Alma Mater

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 23. okt. 2017 kl. 11:56 av Pernilmc@uio.no (diskusjon | bidrag) (Innledning med lenke til Edvard Munch)

Hopp til: navigasjon, søk

Alma Mater er malt av Edvard Munch og er ett av tre hovedverk i Aulautsmykningen ved Universitetet i Oslo. Arbeidet stod ferdig i september 1916 og regnes som et hovedverk innen norsk monumentalmaleri[1].

Edvard Munch, Alma Mater, 1915-1916. Olje på lerret, 449 x 1163 cm.

Motivbeskrivelse

Når man går inn i Aulaen er Alma Mater hovedbildet på høyre side, og dekker nesten hele den ene veggen. Midt imot henger Historien, mens tilskuerne ser rett på Solen som er i sentrum.[2] I sentrum av Alma Mater ser vi en kvinne og fire barn omkranset av natur med typisk norske elementer. I midtpunktet av bildet sitter kvinnen, stødig og bredbeint. Hun holder et spedbarn i favnen, som dier ved hennes høyre bryst. Kvinnen ser ikke ned på barnet, men heller direkte ut på betrakteren. I motsetning til alle de andre skikkelsene på bildet, er kvinnen påkledd. Hun har på seg klær i rødt, hvitt og blått. Rett til høyre for kvinnen står et barn med ryggen vendt mot henne og spedbarnet mens det betrakter noe det holder i hendene. Til høyre for dette barnet, sitter ytterligere to barn, avbildet i profil. Også disse har ryggen vendt mot kvinnen, spedbarnet samt det stående barnet. De er dessuten malt i en noe mørkere fargetone enn de andre skikkelsene på bildet. Det venstre av de to sittende barna ser på sidemannen, som strekker armene opp mot et furutre og øvre høyre hjørne av bildet.

I forgrunnen av bildet, er landskapet preget av steiner, sand og jordfarger. Denne forgrunnen utgjør en tilnærmet bar skrent som alle bildets figurer er plassert i. I mellomgrunnen, bak kvinnen og barna og ut mot høyre er den bare skrenten kontrastert med et frodig gress- og skoglandskap. Mørkegrønt og tettvoksende gress omkranser kvinnens overkropp og strekker seg videre mot furutreet i høyre hjørne av bildet Kun et utsnitt av furutreet er synlig på bildet, og det fortsetter ut av bildet både oppover og til høyre. Bak furutreet er gresset strødd med rødlige blomster foran en liten birkelund. Til venstre for menneskene, gress- og skoglandskapet ser vi en vik, der vann møter små svaberg. Bak både fjord og skog reiser små åser, malt i blåtoner, seg opp i bakgrunnen. Åsene skaper dybde bakover ved hjelp av overlappingsperspektiv. I den øverste tredjedelen av bildet, over åsene, strekker hvite godværsskyer seg utover himmelen. Vi ser ingen sol.

Formale virkemidler

Bildet Alma Mater er et overraskende stort og imponerende verk, og de tydelig horisontale linjene gir  et rolig og balansert uttrykk. Fjellkjeden i horisonten med sin vannrett linje omtrent midt i bildet dominerer, kun avbrutt av de vertikale linjene skapt av trærne på høyre side. Man kan også trekke diagonale linjer langs med åsene i bakgrunnen og skrenten i forgrunnen, som tegner et kryss med sentrum ved Kvinnens bryst og det diende spedbarnet. Hun danner en vertikal som bidrar til en rolig og balansert komposisjon. Alt dette bidrar til å skape balanse i bildet og et tydelig midtpunkt: Kvinnen som ammer. Kvinnen i sentrum sitter stødig og stille. Hun er svært stor, tung og bred, man får inntrykk av at kroppen er en sokkel, eller en trone hvor barnet hviler og spiser. Betrakteren ser rett inn i ansiktet hennes, men hun er sittende. Inntrykket er at om hun reiser seg opp vil hun gå ut over bildets rammer. Vi opplever å få en slags kontakt med henne, da hun ser rett på oss. Kvinnen utstråler ro og sikkerhet, og holder godt rundt det diende barnet, mens barna rundt henne leker. Penselstrøkene er kraftige, dristige og pastose på et grovt, grundert lin-lerretet[3]. Vi kan mange steder skjelne de enkelte penselstrøkene, samtidig som at grunderingen noen steder kommer frem. Det gir et uferdig preg. Skyene til venstre er et godt eksempel på hvor penselarbeidet er grovere og tydelig i kontrast med de myke fjellene og det stille havet. Streken til Munch er tydelig, med en bruk av sort i fargene for å markere en tydelig strek rundt figurene sine. Bildet er preget av en stilisert realisme, spesielt tydelig stilisering finner vi i fremstilling av barna og penselstrøkene varierer fra meget synlig i skyer og på skjørtet til kvinnen til en mindre synlig penselføring i fremstillingen av hav, gress, forgrunn osv. Bildet har et tidvis skisseaktig preg med en rask penselføring, spesielt i formidling av natur, og sender assosiasjon til post-impresjonistiske verker. Bildet er malerisk og fargerikt, og fargepalletten har et tydelig lyst pastellpreg. Fargen i forgrunnen speiles i skyenes skyggebruk. Vi ser ikke solen, men vi aner en diffus lyskilde fra himmelen da skyggene er rett under figurene og trærne. Vi ser for oss at solen er på himmelen, over bilderammen. I tillegg har kvinnen og det stående barnet flekker av gult lys på seg. Om man står i Aulaen og ser på bildene vil bildet Solen være til venstre for Alma Mater. Vi kan tenke oss at det er denne solen som lager flekker av lys på dem. Lyskilden vil derfor være både i, og utenfor bildet, naturlig og symbolsk.

Alma mater - et symbol (Ena)

Alma Mater - nærende mor, romertiden.

Betegnelse for universitetet i gammel tid

Munch: Alma Mater, moder jord. Ytre grense på vitenskapen.

Madonna caritans og madonna lactans - religiøsitet

Nasjonalromantikk - verdslighet (Ena)

"Nasjonalromantisk" symbolisme. OBS: ikke nasjonalromantikken som bevegelse.

Monumentalutsmykningen (Andrea)

De andre verkene

Aulastriden - arkitektur vs utsmykning. Prestisje for norske kunstnere. Munchs kamp i konkurransen.

Universitetets politiske rolle og forsøk på "imageendring" - verkets bidrag til dette

Norges frigjøring (evt egen overskrift, underoverskrift)

Edvard Munch: Badende menn, 1907–08. Ateneum Kunstmuseum, Helsingfors

"Alt er liv"

I 1903-1904 skriver Munch i sitt dikt, Kysset: ”Alt er liv og bevægelse”[4][5]. Som mange andre nordiske kunstnere var Munch inspirert av vitalismen ved forrige århundreskifte[6]. Ordet vitalisme kommer fra det latinske vitalis, som betyr livgivende, og var en trend eller holdning innenfor blant annet billedkunsten. Vitalismen dyrket livskraften som finnes i alt levende, som den franske filosofen Henri Bergson kalte èlan vital. I kunsten betød dette arbeid med natur, sterke kropper og sunnhet, hvor alt ble gjennomsyret av en vital livsenergi[7]. I tillegg til Bergson var det en annen filosof som var viktig for vitalismen, tyskeren Friedrich Nietzsche[8], som var en spesiell inspirasjonskilde for Edvard Munch[9]. Vi kan se påvirkningen av vitalismen spesielt i Munchs bilder av Badende Menn[10] (se ill.) fra 1907-08. Høsten 1908 fikk Munch et sammenbrudd og ble lagt inn på Dr. Jacobsens klinikk i København. Da han kom hjem til Norge fant han ny trygghet i en mer realistisk tilværelse. Han malte naturbilder med livlige, kraftige farger og vitale mennesker[11], Aulautsmykningen er en god presentasjon av dette.

Fotnoter

  1. http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/
  2. Universitetet i Oslo, "Edvard Munch i Universitetets aula"
  3. Edvard Munch, Samlede malerier. 4 vol. Oslo: Cappelen Damm As
  4. Tøjner, Munch med egne ord, 199
  5. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_T2783.xhtml
  6. http://www.kunstkritikk.no/kritikk/naken-vitalisme/?d=no
  7. http://denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Billedkunst/Billedkunst,_stilretninger_efter_1910/Vitalisme_-_kunst
  8. http://www.salongen.no/?p=1805
  9. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0nbl2/Munch-og-Nietzsche
  10. http://www.kunstkritikk.no/kritikk/naken-vitalisme/?d=no
  11. Mehren, Munch med nye øyne, 53