Forskjell mellom versjoner av «Adolph Tidemand»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler<ref>Dietrichson,'' Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker'', 13.</ref> og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.  
+
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler<ref>Dietrichson,'' Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker'', 13.</ref> og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.<br>
  
Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref>&nbsp;Hans verk [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref>&nbsp;Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk.&nbsp;<br>  
+
Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref>&nbsp;Hans verk [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref>&nbsp;Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk.&nbsp;I det samme året 1948, malte Tidemand og den 11 år yngre Hans Fredrik Gude Bruderferden i Hardanger som de aller fleste kjenner. Tidemands navn er i dag kanskje mest kjent gjennom samarbeidet med Gude. <br>  
  
 
Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> Tidemand fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''] viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand spesialiserte seg på å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.  
 
Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> Tidemand fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''] viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand spesialiserte seg på å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.  
 +
 +
Adolph Tidemand forsøkte seg i en rekke forskjellige genre gjennom studietiden, men allerede etter sin første lengre reise gjennom østnorske dalfører og vestnorske fjordbygder i 1840-årene fant han en rekke motiver som preget hans videre virke. Få år etter nevnte reise redegjorde han i et slags kunstnerisk manifest for hva han den gang forstod som den viktigste oppgave for sin kunst. Istedenfor det akademisk aksepterte historiemaleriet ville han heretter fremstille folkelivet slik det var i avsidesliggende bygdelag i Norge. Han skriver i en artikkel i Illustrert Nyhedblad nr.52 1854 at han følte seg kallet til å illustrere dette kraftige naturfolks karaktertrekk, sæder og skikker og bevare for ettertiden hva som ennå fantes.<br>
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 23. okt. 2013 kl. 15:51

Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler[1] og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.

Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.[2] Hans verk Haugianerne, som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.[3] Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk. I det samme året 1948, malte Tidemand og den 11 år yngre Hans Fredrik Gude Bruderferden i Hardanger som de aller fleste kjenner. Tidemands navn er i dag kanskje mest kjent gjennom samarbeidet med Gude.

Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.[4] Tidemand fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. Haugianerne viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand spesialiserte seg på å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.

Adolph Tidemand forsøkte seg i en rekke forskjellige genre gjennom studietiden, men allerede etter sin første lengre reise gjennom østnorske dalfører og vestnorske fjordbygder i 1840-årene fant han en rekke motiver som preget hans videre virke. Få år etter nevnte reise redegjorde han i et slags kunstnerisk manifest for hva han den gang forstod som den viktigste oppgave for sin kunst. Istedenfor det akademisk aksepterte historiemaleriet ville han heretter fremstille folkelivet slik det var i avsidesliggende bygdelag i Norge. Han skriver i en artikkel i Illustrert Nyhedblad nr.52 1854 at han følte seg kallet til å illustrere dette kraftige naturfolks karaktertrekk, sæder og skikker og bevare for ettertiden hva som ennå fantes.

Referanser

  1. Dietrichson, Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, 13.
  2. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 179.
  3. Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193.
  4. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 166.

Bibliografi

Dietrichson, Lorentz. Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.