Alma Mater
Alma Mater er en del av Edvard Munchs monumentalutsmykning av universitet i Oslos festsal, Aulaen. WORK IN PROGRESS....
Innhold
Motivbeskrivelse
Når man går inn i Aulaen er Alma Mater hovedbildet på høyre side, og dekker nesten hele den ene veggen. Midt imot henger Historien, mens tilskuerne ser rett på Solen som er i sentrum.[1] I sentrum av Alma Mater ser vi en kvinne og fire barn omkranset av typisk norsk natur. I midtpunktet av bildet sitter kvinnen, stødig og bredbeint. Hun holder et spedbarn i favnen, som dier ved hennes høyre bryst. Kvinnen ser ikke ned på barnet, men heller direkte ut på betrakteren. I motsetning til alle de andre skikkelsene på bildet, er kvinnen påkledd. Hun har på seg klær i rødt, hvitt og blått. Rett til høyre for kvinnen står et barn med ryggen vendt mot henne og spedbarnet mens det betrakter noe det holder i hendene. Til høyre for dette barnet, sitter ytterligere to barn, avbildet i profil. Også disse har ryggen vendt mot kvinnen, spedbarnet samt det stående barnet. De er dessuten malt i en noe mørkere fargetone enn de andre skikkelsene på bildet. Det venstre av de to sittende barna ser på sidemannen, som strekker armene opp mot et furutre og øvre høyre hjørne av bildet.
I forgrunnen av bildet, er landskapet preget av steiner, sand og jordfarger. Denne forgrunnen utgjør en tilnærmet bar skrent som alle bildets figurer er plassert i. I mellomgrunnen, bak kvinnen og barna og ut mot høyre er den bare skrenten kontrastert med et frodig gress- og skoglandskap. Mørkegrønt og tettvoksende gress omkranser kvinnens overkropp og strekker seg videre mot furutreet i høyre hjørne av bildet Kun et utsnitt av furutreet er synlig på bildet, og det fortsetter ut av bildet både oppover og til høyre. Bak furutreet er gresset strødd med rødlige blomster foran en liten birkelund. Til venstre for menneskene, gress- og skoglandskapet ser vi en vik, der vann møter små svaberg. Bak både fjord og skog reiser små åser, malt i blåtoner, seg opp i bakgrunnen. Åsene skaper dybde bakover ved hjelp av overlappingsperspektiv. I den øverste tredjedelen av bildet, over åsene, strekker hvite godværsskyer seg utover himmelen. Vi ser ingen sol.
Formale virkemidler (Pernille)
Linjer må vi fokusere på. Viktig virkemiddel.
Overraskende stort, imponerende kvinnen ser rett på deg.
Grove pastose penselstrøk, nesten uferdig ut.
Kvinnen er dominerende i bildet, mer enn på nett.
Alle diagonale linjer møtes i brystet på kvinnen.
Husk å begrunne inntrykk med formale virkemidler.
Som en trone. Bred og tung
Alma mater - et symbol (Ena)
Alma Mater - nærende mor, romertiden.
Betegnelse for universitetet i gammel tid
Munch: Alma Mater, moder jord. Ytre grense på vitenskapen.
Madonna caritans og madonna lactans - religiøsitet
Nasjonalromantikk - verdslighet (Ena)
"Nasjonalromantisk" symbolisme. OBS: ikke nasjonalromantikken som bevegelse.
Monumentalutsmykningen (Andrea)
De andre verkene
Aulastriden - arkitektur vs utsmykning. Prestisje for norske kunstnere. Munchs kamp i konkurransen.
Universitetets politiske rolle og forsøk på "imageendring" - verkets bidrag til dette
Norges frigjøring (evt egen overskrift, underoverskrift)
"Alt er liv"
I 1903-1904 skriver Munch i sitt dikt, Kysset: ”Alt er liv og bevægelse”. Som mange andre nordiske kunstnere var Munch inspirert av vitalismen ved forrige århundreskifte. Ordet vitalisme kommer fra det latinske vitalis, som betyr livgivende, og var en trend innenfor blant annet billedkunsten. Vitalismen dyrket livskraften som finnes i alt levende, som den franske filosofen Henri Bergson kalte èlan vital. I kunsten betød dette arbeid med natur, sterke kropper og sunnhet, hvor alt ble gjennomsyret av en vital livsenergi. I tillegg til Bergson var det en annen filosof som var viktig for vitalismen, tyskeren Friedrich Nietzsche, som var en spesiell inspirasjonskilde for Edvard Munch. Vi kan se påvirkningen av vitalismen spesielt i Munchs bilder av Badende Menn (se ill.) fra 1907-08. Høsten 1908 fikk Munch et sammenbrudd og ble lagt inn på Dr. Jacobsens klinikk i København. Da han kom hjem til Norge fant han ny trygghet i en mer realistisk tilværelse. Han malte naturbilder med livlige, kraftige farger og vitale mennesker, Aulautsmykningen er en god presentasjon av dette.
Fotnoter
- ↑ Universitetet i Oslo, "Edvard Munch i Universitetets aula"
