Aiolos, rødt

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2017 kl. 13:00 av Idatsa@uio.no (diskusjon | bidrag) (therese)

Hopp til: navigasjon, søk

Her kommer en presentasjon av kunstner og verket.

Irma Salo Jæger, Aiolos, rødt, 2003. Olje på lerret, 118 x 146 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Aiolos, rødt er et nonfigurativt maleri med fokus på farger, noe som Irma Salo Jæger er kjent for i sine kunstverk. I dette kunstverket kommer hennes fokus på strenge geometriske former tydelig frem.

Maleriet bruker de tre primærfargene, rødt, gult og blått. Rødt, som er bildets hovedfarge, dominerer billderommet, derav navnet Aiolos rødt. Figuren er bygget opp av trekanter og firkanter i tre forskjellige nyanser i blått. Det er og noen gule trekanter i figuren. Den røde bakgrunnen er splittet opp av streker i blått og gult. Hun har laget flere sorte linjer, som går horisontalt og vertikalt. Disse linjene virker bindene mellom figuren og bakgrunnen. På enden av de sorte linjene, finner man en rekke blå og gule streker fordelt utover hele maleriet. De fargede strekene er ikke tilfeldig plassert. De er enten satt på enden av de sorte linjene, eller ved kryssningspunktene til de sorte strekene, med enkelte unntak. Fargedominansen er varm, både det røde og det gule er i tydelige varme farger. Selvom det blå i bildet er kaldt, er den røde fargen så dominerende at bildet virker varmt. Det er et lukket maleri, bakgrunnsfargen er tung, men hjelper til med å fremheve den lyse og lette figuren. Hun fremhever de geometriske formene som har dukket opp ved hjelp av fargesetting.

Symbolikk

Det viktigste symbolske elementet er tittelen på verket. Aiolos er navnet på vindguden, presentert i Odysseen. Aiolos representerer luftighet, letthet og frihet, noe som er knyttet til kunstnerens egen opplevelse med maleprosessen. Irma Salo Jæger forteller i et intervju med studenter ved Universitetet i Oslo, at når hun maler er hun i et modus hvor ting utvikler seg, og at hun da opplever denne lettelsen. Jæger forteller at hun selv symboliserer Aiolos som en flymaskin. Kunstneren har tidligere også uttrykt at hun mener at alle nonfigurative verk må ha et navn, ellers blir det vanskelig å poengtere et arbeid. Når hun setter navn på verkene sine er navnene tenkt ut ifra naturmessige metaforer.

I et intervju med Klassekampen uttrykker Irma Salo Jæger at hennes kunst føles ut som dagboksnotater. Aiolos gir kunstnerens assosiasjoner til ektemannens død, og med vindguden som representant symboliserer luftigheten følelsen av å la noe fly. I dette tilfellet er det opplevelsen av å gi slipp på sin avdøde ektemann.

Fargene i Aiolos skifter mellom rødt, blått og gult som bærer med seg allerede eksisterende symbolikk. Rød er en tung farge som symboliserer XXX, mens blått representerer lett- og luftighet. I intervjuet med studentene ved Universitetet i Oslo forteller hun at fargebruken oppsto som et eksperiment. Kunstneren var nysgjerring på hvordan det ville være å legge den tunge fargen, rød, som bakgrunnfarge, og den lette fargen, blå, foran. Dette er en motsetning til hennes andre bilde Aiolos blått, som hun malte i etterkant, hvor det røde i bildet endret seg til å se ut som en flyvende gjenstand i maleriet.

- Elise

I et nonfigurativt verk er det formene og fargene som symboliserer og forteller hva budskapet i verket er, samt tittelen på verket. I verket finner vi geometriske former som er både delt fra hverandre og balansert sammen, gjennom sterke primærfarger og fargekontraster. Verket gir et sterkt inntrykk og kan ved første øyekast føles kaotisk med tanke på de sterke fargene og de brutale formene. Men man får allikevel et inntrykk av ro og balanse når fargene harmonerer sammen, siden det hovedsakelig er brukt få farger; én på bakgrunnen og én på figurene, samt få innslag av en tredje farge. Bruk av så sterke kontraster i farger som skiller bakgrunn fra figur får man en slags dimensjon i maleriet. Selv om de geometriske formene er både skarpe og spisse, gir de sammen med hele komposisjonen en flyvende følelse, noe som også tittelen Aiolos, rødt tilsier. Det er kjent at Irma Salo Jæger ofte bruker naturmessige metaforer når hun navngir sine verk, men hun arbeider aldri ut i fra et gitt tema eller en gitt tittel. Verket har fått sitt navn etter vindguden Aiolos, og skal symbolisere luftigheten i verket. I verket kan man også se Irma Salo Jægers arbeidsprosess. Hun visker ikke vekk strekene hun i utgangspunktet ikke bruker. Derimot fremhever hun de ubrukte linjene (som ikke skaper en figur) og gjør de til en del av verket. Dette gjør verket både balansert og spennende på forskjellig avstand.

Karriere/bakgrunn

Irma Salo Jæger sin debut regnes å være i 1962 med en utstilling i Kunstnerforbundet av både figurative tegninger og abstrakte malerier som var dominert av jordfarger.[1] Hennes bruk av farger i verkene sine har utviklet seg fra jordfarger som symboliserer en begynnelse og frem til i dag med fargerike, streke farger. Aiolos, rødt er et godt eksempel hvor hun bruker sterke og lyse farger. Aiolos, rødt er en tittel som er preget av natur (vind/luftighet) og dette er noe som er karakteristisk for Irma Salo Jæger. Hun har helt siden starten av i sin karriere brukt titler som har vært basert på naturen, selv om det ikke er naturen vi først assosierer ved i hennes verk. Hun er et godt eksempel på en utvikling mange norske kunstnere hadde på 60-tallet hadde (fra jordfarger til sterkere farger). Hennes kunst har vært viktig for norsk kunstliv.

Ettersom hun har så mye særpreg i verkene sine, er det lett å se at Aiolos, rødt er hennes verk. Helt siden hun utviklet kunsten sin fra jordfarger over til sterkere og lyse farger har verkene vært dominert av fargene rødt, blått, gult og rosa. I et seminar sier hun at fordi hun bestemte seg for å begynne med billedkunst, måtte hun gå nærmere inn på farger og lære dem og kjenne.[2] Hun at det er viktig å begynne med jordfarger fordi de er minst lyssterke og heller utvikle seg etterhvert.[3]

Aiolos, rødt henger i dag på rektor sitt kontor ved UiO, men var ikke laget til den anledning. Hun begynte bare å male på et lerret også utviklet verket seg med følelsen hun fikk og det viser seg i etterkant at det ble laget i den perioden hvor hennes mann ble syk. Dette er interessant når vi ser at det ligner på noe som flyr av sted eller en slags flymaskin.

Galleri

Referanser

  1. Jæger, Sjåstad og Ugelstad, Irma Salo Jæger, 76.
  2. Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 13.14-13.47.
  3. Ustvedt, "Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75", Nasjonalmuseet, YouTube, 15.22-15.38.

Bibliografi

  • Despard, Annabelle, Øystein Sjåstad, Caroline Ugelstad og Timo Valjakka. Irma Salo Jæger. 4.utgave. Oslo: Teknisk industri. 2017.