Forskjell mellom versjoner av «Adolph Tidemand»
Linje 3: | Linje 3: | ||
Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref> Hans verk [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref> Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk. <br> | Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 179.</ref> Hans verk [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''], som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.<ref>Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'', 193.</ref> Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk. <br> | ||
− | Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. | + | Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 166. </ref> fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Haugianerne&action=edit ''Haugianerne''] viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand er flink til å skildre den norske kulturen gjennom maleriet. |
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2013 kl. 12:24
Adolph Tidemand (1814-1876) er den første norske folkelivsmaler[1] og hans skildringer av den norske bondebefolkningens tradisjoner og levemåte har gitt ham en sentral posisjon i den norske nasjonalromantikken.
Tidemand er akademisk utdannet fra København og Düsseldorf, og har latt seg inspirere av sine mange studiereiser i Tyskland, Italia og ikke minst i Norge. Tidlig i sin kunstkarriere var Tidemand svært fasinert av kirkemalerier og han skulle egentlig male altertavlen til domkirken i Oslo. Men etter mye debatt rundt den noe ukontroversielle måten han ønsket å løse det på, ble han fratatt oppgaven og hans kunstnerisk fokus ble folkelivsbilder.[2] Hans verk Haugianerne, som ble første gang malt i Düsseldorf i 1948, karakteriseres som Tidemands kunstneriske gjennombrudd og hovedverk.[3] Verket er et av de mest kjente norske folkelivsbildene, hvor Tidemands inspirasjon fra kirkemaleriene også kommer tydelig til uttrykk.
Tidemand ville skildre de store livsritualer som var typisk norske. Ved å male norsk kultur fra den tiden, kunne han vise verden hvordan det var i Norge. Selv om det var livsritualer som dåp,bryllup, begravelse og lavkirkemøter han skildret, ble disse livsritualene gjort på en litt annen måte enn i andre land.[4] fanget det nasjonalromantiske ved Norge på den tiden i maleriene sine. Haugianerne viser et typisk norsk bondesammfunn, fordi Tidemand er flink til å skildre den norske kulturen gjennom maleriet.
Referanser
- ↑ Dietrichson, Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, 13.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 179.
- ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 193.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 166.
Bibliografi
Dietrichson, Lorentz. Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker. Chr. Tønsbergs Forlag, 1878-79.