Forskjell mellom versjoner av «Aiolos, rødt»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(detaljer)
 
(31 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
 +
Verket ''Aiolos, rødt'' er et oljemaleri laget av [[Irma Salo Jæger]]. Det er 118x146cm stort og er en del av universitetet i Oslo sin kunstsamling. [[Irma Salo Jæger|Jæger]] er opprinnelig fra Finland, men flyttet til Norge da hun var 25 år og har bodd her siden. Bildet ''Aiolos, rødt'' er laget i 2003 og det finnes tre ulike størrelser av det. Verket ble kjøpt inn av Ulla Uberg (universitetets kurator) i 2007.
 +
 
[[Fil:Aiolos.jpg|miniatyr|500x500px|Irma Salo Jæger, ''Aiolos, rødt,'' 2003. Olje på lerret, 118 x 146 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 
[[Fil:Aiolos.jpg|miniatyr|500x500px|Irma Salo Jæger, ''Aiolos, rødt,'' 2003. Olje på lerret, 118 x 146 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017. Skrive tekst er morsomt. Hei! :)
+
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
''Aiolos, rødt'' er et nonfigurativt maleri med fokus på farger, noe som [[Irma Salo Jæger]] er kjent for i sine kunstverk. I dette kunstverket kommer hennes fokus på strenge geometriske former tydelig frem. 
 +
 
 +
Maleriet bruker de tre primærfargene, rødt, gult og blått. Rødt, som er bildets hovedfarge, dominerer billderommet, derav navnet ''Aiolos rødt''. Figuren er bygget opp av trekanter og firkanter i tre forskjellige nyanser i blått. Det er og noen gule trekanter i figuren. Den røde bakgrunnen er splittet opp av streker i blått og gult. Hun har laget flere sorte linjer, som går horisontalt og vertikalt. Disse linjene virker bindene mellom figuren og bakgrunnen. På enden av de sorte linjene, finner man en rekke blå og gule streker fordelt utover hele maleriet. De fargede strekene er ikke tilfeldig plassert. De er enten satt på enden av de sorte linjene, eller ved kryssningspunktene til de sorte strekene, med enkelte unntak. Fargedominansen er varm, både det røde og det gule er i tydelige varme farger. Selvom det blå i bildet er kaldt, er den røde fargen så dominerende at bildet virker varmt. Det er et lukket maleri, bakgrunnsfargen er tung, men hjelper til med å fremheve den lyse og lette figuren. Hun fremhever de geometriske formene som har dukket opp ved hjelp av fargesetting. Det er et punkt i maleriet hvor den blå figuren bryter ut ifra rammen, og det har [[Irma Salo Jæger|Jæger]] plassert i det gylne snitt på den øverste horisontale rammen.      
 +
 
 +
== Symbolikk ==
 +
Det viktigste symbolske elementet er tittelen på verket. ''Aiolos'' er navnet på vindguden, presentert i ''Odysseen''.<ref>''Store norske leksikon'' "Aiolos"</ref> ''Aiolos'' representerer luftighet, letthet og frihet, noe som er knyttet til kunstnerens egen opplevelse med maleprosessen.  [[Irma Salo Jæger]] forteller i et intervju med studenter ved Universitetet i Oslo, at når hun maler er hun i et modus hvor ting utvikler seg, og at hun da opplever denne lettelsen.  [[Irma Salo Jæger]]  forteller at hun selv symboliserer ''Aiolos'' som en flymaskin.<ref name=":0">Gruppe 16 KUN1000: Elise Kristin Sæhle, Mikkel Sørensen, Tonje Tollhaug, Kristine Strande, Therese Sæverud. Intervju med Irma Salo Jæger i hennes atelier, 04.09.17</ref> Kunstneren har tidligere også uttrykt at hun mener at alle nonfigurative verk må ha et navn, ellers blir det vanskelig å poengtere et arbeid. Når hun setter navn på verkene sine er navnene tenkt ut ifra naturmessige metaforer. 
 +
 
 +
I et intervju med Klassekampen uttrykker  [[Irma Salo Jæger]]  at hennes kunst føles ut som dagboksnotater.<ref>''Klassekampen'' avis "Tilbake der hun startet"</ref> ''Aiolos rødt'' gir kunstnerens assosiasjoner til ektemannens død, og med vindguden som representant symboliserer luftigheten følelsen av å la noe fly. I dette tilfellet er det opplevelsen av å gi slipp på sin avdøde ektemann. 
 +
 
 +
Fargene i ''Aiolos rødt'' skifter mellom rødt, blått og gult som bærer med seg allerede eksisterende symbolikk. Rød er en tung farge som symboliserer varme, kjærlighet og overlevelse mens den kalde fargen; blå representerer sannhet, lett- og luftighet. Bruken av fargene understreker igjen sannheten i å gi slipp på hennes store kjærlighet. I intervjuet med studentene ved Universitetet i Oslo forteller hun derimot at fargebruken oppsto som et eksperiment. Kunstneren var nysgjerrig på hvordan det ville være å legge den tunge fargen, rød, som bakgrunnfarge, og den lette fargen, blå, foran. <ref name=":0" /> Dette er en motsetning til hennes andre bilde ''Aiolos blått,'' som hun malte i etterkant, hvor det røde i bildet endret seg til å se ut som en flyvende gjenstand i maleriet.                 
 +
 
 +
I et nonfigurativt verk er det også formene og fargene som symboliserer og forteller hva budskapet i verket er. I verket finner vi geometriske former som er både delt fra hverandre og balansert sammen, gjennom sterke primærfarger og fargekontraster. Verket gir et sterkt inntrykk og kan ved første øyekast føles kaotisk med tanke på de sterke fargene og de brutale formene. Men man kan allikevel få et inntrykk av ro og balanse når fargene harmonerer sammen, siden det hovedsakelig er brukt få farger; én på bakgrunnen og én på figurene, samt få innslag av en tredje farge.  Bruk av så sterke kontraster i farger som skiller bakgrunn fra figur får man en slags dimensjon i maleriet. Selv om de geometriske formene er både skarpe og spisse, gir de sammen med hele komposisjonen en flyvende følelse, noe som også tittelen ''Aiolos, rødt'' tilsier. 
 +
 
 +
Selv om tittelen er noe av det viktigste for et nonfigurativt maleri, arbeider [[Irma Salo Jæger|Jæger]] aldri ut i fra et gitt tema eller en gitt tittel. I verket kan man derfor også se [[Irma Salo Jæger|Jægers]] arbeidsprosess. Blant annet finnes det ofte linjer som i utgangspunktet er ubrukte, men som kunstneren heller framhever, noe som balanserer motivet sammen med de andre uttrykkene. 
 +
 
 +
== Karriere/bakgrunn ==
 +
[[Irma Salo Jæger]] <nowiki/>sin debut regnes å være i 1962 med en utstilling i Kunstnerforbundet av både figurative tegninger og abstrakte malerier som var dominert av jordfarger.<ref>Jæger, Sjåstad og Ugelstad, ''Irma Salo Jæger,'' 76.</ref> Hennes bruk av farger i verkene sine har utviklet seg fra jordfarger som symboliserer en begynnelse og frem til i dag med fargerike, streke farger. ''Aiolos, rødt'' er et godt eksempel hvor hun bruker sterke og lyse farger. ''Aiolos, rødt'' er en tittel som er preget av natur (vind/luftighet) og dette er noe som er karakteristisk for [[Irma Salo Jæger|Jæger]]. Hun har helt siden starten av i sin karriere brukt titler som har vært basert på naturen, selv om det ikke er naturen vi først assosierer ved i hennes verk. Hun er et godt eksempel på en utvikling mange norske kunstnere hadde på 60-tallet hadde (fra jordfarger til sterkere farger). Hennes kunst har vært viktig for norsk kunstliv. 
 +
 
 +
Ettersom hun har så mye særpreg i verkene sine, er det lett å se at ''Aiolos, rødt'' er hennes verk. Helt siden hun utviklet kunsten sin fra jordfarger over til sterkere og lyse farger har verkene vært dominert av fargene rødt, blått, gult og rosa. I et seminar sier hun at fordi hun bestemte seg for å begynne med billedkunst, måtte hun gå nærmere inn på farger og lære dem og kjenne.<ref>Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 13.14-13.47.</ref> Hun mener at det er viktig å begynne med jordfarger fordi de er minst lyssterke og heller utvikle seg etterhvert.<ref>Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 15.22-15.38. </ref>
 +
 
 +
''Aiolos, rødt'' henger i dag på rektor sitt kontor ved UiO, men var ikke laget til den anledning. Hun begynte bare å male på et lerret også utviklet verket seg med følelsen hun fikk og det viser seg i etterkant at det ble laget i den perioden hvor hennes mann ble syk. Dette er interessant når vi ser at det ligner på noe som flyr av sted eller en slags flymaskin.
 +
 
 +
== Galleri ==
 +
<gallery>
 +
Aiolosrødtirma2.jpg|''Aiolos, rødt''
 +
 
 +
Aiolosblåttirma2.jpg|''Aiolos, blått''
 +
 
 +
Stillbenmedfiskirmasalo.jpg|''Stillben med fisk''
 +
</gallery>
 +
 
 +
== Referanser ==
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />
 +
 +
== Bibliografi ==
 +
* Despard, Annabelle, Øystein Sjåstad, Caroline Ugelstad og Timo Valjakka. ''Irma Salo Jæger.'' 4.utgave. Oslo: Teknisk industri. 2017.
 +
* Midthun, Sondre. ''Tilbake der hun startet.'' Klassekampen. Redigert: 22. oktober 2013. http://www.klassekampen.no/60350/article/item/null/tilbake-der-hun-startet
 +
 +
* Øystein Ustvedt. ''Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75.'' Nasjonalmuseet. YouTube. 26.51. Lastet opp av Nasjonalmuseet 24.06.2014. https://www.youtube.com/watch?v=azxzEIgB8H0&t=945s
 +
* Store norske leksikon online. S.v. “Aiolos”. Oppsøkt 30.10.2017. https://snl.no/Aiolos_-_vindenes_hersker

Nåværende revisjon fra 1. nov. 2017 kl. 00:00

Verket Aiolos, rødt er et oljemaleri laget av Irma Salo Jæger. Det er 118x146cm stort og er en del av universitetet i Oslo sin kunstsamling. Jæger er opprinnelig fra Finland, men flyttet til Norge da hun var 25 år og har bodd her siden. Bildet Aiolos, rødt er laget i 2003 og det finnes tre ulike størrelser av det. Verket ble kjøpt inn av Ulla Uberg (universitetets kurator) i 2007.

Irma Salo Jæger, Aiolos, rødt, 2003. Olje på lerret, 118 x 146 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Aiolos, rødt er et nonfigurativt maleri med fokus på farger, noe som Irma Salo Jæger er kjent for i sine kunstverk. I dette kunstverket kommer hennes fokus på strenge geometriske former tydelig frem.

Maleriet bruker de tre primærfargene, rødt, gult og blått. Rødt, som er bildets hovedfarge, dominerer billderommet, derav navnet Aiolos rødt. Figuren er bygget opp av trekanter og firkanter i tre forskjellige nyanser i blått. Det er og noen gule trekanter i figuren. Den røde bakgrunnen er splittet opp av streker i blått og gult. Hun har laget flere sorte linjer, som går horisontalt og vertikalt. Disse linjene virker bindene mellom figuren og bakgrunnen. På enden av de sorte linjene, finner man en rekke blå og gule streker fordelt utover hele maleriet. De fargede strekene er ikke tilfeldig plassert. De er enten satt på enden av de sorte linjene, eller ved kryssningspunktene til de sorte strekene, med enkelte unntak. Fargedominansen er varm, både det røde og det gule er i tydelige varme farger. Selvom det blå i bildet er kaldt, er den røde fargen så dominerende at bildet virker varmt. Det er et lukket maleri, bakgrunnsfargen er tung, men hjelper til med å fremheve den lyse og lette figuren. Hun fremhever de geometriske formene som har dukket opp ved hjelp av fargesetting. Det er et punkt i maleriet hvor den blå figuren bryter ut ifra rammen, og det har Jæger plassert i det gylne snitt på den øverste horisontale rammen.

Symbolikk

Det viktigste symbolske elementet er tittelen på verket. Aiolos er navnet på vindguden, presentert i Odysseen.[1] Aiolos representerer luftighet, letthet og frihet, noe som er knyttet til kunstnerens egen opplevelse med maleprosessen. Irma Salo Jæger forteller i et intervju med studenter ved Universitetet i Oslo, at når hun maler er hun i et modus hvor ting utvikler seg, og at hun da opplever denne lettelsen. Irma Salo Jæger forteller at hun selv symboliserer Aiolos som en flymaskin.[2] Kunstneren har tidligere også uttrykt at hun mener at alle nonfigurative verk må ha et navn, ellers blir det vanskelig å poengtere et arbeid. Når hun setter navn på verkene sine er navnene tenkt ut ifra naturmessige metaforer.

I et intervju med Klassekampen uttrykker Irma Salo Jæger at hennes kunst føles ut som dagboksnotater.[3] Aiolos rødt gir kunstnerens assosiasjoner til ektemannens død, og med vindguden som representant symboliserer luftigheten følelsen av å la noe fly. I dette tilfellet er det opplevelsen av å gi slipp på sin avdøde ektemann.

Fargene i Aiolos rødt skifter mellom rødt, blått og gult som bærer med seg allerede eksisterende symbolikk. Rød er en tung farge som symboliserer varme, kjærlighet og overlevelse mens den kalde fargen; blå representerer sannhet, lett- og luftighet. Bruken av fargene understreker igjen sannheten i å gi slipp på hennes store kjærlighet. I intervjuet med studentene ved Universitetet i Oslo forteller hun derimot at fargebruken oppsto som et eksperiment. Kunstneren var nysgjerrig på hvordan det ville være å legge den tunge fargen, rød, som bakgrunnfarge, og den lette fargen, blå, foran. [2] Dette er en motsetning til hennes andre bilde Aiolos blått, som hun malte i etterkant, hvor det røde i bildet endret seg til å se ut som en flyvende gjenstand i maleriet.

I et nonfigurativt verk er det også formene og fargene som symboliserer og forteller hva budskapet i verket er. I verket finner vi geometriske former som er både delt fra hverandre og balansert sammen, gjennom sterke primærfarger og fargekontraster. Verket gir et sterkt inntrykk og kan ved første øyekast føles kaotisk med tanke på de sterke fargene og de brutale formene. Men man kan allikevel få et inntrykk av ro og balanse når fargene harmonerer sammen, siden det hovedsakelig er brukt få farger; én på bakgrunnen og én på figurene, samt få innslag av en tredje farge. Bruk av så sterke kontraster i farger som skiller bakgrunn fra figur får man en slags dimensjon i maleriet. Selv om de geometriske formene er både skarpe og spisse, gir de sammen med hele komposisjonen en flyvende følelse, noe som også tittelen Aiolos, rødt tilsier.

Selv om tittelen er noe av det viktigste for et nonfigurativt maleri, arbeider Jæger aldri ut i fra et gitt tema eller en gitt tittel. I verket kan man derfor også se Jægers arbeidsprosess. Blant annet finnes det ofte linjer som i utgangspunktet er ubrukte, men som kunstneren heller framhever, noe som balanserer motivet sammen med de andre uttrykkene.

Karriere/bakgrunn

Irma Salo Jæger sin debut regnes å være i 1962 med en utstilling i Kunstnerforbundet av både figurative tegninger og abstrakte malerier som var dominert av jordfarger.[4] Hennes bruk av farger i verkene sine har utviklet seg fra jordfarger som symboliserer en begynnelse og frem til i dag med fargerike, streke farger. Aiolos, rødt er et godt eksempel hvor hun bruker sterke og lyse farger. Aiolos, rødt er en tittel som er preget av natur (vind/luftighet) og dette er noe som er karakteristisk for Jæger. Hun har helt siden starten av i sin karriere brukt titler som har vært basert på naturen, selv om det ikke er naturen vi først assosierer ved i hennes verk. Hun er et godt eksempel på en utvikling mange norske kunstnere hadde på 60-tallet hadde (fra jordfarger til sterkere farger). Hennes kunst har vært viktig for norsk kunstliv.

Ettersom hun har så mye særpreg i verkene sine, er det lett å se at Aiolos, rødt er hennes verk. Helt siden hun utviklet kunsten sin fra jordfarger over til sterkere og lyse farger har verkene vært dominert av fargene rødt, blått, gult og rosa. I et seminar sier hun at fordi hun bestemte seg for å begynne med billedkunst, måtte hun gå nærmere inn på farger og lære dem og kjenne.[5] Hun mener at det er viktig å begynne med jordfarger fordi de er minst lyssterke og heller utvikle seg etterhvert.[6]

Aiolos, rødt henger i dag på rektor sitt kontor ved UiO, men var ikke laget til den anledning. Hun begynte bare å male på et lerret også utviklet verket seg med følelsen hun fikk og det viser seg i etterkant at det ble laget i den perioden hvor hennes mann ble syk. Dette er interessant når vi ser at det ligner på noe som flyr av sted eller en slags flymaskin.

Galleri

Referanser

  1. Store norske leksikon "Aiolos"
  2. 2,0 2,1 Gruppe 16 KUN1000: Elise Kristin Sæhle, Mikkel Sørensen, Tonje Tollhaug, Kristine Strande, Therese Sæverud. Intervju med Irma Salo Jæger i hennes atelier, 04.09.17
  3. Klassekampen avis "Tilbake der hun startet"
  4. Jæger, Sjåstad og Ugelstad, Irma Salo Jæger, 76.
  5. Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 13.14-13.47.
  6. Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 15.22-15.38.

Bibliografi