Forskjell mellom versjoner av «Air»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motiv og form)
Linje 3: Linje 3:
  
 
== Motiv og form ==
 
== Motiv og form ==
''Air'' kan karakteriseres som en monumentalskulptur på grunn av dens massive størrelse. Skulpturen er støpt i syrefast stål, slipt og sveiset sammen. Selve skulpturen måler 7,8 meter i høyden, er plassert på en 2,5 meter høy, konisk sokkel av betong og veier 3,5 tonn.<ref>Dæhlin, ''Arnold Haukeland'', 37.</ref><ref>Ibid.</ref> ''Air'' er frittstående på Frederikkeplassen og kan betraktes fra 360 grader. Plasseringen av ''Air'' på en sokkel er praktisk i forhold til skulpturens synlighet, samtidig som den informative kobberplaten i sokkelen kan antyde skulpturens forside.  
+
''Air'' kan karakteriseres som en monumentalskulptur på grunn av dens massive størrelse. Skulpturen er støpt i syrefast stål, slipt og sveiset sammen. Selve skulpturen måler 7,8 meter i høyden, er plassert på en 2,5 meter høy, konisk sokkel av betong og veier 3,5 tonn.<ref>Dæhlin, ''Arnold Haukeland'', 37.</ref><ref>Ibid.</ref> ''Air'' er frittstående på Frederikkeplassen og kan betraktes fra 360 grader. Plasseringen av ''Air'' på en sokkel er praktisk i forhold til skulpturens synlighet, samtidig som den informative kobberplaten i sokkelen kan antyde skulpturens forside. Skulpturens form gir betrakteren en ny opplevelse avhengig av vinkelen eller ståstedet man ser den fra. De forskjellige stålflatene strekker seg ut på flere plan som kan overlappe og bre seg ut i rommet avhengig av vinkelen man ser den fra. Det er i tillegg hull i skulpturens stålflater som kan sees fra noen sider, men skjules fra andre. ''Air'' veksler mellom det lette, luftige og himmelstrebende. Skulpturens spisse egger setter et dramatisk preg på verket, samtidig som kurvaturene myker opp flatene og bidrar til et balansert inntrykk. Det slipte stålet gir klare, reflekterende flater i sollys og kontrastene endres etter værforholdene. Ved å studere overflaten til skulpturen på nært hold blir man oppmerksom på Haukelands nøysomhet i overflatebehandlingen og dens effekt.  
  
Skulpturens form gir betrakteren en ny opplevelse avhengig av vinkelen eller ståstedet man ser den fra. De forskjellige stålflatene strekker seg ut på flere plan som kan overlappe og bre seg ut i rommet avhengig av vinkelen man ser den fra. Det er i tillegg hull i skulpturens stålflater som kan sees fra noen sider, men skjules fra andre. ''Air'' veksler mellom det lette, luftige og himmelstrebende. Skulpturens spisse egger setter et dramatisk preg på verket, samtidig som kurvaturene myker opp flatene og bidrar til et balansert inntrykk. Det slipte stålet gir klare, reflekterende flater i sollys og kontrastene endres etter værforholdene. Ved å studere overflaten til skulpturen på nært hold blir man oppmerksom på Haukelands nøysomhet i overflatebehandlingen og dens effekt.
 
 
  
 
<gallery>
 
<gallery>

Revisjonen fra 27. okt. 2016 kl. 18:35

Arnold Haukeland, Air, 1961-1962. Foto: Brigitte Stolpmann.
Den norske kunstneren Arnold Haukeland lagde i 1962 monumentalskulpturen Air på oppdrag fra Freia AS til Universitetet i Oslo i anledning deres 150-års jubileum.[1] Skulpturen ble reist på Fredrikkeplassen på Blindern, hvor den fortsatt står i dag. Air var opprinnelig en 60 cm høy skulptur i gips og ble sammen med flere verk av Haukeland vist på Kunstnernes hus i 1961, i en utstilling delt med Jakob Weidemann. Haukeland er kjent som en av Norges første moderne skulptører og var med på å bane vei for en ny tilnærmingsmåte til skulpturkunst, samt modernismens gjennombrudd. Hans tidlige arbeider er dog mer tradisjonelle og det er et tydelig skille i hans karriere hvor han tilnærmer seg en mer abstrakt uttrykksform. Air er en av skulpturene som marker dette vendepunktet og er et resultat av Haukelands ønske om å lage aktuell og nytenkende kunst, eller som han selv uttrykte det; ”å tale tidens språk”.[2] 


Motiv og form

Air kan karakteriseres som en monumentalskulptur på grunn av dens massive størrelse. Skulpturen er støpt i syrefast stål, slipt og sveiset sammen. Selve skulpturen måler 7,8 meter i høyden, er plassert på en 2,5 meter høy, konisk sokkel av betong og veier 3,5 tonn.[3][4] Air er frittstående på Frederikkeplassen og kan betraktes fra 360 grader. Plasseringen av Air på en sokkel er praktisk i forhold til skulpturens synlighet, samtidig som den informative kobberplaten i sokkelen kan antyde skulpturens forside. Skulpturens form gir betrakteren en ny opplevelse avhengig av vinkelen eller ståstedet man ser den fra. De forskjellige stålflatene strekker seg ut på flere plan som kan overlappe og bre seg ut i rommet avhengig av vinkelen man ser den fra. Det er i tillegg hull i skulpturens stålflater som kan sees fra noen sider, men skjules fra andre. Air veksler mellom det lette, luftige og himmelstrebende. Skulpturens spisse egger setter et dramatisk preg på verket, samtidig som kurvaturene myker opp flatene og bidrar til et balansert inntrykk. Det slipte stålet gir klare, reflekterende flater i sollys og kontrastene endres etter værforholdene. Ved å studere overflaten til skulpturen på nært hold blir man oppmerksom på Haukelands nøysomhet i overflatebehandlingen og dens effekt.


Kontekst og samtid

Air er et resultat av Haukelands misnøye rundt situasjonen norsk skulptur befant seg i på 1950-tallet.[5] Etter flere reiser og internasjonale utstillinger rundt om i Europa innså Haukland at de klassiske verdiene som han hadde bygget sin kunst på var i ferd med å forsvinne og bli erstattet av et mer abstrakt uttrykk.[6] Haukeland mente at den nye, abstrakte og nonfigurative kunsten var et uttrykk for menneskelig følelse og dimensjonssans, alt annet enn umenneskelig slik som mange nordmenn hevdet.[7] Haukeland etterlyste også et mer søkende, norsk publikum som ville bli utfordret.[8] Air var et svar på Haukelands søken. Norges næringsliv opplevde på denne tiden oppgangstider og ønsket å fremstå som nyskapende og moderne. Dette samsvarte godt med Haukelands nye konsept og mange av Haukelands skulpturer er i likhet med Air bestillingsverk fra bedrifter. De fleste bestillingene kom fra skips- og verftsindustrien og det er lett å se at Haukeland har hentet inspirasjon herfra.[9] Formene i Air gir assosiasjoner til seil som er spunnet ut fra en mast. Når lyset treffer det slipte stålet kan det se ut som et seil som svaier i vinden.

Sett i ettertid kan man hevde at Haukeland var en av de første som lyktes i å bringe det abstrakte formspråket til Norge. ”Denne skulpturen markerer Haukelands gjennombrudd, og også gjennombruddet for moderne skulptur i Norge” uttalte Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist Kunsthandel, til Sarpsborg Arbeiderblad i forbindelse med salget av en tidligere versjon av Air i 2005.[10] Selvom Haukeland ofte blir kreditert som den første moderne skulptøren i Norge, laget kunstneren Åse Texmon Rygh allerede i 1952 abstrakte figurer. I likhet med Haukeland beveget hun seg fra et tradisjonelt og figurativt formspråk til en helt abstrakt og stilisert form.[11] Hun blir allikevel sjeldent nevnt når det er snakk om modernismens introduksjon i Norge. Årsaken til dette er uviss, men det spekuleres i om det var på grunn av kjønn.[12]

Haukelands popularitet skyldes imidlertid viktigere faktorer enn at han var mann. Han lyktes i å sette de ukjente, moderne og abstrakte formene i tradisjonelle rammer, noe som gjorde det enklere for et uerfarent publikum å forstå hans abstrakte kunstverk. Air er en skulptur som representerer en elementær livskraft som enhver kan relatere seg til. Haukelands mål var ikke å uttrykke sitt eget sjelsliv, men det allmennmenneskelige.[13] Air er altså en frittstående skulptur, men omgivelsene og lyset endrer skulpturens uttrykk. Den kan derfor representere både kraft og styrke samtidig som den kan assosieres med bevegelse og luftighet. Dette er fenomener enhver kan relatere til. Den er en hyllest til livet og naturen.

Bibliografi

Aamold, Svein. Arnold Haukeland - liv og verk. Vol 1. 3 vols. Oslo: Universitetet i Oslo, 1992.

Aamold, Svein. Haukeland. Høvikodden: Henie-Onstad kunstsenter, 1999.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.   

Dæhlin, Erik. Arnold Haukeland. Oslo: J.M Stenersens Forlag A/S, 1980.

Dæhlin, Erik. 03.07.2013. "Arnold Haukeland". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 07.09.16. https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland.

Mørstad, Erik. 27.02.2015. "Aase Texmon Rygh". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 27.10.2016. https://nkl.snl.no/Aase_Texmon_Rygh

Titlestad, Halvor. 05.10 2005. "Slakter Haukelands skulpturer." Sarpsborg Arbeiderblad. Oppsøkt 07.09.16. http://www.sa.no/kultur/slakter-haukelands-skulpturer/s/1-101-1783444.

Referanser

  1. Dæhlin, Arnold Haukeland, 37.
  2. Aamold, Haukeland, 15.
  3. Dæhlin, Arnold Haukeland, 37.
  4. Ibid.
  5. Aamold, Arnold Haukeland – liv og verk, 18.    
  6. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338-339.    
  7. Dæhlin, s.v. Arnold Haukeland, Norsk kunstnerleksikon, online. 
  8. Aamold, Arnold Haukeland – liv og verk, 20.    
  9. Aamold, Haukeland, 16.    
  10. Titlestad, ”Slakter Haukelands skulpturer”.    
  11. Mørstad, s.v. Aase Texmon Rygh, Norsk kunstnerleksikon, online.
  12. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338.
  13. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 339-340.