Forskjell mellom versjoner av «Alf Rolfsen»

Revisjonen fra 13. okt. 2010 kl. 13:53

Okkupasjonsfrisen

_{Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrise. Under Galleriet i Oslo Rådhus.}

_{© A.Rolfsen/BONO 2009 Foto: Idun Aune}

Okkupasjonsfrisen, en freske av Alf Rolfsen, ble laget i en periode fra 1947-49. Bildet var et bestillingsoppdrag til utsmykningen av Oslo Rådhus, og skulle lages som en integrert del av bygningen, som hadde et helhetlig utsmykningskonsept. Verket befinner seg på østre vegg i sentralhallen Oslo Rådhus. Bildet er malt direkte på murveggen, fresko, og bildeformatet har en utstrekning på 3,67 m høy og 30,45 m bred.^[1] Okkupasjonsfrisen er relatert til bygningens funksjon, som nasjonen og byens storstue. Det viser deler av byens og landets historie under 2.verdens krig med frigjøringen som fulgte.^[2] Utsmykningen av Rådhuset startet ved utlysing av maleri- og skulpturkonkurranse i januar 1937. Utsmykningen var i hovedsak ferdig ved bygningens innvielse 15.mai 1950. ^[3]

Frisen er en gjengivelse av krigsårene i Norge, fra okkupantene kom i april 1940 til 17. mai feiringen i 1945. Du må se bildet i fra venstre mot høyre, da ser du fem scener, som er inndelt i forskjellige deler, som alle beskriver en hendelse. Fortellingen starter med menn som drar på ski ut i skogene, klare for å delta i motstandskamp, og vi ser kvinnene møtes for å diskutere nyheter og rykter mens tyske fly kommer inn over himmelen. Videre ser vi tyskerne som bryter seg inn i hjemmene til folk. Vi ser dem med hakker som ødelegger kultur, og motstandsmenn som stilles til veggs. I kjellere planlegges motangrep og det manes til kamp. Den siste scenen viser konsentrasjonsleirer hvor portene endelig åpnes, og et fritt folk feirer 17. mai med jubel. Rolfsen beskriver selv siste scene som “(…)Så brister fengselsportene en dag, fangene går fra sin underverden ut i lyset hvor barnetoget bølger opp mot en fremtid vi ikke kan se.” ^[4]

Bildet har et figurativt uttrykk og det er innslag av geometriske former. Figurene er realistisk malt, både i forhold til hvordan de ser ut, og ved realistiske klær og utstyr, men man ser at figurene er forenklet.^[5] Vi ser både de store og forenklede linjer, både vertikalt og horisontalt, samt fine detaljer.

Alf Rolfsen(1895-1976) karakteriseres som den maleren i tiden som fremfor noen andre klarte å tilegne seg både de nyklassisike og senkubistiske tendensene. Dette førte til en utvikling av den norske, nasjonale stilen.^[6]

Rådhuset ble realisert i turbulente perioder. Det var mellomkrigstid, og synet på kunst i perioden handlet om at kunsten hadde en samfunnsmessig betydning.^[7] Det var derfor viktig at kunsten reflekterte nasjonal selvfølelse og stolthet.^[8] Rådhuset med dets utsmykning banet vei for nye rammevilkår innen norsk kunst: Aldri før hadde så mange norske brukskunstnere tatt del i en så omfattende utsmykningsoppgave.^[9] 

1. ↑ Østbye, Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus, 6
2. ↑ Grønvold m.fl.Det store løftet. Rådhuset i Oslo, 133.
3. ↑ Grønvold m. fl. Rådhuset i Oslo, Nasjonens storstue,138.
4. ↑ Østbye, Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus,.6
5. ↑ Østbye, Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950: Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, 47.
6. ↑ Lange m.fl, Norges malerkunst, s.81.
7. ↑ Gyldendals leksikon, Norsk kunsthistorie bind 6 – mellomkrigstid , 148
8. ↑ Grønvold, Anker og Sørensen, Det store løftet, s. 261.
9. ↑ Grønvold, Anker og Sørensen, Det store løftet, s. 169.