Forskjell mellom versjoner av «Aiolos, rødt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Symbolikk)
m (Motivbeskrivelse)
Linje 6: Linje 6:
 
''Aiolos, rødt'' er et nonfigurativt maleri med fokus på farger, noe som [[Irma Salo Jæger]] er kjent for i sine kunstverk. I dette kunstverket kommer hennes fokus på strenge geometriske former tydelig frem. Maleriet bruker alle primærfargene. Rød er hovedfargen på maleriet, derav navnet ''Aiolos, rødt.'' Hovedfiguren er blå, og som kontrast til denne blir primærfargen gul brukt.  
 
''Aiolos, rødt'' er et nonfigurativt maleri med fokus på farger, noe som [[Irma Salo Jæger]] er kjent for i sine kunstverk. I dette kunstverket kommer hennes fokus på strenge geometriske former tydelig frem. Maleriet bruker alle primærfargene. Rød er hovedfargen på maleriet, derav navnet ''Aiolos, rødt.'' Hovedfiguren er blå, og som kontrast til denne blir primærfargen gul brukt.  
  
Jæger bruker fargen sort for å lage avgrensninger til formene. Hun fremhever de geometriske formene som har dukket opp ved hjelp av fargesetting. Selv om hun bruker forskjellige blånyanser opplever man det som en sammenhengene figur. Dette er mye fordi den lette blå fargen er en så stor kontrast til den tunge røde bakgrunnen, og at de blå figurene ligger helt inntil hverandre. Det er et punkt i maleriet hvor den blå figuren bryter ut ifra rammen, og det har Jæger plassert i det gylne snitt på den øverste horisontale rammen.  
+
'''Figuren''' '''er bygget opp av trekanter og firkanter i tre forskjellige nyanser i blått. Det er og noen gule trekanter i figuren. Den røde bakgrunnen er splittet opp av streker i blått og gult. Hun har laget flere sorte linjer, som går horisontalt og vertikalt. Disse linjene virker bindene mellom figuren og bakgrunnen'''. 
 +
 
 +
Hun fremhever de geometriske formene som har dukket opp ved hjelp av fargesetting. Selv om hun bruker forskjellige blånyanser opplever man det som en sammenhengene figur. Dette er mye fordi den lette blå fargen er en så stor kontrast til den tunge røde bakgrunnen, og at de blå figurene ligger helt inntil hverandre. Det er et punkt i maleriet hvor den blå figuren bryter ut ifra rammen, og det har Jæger plassert i det gylne snitt på den øverste horisontale rammen.  
  
 
Det er en rekke blå, gule og røde streker fordelt utover hele maleriet. Som alt annet i dette bildet er ingen av disse strekene helt horisontale eller vertikale. De har enten en skrå helling opp til venstre eller opp mot høyre. De tynne strekene er ikke tilfeldig plassert. De er enten satt på enden av de sorte linjene, eller ved krysningspunktene til de sorte strekene, med enkelte unntak. 
 
Det er en rekke blå, gule og røde streker fordelt utover hele maleriet. Som alt annet i dette bildet er ingen av disse strekene helt horisontale eller vertikale. De har enten en skrå helling opp til venstre eller opp mot høyre. De tynne strekene er ikke tilfeldig plassert. De er enten satt på enden av de sorte linjene, eller ved krysningspunktene til de sorte strekene, med enkelte unntak. 

Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 11:49

Her kommer en presentasjon av kunstner og verket.

Irma Salo Jæger, Aiolos, rødt, 2003. Olje på lerret, 118 x 146 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Aiolos, rødt er et nonfigurativt maleri med fokus på farger, noe som Irma Salo Jæger er kjent for i sine kunstverk. I dette kunstverket kommer hennes fokus på strenge geometriske former tydelig frem. Maleriet bruker alle primærfargene. Rød er hovedfargen på maleriet, derav navnet Aiolos, rødt. Hovedfiguren er blå, og som kontrast til denne blir primærfargen gul brukt.

Figuren er bygget opp av trekanter og firkanter i tre forskjellige nyanser i blått. Det er og noen gule trekanter i figuren. Den røde bakgrunnen er splittet opp av streker i blått og gult. Hun har laget flere sorte linjer, som går horisontalt og vertikalt. Disse linjene virker bindene mellom figuren og bakgrunnen.

Hun fremhever de geometriske formene som har dukket opp ved hjelp av fargesetting. Selv om hun bruker forskjellige blånyanser opplever man det som en sammenhengene figur. Dette er mye fordi den lette blå fargen er en så stor kontrast til den tunge røde bakgrunnen, og at de blå figurene ligger helt inntil hverandre. Det er et punkt i maleriet hvor den blå figuren bryter ut ifra rammen, og det har Jæger plassert i det gylne snitt på den øverste horisontale rammen.

Det er en rekke blå, gule og røde streker fordelt utover hele maleriet. Som alt annet i dette bildet er ingen av disse strekene helt horisontale eller vertikale. De har enten en skrå helling opp til venstre eller opp mot høyre. De tynne strekene er ikke tilfeldig plassert. De er enten satt på enden av de sorte linjene, eller ved krysningspunktene til de sorte strekene, med enkelte unntak. 

Symbolikk

I et nonfigurativt verk er det formene og fargene som symboliserer og forteller hva budskapet i verket er, samt tittelen på verket. I verket finner vi geometriske former som er både delt fra hverandre og balansert sammen, gjennom sterke primærfarger og fargekontraster. Verket gir et sterkt inntrykk og kan ved første øyekast føles kaotisk med tanke på de sterke fargene og de brutale formene. Men man får allikevel et inntrykk av ro og balanse når fargene harmonerer sammen, siden det hovedsakelig er brukt få farger; én på bakgrunnen og én på figurene, samt få innslag av en tredje farge. Bruk av så sterke kontraster i farger som skiller bakgrunn fra figur får man en slags dimensjon i maleriet. Selv om de geometriske formene er både skarpe og spisse, gir de sammen med hele komposisjonen en flyvende følelse, noe som også tittelen Aiolos, rødt tilsier. Det er kjent at Irma Salo Jæger ofte bruker naturmessige metaforer når hun navngir sine verk, men hun arbeider aldri ut i fra et gitt tema eller en gitt tittel. Verket har fått sitt navn etter vindguden Aiolos, og skal symbolisere luftigheten i verket. I verket kan man også se Irma Salo Jægers arbeidsprosess. Hun visker ikke vekk strekene hun i utgangspunktet ikke bruker. Derimot fremhever hun de ubrukte linjene (som ikke skaper en figur) og gjør de til en del av verket. Dette gjør verket både balansert og spennende på forskjellig avstand.

Karriere/bakgrunn

Irma Salo Jæger sin debut regnes å være i 1962 med en utstilling i Kunstnerforbundet av både figurative tegninger og abstrakte malerier som var dominert av jordfarger.[1] Hennes bruk av farger i verkene sine har utviklet seg fra jordfarger som symboliserer en begynnelse og frem til i dag med fargerike, streke farger. Aiolos, rødt er et godt eksempel hvor hun bruker sterke og lyse farger. Aiolos, rødt er en tittel som er preget av natur (vind/luftighet) og dette er noe som er karakteristisk for Irma Salo Jæger. Hun har helt siden starten av i sin karriere brukt titler som har vært basert på naturen, selv om det ikke er naturen vi først assosierer ved i hennes verk. Hun er et godt eksempel på en utvikling mange norske kunstnere hadde på 60-tallet hadde (fra jordfarger til sterkere farger). Hennes kunst har vært viktig for norsk kunstliv.

Ettersom hun har så mye særpreg i verkene sine, er det lett å se at Aiolos, rødt er hennes verk. Helt siden hun utviklet kunsten sin fra jordfarger over til sterkere og lyse farger har verkene vært dominert av fargene rødt, blått, gult og rosa. I et seminar sier hun at fordi hun bestemte seg for å begynne med billedkunst, måtte hun gå nærmere inn på farger og lære dem og kjenne.[2] Hun at det er viktig å begynne med jordfarger fordi de er minst lyssterke og heller utvikle seg etterhvert.[3]

Aiolos, rødt henger i dag på rektor sitt kontor ved UiO, men var ikke laget til den anledning. Hun begynte bare å male på et lerret også utviklet verket seg med følelsen hun fikk og det viser seg i etterkant at det ble laget i den perioden hvor hennes mann ble syk. Dette er interessant når vi ser at det ligner på noe som flyr av sted eller en slags flymaskin.

Referanser

  1. Jæger, Sjåstad og Ugelstad, Irma Salo Jæger, 76.
  2. Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 13.14-13.47.
  3. Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 15.22-15.38.

Bibliografi

  • Despard, Annabelle, Øystein Sjåstad, Caroline Ugelstad og Timo Valjakka. Irma Salo Jæger. 4.utgave. Oslo: Teknisk industri. 2017.