Forskjell mellom versjoner av «Air»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Haukeland-Air UU.jpg|thumb|379x379px|Arnold Haukeland, ''Air, ''1961-1962. Foto: Brigitte Stolpmann. ]]Den norske kunstneren [[Arnold Haukeland]] lagde i 1962 monumentalskulpturen ''Air ''på oppdrag fra Freia AS til Universitetet i Oslo, i anledning deres 150-års jubileum.<ref>Dæhlin, ''Arnold Haukeland'', 37.</ref> Skulpturen ble reist på Frederikkeplassen på Blindern, hvor den fortsatt står i dag. ''Air'' var opprinnelig en 60 cm høy skulptur i gips og ble sammen med flere verk av Haukeland vist på Kunstnernes hus i 1961, i en utstilling delt med Jakob Weidemann. Haukeland er kjent som en av Norges første moderne skulptører og var med på å bane vei for en ny tilnærmingsmåte til skulpturkunst, samt modernismens gjennombrudd. Hans tidlige arbeider er mer tradisjonelle, men vi ser etterhvert et tydelig skille i hans karriere hvor han tilnærmer seg en mer abstrakt uttrykksform. ''Air ''er en av skulpturene som marker dette vendepunktet og er et resultat av Haukelands ønske om å lage aktuell og nytenkende kunst, eller som han selv uttrykte det; ”å tale tidens språk”.<ref>Aamold, ''Haukeland'', 15.</ref> 
+
[[Fil:Haukeland-Air UU.jpg|thumb|400px|Arnold Haukeland, ''Air, ''1961-1962. Foto: Brigitte Stolpmann. ]]
 +
Den norske kunstneren [[Arnold Haukeland]] lagde i 1962 monumentalskulpturen ''Air ''på oppdrag fra Freia AS til Universitetet i Oslo, i anledning deres 150-års jubileum.<ref>Dæhlin, ''Arnold Haukeland'', 37.</ref> Skulpturen ble reist på Frederikkeplassen på Blindern, hvor den fortsatt står i dag. ''Air'' var opprinnelig en 60 cm høy skulptur i gips og ble sammen med flere verk av Haukeland vist på Kunstnernes hus i 1961, i en utstilling delt med Jakob Weidemann. Haukeland er kjent som en av Norges første moderne skulptører og var med på å bane vei for en ny tilnærmingsmåte til skulpturkunst, samt modernismens gjennombrudd. Hans tidlige arbeider er mer tradisjonelle, men vi ser etterhvert et tydelig skille i hans karriere hvor han tilnærmer seg en mer abstrakt uttrykksform. ''Air ''er en av skulpturene som marker dette vendepunktet og er et resultat av Haukelands ønske om å lage aktuell og nytenkende kunst, eller som han selv uttrykte det; ”å tale tidens språk”.<ref>Aamold, ''Haukeland'', 15.</ref> 
  
  
Linje 13: Linje 14:
 
Fil:Air-utsnitt3.jpg|Metallplaten i sokkelen. Foto: Fride Jensen.
 
Fil:Air-utsnitt3.jpg|Metallplaten i sokkelen. Foto: Fride Jensen.
 
</gallery>
 
</gallery>
== Kontekst og samtid ==
+
== Samfunnet som kontekstuell faktor ==
 
''Air'' er et resultat av [[Arnold Haukeland|Haukelands]] misnøye rundt situasjonen norsk skulptur befant seg i på 1950-tallet.<ref>Aamold, ''Arnold Haukeland – liv og verk, ''18.    </ref> Etter flere reiser og internasjonale utstillinger rundt om i Europa innså Haukeland at de klassiske verdiene som han hadde bygget sin kunst på var i ferd med å forsvinne og bli erstattet av et mer abstrakt uttrykk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''338-339.    </ref> Haukeland mente at den nye, abstrakte og nonfigurative kunsten var et uttrykk for menneskelige følelser og dimensjonssans, alt annet enn umenneskelig slik som mange nordmenn hevdet.<ref>Dæhlin, s.v. "Arnold Haukeland", ''Norsk kunstnerleksikon, ''online.'' ''</ref> Haukeland etterlyste også et mer søkende, norsk publikum som ville bli utfordret.<ref>Aamold, ''Arnold Haukeland – liv og verk, ''20.    </ref> ''Air ''var et svar på Haukelands søken.   
 
''Air'' er et resultat av [[Arnold Haukeland|Haukelands]] misnøye rundt situasjonen norsk skulptur befant seg i på 1950-tallet.<ref>Aamold, ''Arnold Haukeland – liv og verk, ''18.    </ref> Etter flere reiser og internasjonale utstillinger rundt om i Europa innså Haukeland at de klassiske verdiene som han hadde bygget sin kunst på var i ferd med å forsvinne og bli erstattet av et mer abstrakt uttrykk.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''338-339.    </ref> Haukeland mente at den nye, abstrakte og nonfigurative kunsten var et uttrykk for menneskelige følelser og dimensjonssans, alt annet enn umenneskelig slik som mange nordmenn hevdet.<ref>Dæhlin, s.v. "Arnold Haukeland", ''Norsk kunstnerleksikon, ''online.'' ''</ref> Haukeland etterlyste også et mer søkende, norsk publikum som ville bli utfordret.<ref>Aamold, ''Arnold Haukeland – liv og verk, ''20.    </ref> ''Air ''var et svar på Haukelands søken.   
  

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2016 kl. 16:36

Arnold Haukeland, Air, 1961-1962. Foto: Brigitte Stolpmann.

Den norske kunstneren Arnold Haukeland lagde i 1962 monumentalskulpturen Air på oppdrag fra Freia AS til Universitetet i Oslo, i anledning deres 150-års jubileum.[1] Skulpturen ble reist på Frederikkeplassen på Blindern, hvor den fortsatt står i dag. Air var opprinnelig en 60 cm høy skulptur i gips og ble sammen med flere verk av Haukeland vist på Kunstnernes hus i 1961, i en utstilling delt med Jakob Weidemann. Haukeland er kjent som en av Norges første moderne skulptører og var med på å bane vei for en ny tilnærmingsmåte til skulpturkunst, samt modernismens gjennombrudd. Hans tidlige arbeider er mer tradisjonelle, men vi ser etterhvert et tydelig skille i hans karriere hvor han tilnærmer seg en mer abstrakt uttrykksform. Air er en av skulpturene som marker dette vendepunktet og er et resultat av Haukelands ønske om å lage aktuell og nytenkende kunst, eller som han selv uttrykte det; ”å tale tidens språk”.[2] 


Motiv og form

Air kan karakteriseres som en monumentalskulptur på grunn av dens massive størrelse. Skulpturen er støpt i syrefast stål, slipt og sveiset sammen. Selve skulpturen måler 7,8 meter i høyden, og løftes ytterligere av en 2,5 meter høy, konisk sokkel av betong. Verket veier til sammen 3,5 tonn.[3] Plasseringen av Air på en sokkel er praktisk i forhold til dens synlighet og gir betrakteren muligheten til å studere skulpturen fra alle vinkler. Den informative kobberplaten i sokkelen, vendt ut mot den åpne Frederikkeplassen, kan antyde at Air har en tenkt forside.

Air er frittstående og kan dermed betraktes fra 360 grader. Vinkelen eller ståstedet man ser den fra gir betrakteren en ny opplevelse og verkets uttrykk endres. De forskjellige stålflatene strekker seg ut på flere plan som kan overlappe og bre seg ut i rommet avhengig av betrakterens ståsted. Det er i tillegg åpninger i skulpturens stålflater som kan sees fra noen sider, men skjules fra andre. Air veksler mellom det lette, luftige og himmelstrebende. Skulpturens spisse egger setter et dramatisk preg på verket, samtidig som kurvaturene myker opp flatene og bidrar til et balansert uttrykk. Det slipte stålet gir klare, reflekterende flater i sollys og kontrastene endres etter værforholdene. Ved å studere overflaten til Air på nært hold blir man oppmerksom på Haukelands nøysomhet i forhold til overflatebehandlingen og den sømløse overgangen mellom skulpturens støpte deler. I tillegg gjør det syrefaste stålet at Air er motstandsdyktig mot naturelementene, og forhindrer degenerasjon.


Samfunnet som kontekstuell faktor

Air er et resultat av Haukelands misnøye rundt situasjonen norsk skulptur befant seg i på 1950-tallet.[4] Etter flere reiser og internasjonale utstillinger rundt om i Europa innså Haukeland at de klassiske verdiene som han hadde bygget sin kunst på var i ferd med å forsvinne og bli erstattet av et mer abstrakt uttrykk.[5] Haukeland mente at den nye, abstrakte og nonfigurative kunsten var et uttrykk for menneskelige følelser og dimensjonssans, alt annet enn umenneskelig slik som mange nordmenn hevdet.[6] Haukeland etterlyste også et mer søkende, norsk publikum som ville bli utfordret.[7] Air var et svar på Haukelands søken.

Norges næringsliv opplevde på denne tiden oppgangstider og ønsket å fremstå som nyskapende og moderne. Dette samsvarte godt med Haukelands nye formspråk og mange av Haukelands skulpturer er i likhet med Air bestillingsverk fra bedrifter. De fleste bestillingene kom fra skips- og verftsindustrien og det er lett å se at Haukeland har hentet inspirasjon herfra.[8] Formene i Air gir assosiasjoner til seil som er spunnet ut fra en mast. Når lyset treffer det slipte stålet kan det se ut som et seil som svaier i vinden.

Sett i ettertid kan man hevde at Haukeland var en av de første som lyktes i å bringe det abstrakte formspråket til Norge. ”Denne skulpturen markerer Haukelands gjennombrudd, og også gjennombruddet for moderne skulptur i Norge” uttalte Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist Kunsthandel, til Sarpsborg Arbeiderblad i forbindelse med salget av en tidligere versjon av Air i 2005.[9] Selv om Haukeland ofte blir kreditert som den første moderne skulptøren i Norge, laget kunstneren Åse Texmon Rygh allerede i 1952 abstrakte figurer. I likhet med Haukeland beveget hun seg fra et tradisjonelt og figurativt formspråk til en helt abstrakt og stilisert form.[10] Hun blir likevel sjeldent nevnt når det er snakk om modernismens introduksjon i Norge. Årsaken til dette er uviss, men det spekuleres i om det kan ha vært kjønnsbetinget. Haukelands popularitet skyldes imidlertid viktigere faktorer enn at han var mann. Han lyktes i å sette de ukjente, moderne og abstrakte formene i tradisjonelle rammer, noe som gjorde det enklere for et uerfarent publikum å forstå hans abstrakte kunstverk.[11]

Air er en skulptur som representerer en elementær livskraft som enhver kan relatere seg til. Haukelands mål var ikke å uttrykke sitt eget sjelsliv, men det allmennmenneskelige.[12] Den frittstående skulpturens uttrykk endres i takt med omgivelsene og lyset. Dermed kan den representere både kraft og styrke samtidig som den også kan assosieres med bevegelse og luftighet. Dette er fenomener enhver kan relatere til. Den er en hyllest til livet og naturen.

Bibliografi

Aamold, Svein. Arnold Haukeland - liv og verk. Vol 1. 3 vols. Oslo: Universitetet i Oslo, 1992.

Aamold, Svein. Haukeland. Høvikodden: Henie-Onstad kunstsenter, 1999.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.   

Dæhlin, Erik. Arnold Haukeland. Oslo: J.M Stenersens Forlag A/S, 1980.

Dæhlin, Erik. 03.07.2013. "Arnold Haukeland". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 07.09.16. https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland.

Mørstad, Erik. 27.02.2015. "Aase Texmon Rygh". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 27.10.2016. https://nkl.snl.no/Aase_Texmon_Rygh.

Titlestad, Halvor. 05.10 2005. "Slakter Haukelands skulpturer." Sarpsborg Arbeiderblad. Oppsøkt 07.09.16. http://www.sa.no/kultur/slakter-haukelands-skulpturer/s/1-101-1783444.

Referanser

  1. Dæhlin, Arnold Haukeland, 37.
  2. Aamold, Haukeland, 15.
  3. Dæhlin, Arnold Haukeland, 37.
  4. Aamold, Arnold Haukeland – liv og verk, 18.    
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338-339.    
  6. Dæhlin, s.v. "Arnold Haukeland", Norsk kunstnerleksikon, online. 
  7. Aamold, Arnold Haukeland – liv og verk, 20.    
  8. Aamold, Haukeland, 16.    
  9. Titlestad, ”Slakter Haukelands skulpturer”.    
  10. Mørstad, s.v. "Aase Texmon Rygh", Norsk kunstnerleksikon, online.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 338-340.    
  12. Ibid.