Forskjell mellom versjoner av «Albertine i politilegens venteværelse»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ikonologi)
(Ikonologi)
Linje 37: Linje 37:
 
<br>  
 
<br>  
  
== Ikonologi <br> ==
+
== Ikonologi <br> ==
  
Verket som ikonologisk funksjon var en uredd kritikk mot et av samfunnets mørkere sider. Krohg malte et tendensmaleri, ved at han satte fokus på et tema som mange av borgerne betraktet som uanstendig og tabubelagt. Selv var han politisk engasjert og virket både som forfatter og journalist. Derfor var det viktig å få frem slike budskap gjennom kunsten. I moderne tid vil bildet kalles et historiemaleri; det beskriver en virkelighet i samtiden<ref>Thue, Christian krohg, 153</ref>.
+
Verket som ikonologisk funksjon var en uredd kritikk mot et av samfunnets mørkere sider. Krohg malte et tendensmaleri, ved at han satte fokus på et tema som mange av borgerne betraktet som uanstendig og tabubelagt. Selv var han politisk engasjert og virket både som forfatter og journalist. Derfor var det viktig å få frem slike budskap gjennom kunsten. I moderne tid vil bildet kalles et historiemaleri; ved at det beskriver en virkelighet i samtiden<ref>Thue, Christian krohg, 153</ref>.  
  
Maleriet utgjorde en annen funksjon ved at det ble utstilt i offentlig rom; det var ikke bare ment for kunsteliten. Dette skapte større oppmerksomhet i flere samfunnslag. Krohg brøt med den romantiske fremstillingen av kunsten, ved å vise folket skyggesidene av samfunnet. Andre kunstnere som Erik Werenskiold (1855-1938) tolket bondekulturen gjennom realismens øyne. Det ekte norske stod her i fokus, uten at han pyntet på virkeligheten til menneskene. I vårt bilde blir fokuset Albertines livsomveltning. Hun går fra å være fattig sypike til å bli prostituert; hun ble merket for livet<ref>Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 23</ref>.&nbsp; <br>
+
Maleriet utgjorde en annen funksjon ved at det ble utstilt i offentlig rom; det var ikke bare ment for kunsteliten. Dette skapte større oppmerksomhet i flere samfunnslag. Krohgs realisme brøt med den romantiske fremstillingen av kunsten, ved å vise folket skyggesidene av samfunnet. Andre kunstnere som Erik Werenskiold (1855-1938) tolket bondekulturen gjennom realismens øyne. Det ekte norske stod her i fokus, uten at han pyntet på virkeligheten til menneskene. I vårt bilde blir fokuset Albertines livsomveltning. Hun går fra å være fattig sypike til å bli prostituert; hun ble merket for livet<ref>Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 23</ref>.&nbsp; <br>  
  
Både boken''Albertine'' og maleriet, ble et skarpt angrep på den offentlige politikontrollerte prostitusjonen. Allerede dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt, men innen det skjedde var halvparten av opplaget solgt. Beslagleggelsen førte til at Krohg fikk en bot på 100 kr. Budskapet i boken og i bildet viser at han berører en debatt mot offentlig prostitusjon. Krohgs kampsak handler om fattige kvinners urettferdige behandling og deres vanskelige situasjon. Denne debatten medvirket til at offentlig prostitusjon ble avskaffet i Norge i 1887<ref>Pharo og Sagstad, En ledsager gjennom samlingene, 23</ref>.<br>
+
Både boken ''Albertine'' og maleriet, ble et skarpt angrep på den offentlige politikontrollerte prostitusjonen. Allerede dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt, men innen det skjedde var halvparten av opplaget solgt. Beslagleggelsen førte til at Krohg fikk en bot på 100 kr. Budskapet i boken og i bildet viser at han berører en debatt mot offentlig prostitusjon. Krohgs kampsak handler om fattige kvinners urettferdige behandling og deres vanskelige situasjon. Denne debatten medvirket til at offentlig prostitusjon ble avskaffet i Norge i 1887<ref>Pharo og Sagstad, En ledsager gjennom samlingene, 23</ref>.<br>
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 23. okt. 2013 kl. 19:22

Her kommer det en omtale i løpet av høsten 2013.

Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse, 1886-1887. Foto: Nasjonalmuseet.

Innledning

Christian Krohgs (1852-1925) maleri Albertine i politilegens venteværelse, 1885-1887, er olje på lerret i formatet 211 x 326 cm, som i dag er en del av den faste utstillingen på Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble kjøpt for A.C Houens fond i 1907. Maleriet er en illustrasjon til boka Albertine av Christian Krohg. Boka handler om en fattig syerske, Albertine, som etter å ha blitt voldtatt av en politimann, ender opp som prostituert. I bildet ser vi scenen hvor Albertine skal inn til politilegen.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et rom med mennesker i. Veggene i rommet er innredet med en brystning, hvor øvre del er malt i en grønnlig farge. Øverst i høyre hjørne på veggen er en ventil, og litt nedenfor mot midten av rommet henger en tavle. Man ser tolv velkledde kvinner spredt rundt rommet og en blek politimann med bart som står ved siden av en dør merket POLITILÆGEN. Kvinnene på bildet er ulikt kledde; mesteparten av dem er pent antrukket i pene kjoler, og er pyntet med hatter, fjær, hansker, pynteparaplyer og ringer. To av kvinnene skiller seg derimot ut, og er kledd i mer fattigslige klær. Disse kvinnene ser begge svært unge ut, og har på seg skaut i motsetning til de andre kvinnene som er ikledd i elegante hatter.

Mesteparten av folkene står i bakgrunnen i bildet, mens to av kvinnene er plassert ved sida av hverandre i forgrunnen. Disse ser en tanke eldre ut enn resten av kvinnene, og begge er ikledd pene klær. Kvinnen til høyre lener seg mot kvinnen til venstre, og holder hånden på skulderen hennes. Kvinnen til venstre får blikkontakt med betrakteren, med et slags innbydende blikk. Disse to kvinnene ser ikke ut til å ha forbindelse med de andre kvinnene i rommet, men det kan virke som om det er en varme dem imellom.


Her kommer det en omtale i løpet av høsten 2013.

Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse, 1886-1887. Foto: Nasjonalmuseet.

Innledning

Christian Krohgs (1852-1925) maleri Albertine i politilegens venteværelse, 1885-1887, er olje på lerret i formatet 211 x 326 cm, som i dag er en del av den faste utstillingen på Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble kjøpt for A.C Houens fond i 1907. Maleriet er en illustrasjon til boka Albertine av Christian Krohg. Boka handler om en fattig syerske, Albertine, som etter å ha blitt voldtatt av en politimann, ender opp som prostituert. I bildet ser vi scenen hvor Albertine skal inn til politilegen.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et rom med mennesker i. Veggene i rommet er innredet med en brystning, hvor øvre del er malt i en grønnlig farge. Øverst i høyre hjørne på veggen er en ventil, og litt nedenfor mot midten av rommet henger en tavle. Man ser tolv velkledde kvinner spredt rundt rommet og en blek politimann med bart som står ved siden av en dør merket POLITILÆGEN. Kvinnene på bildet er ulikt kledde; mesteparten av dem er pent antrukket i pene kjoler, og er pyntet med hatter, fjær, hansker, pynteparaplyer og ringer. To av kvinnene skiller seg derimot ut, og er kledd i mer fattigslige klær. Disse kvinnene ser begge svært unge ut, og har på seg skaut i motsetning til de andre kvinnene som er ikledd i elegante hatter.

Mesteparten av folkene står i bakgrunnen i bildet, mens to av kvinnene er plassert ved sida av hverandre i forgrunnen. Disse ser en tanke eldre ut enn resten av kvinnene, og begge er ikledd pene klær. Kvinnen til høyre lener seg mot kvinnen til venstre, og holder hånden på skulderen hennes. Kvinnen til venstre får blikkontakt med betrakteren, med et slags innbydende blikk. Disse to kvinnene ser ikke ut til å ha forbindelse med de andre kvinnene i rommet, men det kan virke som om det er en varme dem imellom.


Ikonografi

Skikkelsen Albertine er hentet fra boken "Albertine" som er skrevet av Christian Krohg og utgitt i 1886. Romanen handler om en fattig syerske som ble forført og voldtatt av en politimann. Hun hadde ingen mulighet til å anmelde politimannen for å bli trodd i sin sak. Hun ble ført inn i politiets register over prostituerte og videre sørget for at hun kom til en sjekk hos politilegen.[1]Hun er ikke lenger en uskyldig kvinne, og flere omstendigheter gjør at hun ender opp som prostituert. Den engang så blyge og trosskyldige sypiken presses ut i prostitusjon pga fattigdom og samfunnets tilstand.[2] Dermed utelukkes muligheten til et borgerlig liv senere.[3] Maleren ønsker her å fortelle en historie som har vekket følelser hos ham selv. Historien har han fått høre fra en av sine modeller, og har derfor rot i virkeligheten. Han skildrer en skjebnesvanger livshistorie.[4]


Ikonologi

Verket som ikonologisk funksjon var en uredd kritikk mot et av samfunnets mørkere sider. Krohg malte et tendensmaleri, ved at han satte fokus på et tema som mange av borgerne betraktet som uanstendig og tabubelagt. Selv var han politisk engasjert og virket både som forfatter og journalist. Derfor var det viktig å få frem slike budskap gjennom kunsten. I moderne tid vil bildet kalles et historiemaleri; ved at det beskriver en virkelighet i samtiden[5].

Maleriet utgjorde en annen funksjon ved at det ble utstilt i offentlig rom; det var ikke bare ment for kunsteliten. Dette skapte større oppmerksomhet i flere samfunnslag. Krohgs realisme brøt med den romantiske fremstillingen av kunsten, ved å vise folket skyggesidene av samfunnet. Andre kunstnere som Erik Werenskiold (1855-1938) tolket bondekulturen gjennom realismens øyne. Det ekte norske stod her i fokus, uten at han pyntet på virkeligheten til menneskene. I vårt bilde blir fokuset Albertines livsomveltning. Hun går fra å være fattig sypike til å bli prostituert; hun ble merket for livet[6]

Både boken Albertine og maleriet, ble et skarpt angrep på den offentlige politikontrollerte prostitusjonen. Allerede dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt, men innen det skjedde var halvparten av opplaget solgt. Beslagleggelsen førte til at Krohg fikk en bot på 100 kr. Budskapet i boken og i bildet viser at han berører en debatt mot offentlig prostitusjon. Krohgs kampsak handler om fattige kvinners urettferdige behandling og deres vanskelige situasjon. Denne debatten medvirket til at offentlig prostitusjon ble avskaffet i Norge i 1887[7].

Referanser

  1. Pharo og Sagstad. En ledsager gjennom samlingene, 23.
  2. Frøislie, Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse: autentisitet og iscenesettelse, 8.
  3. Pharo og Sagstad, En ledsager gjennom samlingene, 23.
  4. Thue, Christian Krohg, 146.
  5. Thue, Christian krohg, 153
  6. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 23
  7. Pharo og Sagstad, En ledsager gjennom samlingene, 23



Bibliografi

Frøislie, Lars Fredrik. Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse: Autentisitet og iscenesettelse. Mastergradsoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2011. https://www.duo.uio.no/

Pharo, Ingvild og Sagstad, Egil. En ledsager gjennom samlingene. Romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1996. 

Thue, Oscar. Christian Krohg. Redigert av Knut Berg. Oslo: Aschehoug, 1997.

Eksterne lenker

Referanser




Bibliografi

Frøislie, Lars Fredrik. Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse: Autentisitet og iscenesettelse. Mastergradsoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2011. https://www.duo.uio.no/

Pharo, Ingvild og Sagstad, Egil. En ledsager gjennom samlingene. Romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1996. 

Thue, Oscar. Christian Krohg. Redigert av Knut Berg. Oslo: Aschehoug, 1997.

Eksterne lenker