis Dahl (1901–63). Hun ble i 21.5.1949 gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924–).

Aase flyttet tidlig til Østlandet og studerte 1944–46 ved SHKS, bl.a. under Thorbjørn Alvsåker. Senere fikk hun stipend for studier hos Einar Utzon-Frank på Kunstakademiet i København 1948–49. Hun debuterte på Høstutstillingen 1950 med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk.

Hun gjorde i etterkrigstiden en betydelig pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. På 50-tallet fremmet hun dette kunstsynet gjennom sine arbeider med beskjedne formater. 1952 viste hun 13 slike i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Hennes arbeider var preget av geometrisk, renlinjet abstraksjon, og hun fikk igjen velvillig kritikk. Et par år senere etablerte ekteparet Rygh seg i egen villa med atelier i Oslo, der hun har arbeidet siden.

Til tross for en viss anerkjennelse tidlig i karrieren stod Texmon Rygh lenge nokså isolert som modernist i det lille, norske billedhuggermiljøet. Etter hvert har hun imidlertid vunnet en bredere anerkjennelse og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001. Hele hennes karriere har vært preget av et høyt aktivitetsnivå, med vel et dusin separatutstillinger, samt over 40 skulpturer i offentlig eie. Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.


Texmon Rygh i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”.



Referanser



Bibliografi

Aamold, Svein (forfatter). "Aase Texmon Rygh". I Store norske leksikon, http://snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning 12.2.12.