Forskjell mellom versjoner av «Adolph Tidemand»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler<ref>Dietrichson,'' Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker'', 13.</ref> og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken. Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref>&nbsp;Hans verk [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref>&nbsp;Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk.&nbsp;<br>
+
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler<ref>Dietrichson,'' Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker'', 13.</ref> og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.  
  
 +
Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref>&nbsp;Hans verk [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref>&nbsp;Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk.&nbsp;<br>
 +
 +
Tidemand ville skildre de  store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. "Haugianerne" [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''] viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand er flink til å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
  

Revisjonen fra 23. okt. 2013 kl. 11:11

Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler[1] og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.

Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.[2] Hans verk Haugianerne, som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.[3] Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk. 

Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.[4] fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. "Haugianerne" Haugianerne viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand er flink til å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.

Referanser

  1. Dietrichson, Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, 13.
  2. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 179.
  3. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193.
  4. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 166.

Bibliografi

Dietrichson, Lorentz. Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.