Forskjell mellom versjoner av «Aase Texmon Rygh»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(15 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== ''Brudt form''  ====
+
Les om Aase Texmon Ryghs verk [[Brudt form|Brudt form]] og [[Torso]]
  
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
Aase Texmon Rygh er en norsk billedhugger. Hun ble født i 14.4.1925 i Troms. Hennes foreldre var kjøpmann Johannes Andreas Texmon (1893–1978) og Hjørdis Dahl (1901–63). Hun ble i 21.5.1949 gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924–).  
|-
 
| [[Image:2010-høst-Aase Texmon Rygh.jpg|thumb|center|178px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]]<br>
 
| [[Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|thumb|center|256px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]]<br>
 
|-
 
|
 
[[Image:Fas-syd2008web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt Form / Foto: I. M. Jensen]]
 
  
|
+
Aase flyttet tidlig til Østlandet og studerte 1944–46 ved SHKS, bl.a. under Thorbjørn Alvsåker. Senere fikk hun stipend for studier hos Einar Utzon-Frank på Kunstakademiet i København 1948–49. Hun debuterte på Høstutstillingen 1950 med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk.  
[[Image:Fas-syd2010web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]
 
  
|-
+
Hun gjorde i etterkrigstiden en betydelig pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. På 50-tallet fremmet hun dette kunstsynet gjennom sine arbeider med beskjedne formater. 1952 viste hun 13 slike i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Hennes arbeider var preget av geometrisk, renlinjet abstraksjon, og hun fikk igjen velvillig kritikk. Et par år senere etablerte ekteparet Rygh seg i egen villa med atelier i Oslo, der hun har arbeidet siden. <br>  
|
 
[[Image:Fas-syd2011web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]<br>  
 
  
|
+
Til tross for en viss anerkjennelse tidlig i karrieren stod Texmon Rygh lenge nokså isolert som modernist i det lille, norske billedhuggermiljøet. Etter hvert har hun imidlertid vunnet en bredere anerkjennelse og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001. Hele hennes karriere har vært preget av et høyt aktivitetsnivå, med vel et dusin separatutstillinger, samt over 40 skulpturer i offentlig eie.&nbsp;Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.<br>  
[[Image:Fas-syd2012web.jpg|thumb|center|250px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]<br>  
 
  
|}
+
<gallery>
 +
Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|Aase Texmon Rygh, ''Brudt form''.
 +
Image:Torso.jpeg|Aase Texmon Rygh, ''Torso''.
 +
</gallery>
 +
  
Brudt form måler 2,5 x 2,5 meter og er støpt i bronse. Første møte med Aase Texmon Ryghs skulptur leder tankene over i geometrien. Materialvalg kombinert med overnevnte størrelse bidrar til forestillingen om tyngde. Det er et kontrasterende forhold mellom nettopp denne tyngden og måten skulpturen fremstår som en naturlig del av rommet på. Den harmoniserer med omgivelsene. Vandrer man rundt skulpturen oppstår idéen om en forskyvning eller en bevegelse.
 
  
Bruddet forsterker skulpturens vesen, det tredimensjonale. Fra baksiden, på vei ut av bygningen blir dette bruddet tydeligere og de geometriske formene ser ut til å være oppløst. Forandringen er tilstedeværende i noe tungt og fast integrert. Ses skulpturen fra en av sidene vil en oppdage at flaten veksler i tykkelse, noe som gjør den strenge formen mer organisk, utforskende og bidrar til balanse. Vår oppfatning av skulpturens form endrer seg alt ettersom hvor vi befinner oss i forholdet til verket.&nbsp;Det kraftige materialet og linjene brytes eller myknes der hvor Texmon Rygh har riflet skulpturens kjerne eller sirkulære uthulning, med rette og tette linjer. Dette skaper en skyggevirkning inn i mot sirkelen som er med på å gjøre skulpturens kjerne til et blikkfang og en dynamisk form.  
+
Texmon Rygh i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”.  
  
Verket ble opprinnelig laget i forbindelse med en lukket konkurranse i regi av Oslo kommune om utsmykning ved Furuset T-banestasjon i 1981. Med årene ble området endret og skulpturen flyttet. Etter å ha vært oppstilt på ulike steder i Oslo, ble den i 2005 langtidsdeponert hos Universitetet i Oslo.&nbsp;Her står skulpturen i dag diagonalt på plassen foran det Humanistiske Fakultet. Den en av Aase Texmon Ryghs nonfigurative skulpturer med et utgangspunkt i matematikken. Hennes ''Møbius''-skulpturer kan ses som direkte inspirert av konstruktivismen og kunstnere som Antoine Pevsner (1886-1962) og Max Bill (1808-1994) sin Endless ribbon fra 1935. Brudt form kan minne om Pevsners Developed Surface4 fra 1938, gjennom både sitt verbale og formale språk.<ref>Aamold, "Aase Texmon Rygh".</ref> Skulpturen ''Brudd'' (2002) kan likne ''Brudt form'' idet begge tar utgangspunkt i to geometriske former som på hver sin måte blir brutt, for å så danne en ny helhetlig komposisjon. Bruddet opphever strengheten i geometrien &nbsp;og skaper et friere og mer lekent uttrykk.Texmon Rygh uttrykker selv i et intervju i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. <ref>Sitert i Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref> Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulpturstilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi som en kunstner som "representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest". <ref>''Aftenposten'', 13.11.1952, sitert i Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1. utg., 34.</ref><br>
 
  
Øivind Storm Bjerke påpeker at ''Brudt form'' ikke bare forholder seg til formale problemer og prinsipper, men at den blir et meditasjonsobjekt.<ref>Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref> De formale virkemidlene og problemene til formen, kan man si er mediteringen Storm Bjerke sikter til. Betrakteren går inn i en meditativ prosess der man stiller spørsmål til formen og dens linjer, form, størrelse og kraft. Hvilke krefter er det Texmon Rygh beskriver?
 
  
”Jeg ønsker at det jeg gjør skal ha et lite element av åndsberikelse i seg. Jeg arbeider ikke med ren form. Mitt ønske er å formidle innhold med mitt formsprog og gi tilskueren en trang til fordypelse, noe i slekt med meditasjon.” <ref>''Aftenposten'' 13.4. 1990, sitert i Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref> Her kan det trekkes paralleller til Barbara Hepworth og ''Oval Sculpture 7'' (1943): ”Like the forms in all of Hepworth´s mature works, those in ''Oval Sculpture'' are basic and universal, expressing a sense of eternity´s timelessness".<ref> Kleiner, ''Gardner´s Art through the Ages: A Global History'', 952.</ref> Texmon Ryghs arbeid med enkle geometriske former kan også ses i sammenheng med kunstnerens personlighet og hennes interesse for Beckett og idéen om det umulige ved kommunikasjon: ”For å ha håp om å kommunisere må det forenkles, skrelles av.”<ref> Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 2. utg., 24.</ref> ''Brudt form'' synes samtidig å kunne falle inn under den filosofisk tankegangen til Noum Gabo: ”Gabo finner ingen plass for evige og absolutte sannheter; kunsten er en mental handling som ikke befatter seg med noen annen form for 'sannhet' enn at kunsten i seg selv utgjør en sannhet. ... Formene vi skaper er ikke abstrakte, de er absolutte. De er uavhengige av enhver ting som allerede foreligger i naturen, og innholdet de har, ligger i dem selv".<ref> Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 2. utg., 103.</ref><br>
 
  
==== <br> Referanser<br> ====
+
== Referanser  ==
  
 
<references />  
 
<references />  
  
 +
  
 +
== Bibliografi  ==
  
==== Bibliografi  ====
+
Aamold, Svein (forfatter). "Aase Texmon Rygh". I ''Store norske leksikon'', http://snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning 12.2.12.  
 
 
Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. 1. utg. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.
 
 
 
Bjerke, Øivind Storm. ''Aase Texmon Rygh. ''2. utg. Oslo: Grøndahl Dreyer, 2010.
 
 
 
Kleiner, Fred S. ''Gardener's Art through the Ages: A Global History. ''13th ed. Belmont: Thomson Wadsworth, 2008.
 
 
 
Aamold, Svein. "Aase Texmon Rygh". Utdypning, NBL-artikkel. [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning www.snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning]<br>
 
 
 
==== Eksterne lenker  ====
 
 
 
[http://www.rygh.org/ www.rygh.org/]
 
 
 
 
 
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]

Revisjonen fra 10. aug. 2017 kl. 14:21

Les om Aase Texmon Ryghs verk Brudt form og Torso

Aase Texmon Rygh er en norsk billedhugger. Hun ble født i 14.4.1925 i Troms. Hennes foreldre var kjøpmann Johannes Andreas Texmon (1893–1978) og Hjørdis Dahl (1901–63). Hun ble i 21.5.1949 gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924–).

Aase flyttet tidlig til Østlandet og studerte 1944–46 ved SHKS, bl.a. under Thorbjørn Alvsåker. Senere fikk hun stipend for studier hos Einar Utzon-Frank på Kunstakademiet i København 1948–49. Hun debuterte på Høstutstillingen 1950 med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk.

Hun gjorde i etterkrigstiden en betydelig pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. På 50-tallet fremmet hun dette kunstsynet gjennom sine arbeider med beskjedne formater. 1952 viste hun 13 slike i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Hennes arbeider var preget av geometrisk, renlinjet abstraksjon, og hun fikk igjen velvillig kritikk. Et par år senere etablerte ekteparet Rygh seg i egen villa med atelier i Oslo, der hun har arbeidet siden.

Til tross for en viss anerkjennelse tidlig i karrieren stod Texmon Rygh lenge nokså isolert som modernist i det lille, norske billedhuggermiljøet. Etter hvert har hun imidlertid vunnet en bredere anerkjennelse og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001. Hele hennes karriere har vært preget av et høyt aktivitetsnivå, med vel et dusin separatutstillinger, samt over 40 skulpturer i offentlig eie. Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.


Texmon Rygh i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”.



Referanser



Bibliografi

Aamold, Svein (forfatter). "Aase Texmon Rygh". I Store norske leksikon, http://snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning 12.2.12.