Aase Texmon Rygh

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 6. okt. 2010 kl. 19:56 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag) (Brudt form)

Hopp til: navigasjon, søk

Brudt form

Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann

Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann

Aase Texmon Rygh, Brudt Form / Foto: I. M. Jensen
Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen
Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen

Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen


Brudt form er bare én av Aase Texmon Rygh sine mangfoldige nonfigurative skulpturer. Noe av det hun er mest kjent for, er Møbius-skulpturene fra 1990-tallet, der hun har tatt utgangspunkt i et matematisk paradoks. [1]

Et annet eksempel er Brudd som hun laget i 2002, som har visse likhetstrekk med Brudt form. Begge skulpturene tar utgangspunkt i to geometriske former som på hver sin måte blir brutt, for å så danne en ny helhetlig komposisjon. Ved å dele dem har hun brutt igjennom de strenge og rette linjene som er assosiert med geometriske figurer for å lage en ny komposisjon, som ikke har den samme hardheten.[2]

Brudt form ble opprinnelig laget i forbindelse med en lukket konkurranse i regi av Oslo kommune om utsmykning ved Furuset T-banestasjon i 1981. Med årene ble området endret og skulpturen flyttet. Etter å ha vært oppstilt på ulike steder i Oslo, ble den i 2005 langtidsdeponert hos Universitetet i Oslo.

Brudt form måler 2,5 x 2,5 meter og er støpt i bronse. Skulpturen kan oppfattes, ved første øyekast, som en kvadratisk form med et sirkulært hull, men nærmere ser en at den kvadratiske formen er brutt slik at det dannes en smal spalte mellom de øvre delene som har blitt dratt fra hverandre. Vår oppfatning av skulpturens form endrer seg alt ettersom hvor vi befinner oss i forholdet til verket. Forfra ser den ut som et statisk kvadrat med et rundt hull, i direkte profil blir den en v-form med kraftige strømninger opp og ut, og i halvprofil vil den bli en innesluttet form.

Det kraftige materialet og linjene brytes eller myknes der hvor Texmon Rygh har riflet skulpturens kjerne eller sirkulære uthulning, med rette og tette linjer. Dette skaper en skyggevirkning inn i mot sirkelen som er med på å gjøre skulpturens kjerne til et blikkfang og en dynamisk form.

På samme måte som tidligere plassering på Furuset T-banestasjon, står skulpturen i dag diagonalt på plassen foran det Humanistiske Fakuletet ved Universitetet i Oslo. Her får den selskap av arkitektoniske og massive byggverk rundt seg på den ellers så åpne plassen.

Verket Brudt form er laget av en av landes første kvinnlige mordernistiske billedhuggere. [3]Selve begrepet mordernistisk kunst er noe difust. I Mary Actons bok How to Look at Mordern Art står det formulert slik. ”Modernism is not a precise term: when applied to the visual arts, it can mean a number of things”. [4]Den modernistiske sjangeren strekker seg fra 1900 fram til 1960 og inkluderer blant annet stiler som kubisme, futuralisme og surrealisme. Felles for disse retningene er deres nye og tradisjonellt eksprimentelle måte å formidle verden på. Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulptustilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi og sin kunst slik: "Brancusi representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest". [5]

Øivind Storm Bjerke sier i sin første bok om Texmon Rygh at Brudt form ikke bare forholder seg til formale problemer og prinsipper, men at den blir et meditasjonsobjekt.[6] De formale virkemidlene og problemene til formen, kan man si er mediteringen Storm Bjerke sikter til. Betrakteren går inn i en meditativ prosess der man stiller spørsmål til formen og dens linjer, form, størrelse og kraft. Hvilke krefter er det Texmon Rygh beskriver?

”Jeg ønsker at det jeg gjør skal ha et lite element av åndsberikelse i seg. Jeg arbeider ikke med ren form. Mitt ønske er å formidle innhold med mitt formsprog og gi tilskueren en trang til fordypelse, noe i slekt med meditasjon.” (Aftenposten, 13.4.1990.) [7]

”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. (Sandefjords Blad, 1986.)[8]



  1. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning
  2. http://www.kulturnett.no/moreogromsdal/personer/person.jsp?id=T11286047
  3. Martin og Jørgen Rygh, ”www.rygh.org”
  4. Mary Acton, Learning to Look at Modern Art, 24
  5. Aftenposten, 13.11.1952 (sitat fra biografien, Aase Texmon Rygh, 34)
  6. Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.
  7. Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.
  8. Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.