Forskjell mellom versjoner av «Andejakt en høstmorgen ved Königssee»
(→Referanser) |
(→Motivbeskrivelse) |
||
| (10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Landskapsmaleriet ''Andejakt en høstmorgen ved Königssee'' ble malt av [[Thomas Fearnley]] i 1835. Verket er en nasjonalromantisk tolkning av naturopplevelsen av den sørtyske innsjøen Königssee. Fearnley har basert maleriet på en skisse fra området som ble tegnet i München i september 1832<ref>Alsvik, ''Thomas Fearnleys tegninger'', 20.</ref>, etter et studieopphold til flere av sjøene rundt Salzburg i 1829-1830<ref>Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.</ref>. I dag er verket en del av Nasjonalmuseets samling.[[Fil:Andejakt.jpg|miniatyr|479x479px|Thomas Fearnley, ''Andejakt en høstmorgen ved Königssee,'' 1835. Olje på lerret, 89 x 74,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]] | + | Landskapsmaleriet ''Andejakt en høstmorgen ved Königssee'' ble malt av [[Thomas Fearnley]] i 1835. Verket er en nasjonalromantisk tolkning av naturopplevelsen av den sørtyske innsjøen Königssee. [[Thomas Fearnley|Fearnley]] har basert maleriet på en skisse fra området som ble tegnet i München i september 1832<ref>Alsvik, ''Thomas Fearnleys tegninger'', 20.</ref>, etter et studieopphold til flere av sjøene rundt Salzburg i 1829-1830<ref>Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.</ref>. I dag er verket en del av Nasjonalmuseets samling.[[Fil:Andejakt.jpg|miniatyr|479x479px|Thomas Fearnley, ''Andejakt en høstmorgen ved Königssee,'' 1835. Olje på lerret, 89 x 74,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]] |
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | I verket får vi presentert et landskap bestående av fjell, vann og mark, hvilket til sammen vil danne et flerpunktsperspektiv | + | I verket får vi presentert et landskap bestående av fjell, vann og mark, hvilket til sammen vil danne et flerpunktsperspektiv. En eik er plassert i midten av maleriet, og mellom to triangulære steiner plassert til høyre for sentrum, strekker treets stamme - og bladstruktur seg ut til motivets høyere plassering. Nedenfor på motivets venstre side finner vi et utvidende steinparti, hvor man bak en midtplassert stein ser to uklare, figurative skikkelser. Den ene er en jeger av uviss alder sammen med jakthunden sin. Han er ikledd lyse klær i jordtoner, bærende på en sekk, kortbukse, jakke og strømper. Mannen vises bakfra, med hans venstre profilparti vendt mot siden. Han står med spredte ben, hvor hunden er plassert sittende ved jegerens venstre legg. Hunden har hodet sitt vendt oppover. Treet og steinpartiet er omringet av siv, gress og andre vekster, hvor paletten er lagt i naturalistiske høsttoner. Et vann legger seg i en dyptgående, skrå bue nedover mot den venstre siden av motivet. Fra høyre side er trær plassert i en horisontal akse, hvor greinene strekker seg lineært bakover i svakere og mer kalde fargetoner. Motivets bakerste lag består av to skrånede vertikale fjellpartier liggende på venstre og høyre kant, med overlappende grå skyer ovenfor. I midten ser vi et fjell med en tilhørende spiss, som strekker seg mot en lyseblå himmel. Det er i dette området av motivet brukt en klar og hvit belysningsfarge, hvilket skaper en effekt av sollys. Denne lysbruken står i kontrast til verkets mørkere fargedominans i det nedre partiet, som i sin helhet vil gi et hierarkisk lysuttrykk. |
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| − | Verket er olje på lerret i format 89 x 74,5 cm og er i mimetisk (etterlignende) stil. | + | Verket er olje på lerret i format 89 x 74,5 cm og er i mimetisk (etterlignende) stil. [[Thomas Fearnley|Fearnley]]<nowiki/>s strøk går i ett med områdene han utformer, uten å virke videre synlige. Arbeidet er malerisk, men presist. I likhet med naturens former er også de tydeligere strøkene og tekstureringene lagt i avrundede strøk. Dette bidrar til å opprettholde verkets følelse av ro. |
Linjene som er trukket mellom eiken og vannflaten viser til en sentral tradisjon som kommer frem i flere romantiske verk; en trekantkomposisjon. En slik komposisjon skal gi betrakteren en opplevelse av stabilitet, ro og harmoni, noe som også forsterkes av horisontlinjen som ligger i det gylne snitt<ref>Mørstad, ''Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk,'' 121</ref>. I likhet med [[Johan Christian Dahl|J.C.Dahl]] og andre romantikere ser vi at billedflaten deles inn i mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn<ref>Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.</ref>. | Linjene som er trukket mellom eiken og vannflaten viser til en sentral tradisjon som kommer frem i flere romantiske verk; en trekantkomposisjon. En slik komposisjon skal gi betrakteren en opplevelse av stabilitet, ro og harmoni, noe som også forsterkes av horisontlinjen som ligger i det gylne snitt<ref>Mørstad, ''Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk,'' 121</ref>. I likhet med [[Johan Christian Dahl|J.C.Dahl]] og andre romantikere ser vi at billedflaten deles inn i mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn<ref>Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.</ref>. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Lyset i motivet er naturalistisk og vi ser taktiske plasserte glipper i skydekket der variasjonen mellom mørkt og lyst skaper god rytme for øyet. Dette spillet mellom kontraster kommer også frem i møtet mellom den mørke vegetasjonen i nedre halvdel av motivet og de lyse områdene i øvre halvdel av motivet. Denne behandlingen av lys og skygge i romantikken peker tydelig tilbake til de barokke mesterne. | Lyset i motivet er naturalistisk og vi ser taktiske plasserte glipper i skydekket der variasjonen mellom mørkt og lyst skaper god rytme for øyet. Dette spillet mellom kontraster kommer også frem i møtet mellom den mørke vegetasjonen i nedre halvdel av motivet og de lyse områdene i øvre halvdel av motivet. Denne behandlingen av lys og skygge i romantikken peker tydelig tilbake til de barokke mesterne. | ||
| − | Jakten ved Königssee er et motiv Fearnley maler flere ganger. Både læreren J.C.Dahl og Fearnley selv samlet skisser på studiereiser som senere ble satt sammen til ett verk<ref>Askeland, Norske malerier, 29-30.</ref>. Gjentagelsen av Königssee i | + | Jakten ved Königssee er et motiv [[Thomas Fearnley|Fearnley]] maler flere ganger. Både læreren [[Johan Christian Dahl|J.C.Dahl]] og [[Thomas Fearnley|Fearnley]] selv samlet skisser på studiereiser som senere ble satt sammen til ett verk<ref>Askeland, ''Norske malerier'', 29-30.</ref>. Gjentagelsen av Königssee i [[Thomas Fearnley|Fearnley]]<nowiki/>s arbeider stammer trolig fra dette. Motivet går igjen i diverse verk i perioden 1835-39, eksempelvis i 1839 i ''Jakten ved Königssee''<ref>Willoch, ''Maleren Thomas Fearnley'', 104.</ref>''.'' I brev skrevet februar 1835 bemerket [[Thomas Fearnley|Fearnley]] at motivet var det betydeligste arbeidet hans fra perioden han bodde i Roma (1832-35)<ref>Stiftelsen Modums Blaafarveværk. (1986). ''Thomas Fearnley'', 62.</ref>. |
== Kontekstualisering == | == Kontekstualisering == | ||
| + | |||
| + | === Nasjonalromantikken === | ||
| + | Romantikken var en retning som varte fra cirka 1830 - 1870, og var i stor grad påvirket av den tyske skolen. Noe av det som preget romantikken var dens oppgjør med det realistiske – nå var det følelsene som skulle stå i sentrum. I Norge var denne tankegangen mulig ekstra sterk med tanke på at den nylige frigjøringen fra Danmark. Nasjonalromantikken stod derfor sterkt i årene etter 1814 i det vi skulle i gang med å finne en egen nasjonalidentitet. | ||
| + | |||
| + | De norske kunstnerne som kan sies å tilhøre det nasjonalromantiske epoken, som [[Johan Christian Dahl|J.C.Dahl]] og [[Thomas Fearnley]], var opptatt av å vise frem norsk natur, og at den ville naturen også kunne være vakker, ikke bare den regjerlige og forutsigbare naturen (som for eksempel parker). Til å være så opptatt av vill, norsk natur virker det derfor kanskje rart at de tilbragte brorparten av sine liv i utlandet. Samtidig var det kanskje ved å være så langt og lenge borte fra Norge at de virkelig kunne dyrke kjærligheten for hjemlandet. [[Thomas Fearnley]] skal ha bedyret at det var den norske naturen han var mest glad i, og [[Johan Christian Dahl|Dahl]] skal også ha uttrykt lengselen etter Norge i kunsten sin. | ||
| + | |||
| + | For [[Thomas Fearnley|Fearnley]] var det dog ikke bare (den norske) naturen som skulle overføres til lerretet – det var følelsene naturen kunne fremkalle som skulle formidles. Måten en kunne sørge for å fremkalle slike følelser på var ved å kombinere ulike sanseinntrykk og naturfenomener i en egen komposisjon, heller enn å rent kopiere et landskap til lerretet. I tråd med den klassisistiske tanken om at kunstens oppgave består i å "fortette og forsterke de kimene en finner i naturen", og dette ble gjort ved å komponere tegnede og malte småstudier. På denne måten kunne en, ved å håndplukke "det beste" fra ulike steder, komponere et verk som kunne fremkalle sterke følelser, og fremheve det ekstreme og skrekkinngytende ved naturen – det sublime. | ||
=== Det sublime === | === Det sublime === | ||
| − | Gjennom | + | Gjennom [[Thomas Fearnley|Fearnley]]<nowiki/>s kunstnerskap vil også hans ulike verk gjenspeile hans utstrakte reiseliv, og med det formålet om å fremstille en idealistisk kunst, som går utover de alminnelige sanseinntrykk. Videre vil verket ''Andejakt en høstmorgen ved Königssee'' vise til en kunstner med evne til å karakterisere et gitt landskap, og herfra meddele en spesiell naturopplevelse for betrakteren. |
| − | Et annet verk som deler mange av de samme fellestrekk der mann og natur er bundet sammen, er i verket "Munken ved havet" av Caspar David Friedrich. Her beskriver Danbolt hvordan munken i verket gir assosiasjoner til det religiøse området. I begge verk betraktes naturen som noe stort og allmektig, og som kan fortelle om en ny form for religiøsitet. | + | Et annet verk som deler mange av de samme fellestrekk der mann og natur er bundet sammen, er i verket "Munken ved havet" av Caspar David Friedrich. Her beskriver Danbolt hvordan munken i verket gir assosiasjoner til det religiøse området. I begge verk betraktes naturen som noe stort og allmektig, og som kan fortelle om en ny form for religiøsitet. |
| − | Opplevelsen betrakteren får ved disse verkene kan også etter Danbolt knyttes til ''det sublime'', et begrep formet av den engelske kulturfilosofen Edmund Burke. Det sublime kan beskrives som det som får oss til å kjenne på den sterkeste følelsen sjelen kan oppleve. Naturen er sublim når den avgir en følelse av forskrekkelse, eller noe rystende i selve mennesket. Naturen og mennesket er ett, og vi blir skrekkslagne når vi opplever hvor små og hjelpeløse vi er. Denne tanken om det sublime kan være viktig å ha med seg når en studerer [[Thomas Fearnley|Fearnleys]] kunst. I verket | + | Opplevelsen betrakteren får ved disse verkene kan også etter Danbolt knyttes til ''det sublime'', et begrep formet av den engelske kulturfilosofen Edmund Burke. Det sublime kan beskrives som det som får oss til å kjenne på den sterkeste følelsen sjelen kan oppleve. Naturen er sublim når den avgir en følelse av forskrekkelse, eller noe rystende i selve mennesket. Naturen og mennesket er ett, og vi blir skrekkslagne når vi opplever hvor små og hjelpeløse vi er. Denne tanken om det sublime kan være viktig å ha med seg når en studerer [[Thomas Fearnley|Fearnleys]] kunst. I verket ''Andejakt en høstmorgen ved Königssee'' ser en dermed et bilde på også det religiøse, men gjennom dyrkingen av den sublime og uendelige naturen<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 165.</ref>. |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Nåværende revisjon fra 26. okt. 2021 kl. 19:14
Landskapsmaleriet Andejakt en høstmorgen ved Königssee ble malt av Thomas Fearnley i 1835. Verket er en nasjonalromantisk tolkning av naturopplevelsen av den sørtyske innsjøen Königssee. Fearnley har basert maleriet på en skisse fra området som ble tegnet i München i september 1832[1], etter et studieopphold til flere av sjøene rundt Salzburg i 1829-1830[2]. I dag er verket en del av Nasjonalmuseets samling.
Innhold
Motivbeskrivelse
I verket får vi presentert et landskap bestående av fjell, vann og mark, hvilket til sammen vil danne et flerpunktsperspektiv. En eik er plassert i midten av maleriet, og mellom to triangulære steiner plassert til høyre for sentrum, strekker treets stamme - og bladstruktur seg ut til motivets høyere plassering. Nedenfor på motivets venstre side finner vi et utvidende steinparti, hvor man bak en midtplassert stein ser to uklare, figurative skikkelser. Den ene er en jeger av uviss alder sammen med jakthunden sin. Han er ikledd lyse klær i jordtoner, bærende på en sekk, kortbukse, jakke og strømper. Mannen vises bakfra, med hans venstre profilparti vendt mot siden. Han står med spredte ben, hvor hunden er plassert sittende ved jegerens venstre legg. Hunden har hodet sitt vendt oppover. Treet og steinpartiet er omringet av siv, gress og andre vekster, hvor paletten er lagt i naturalistiske høsttoner. Et vann legger seg i en dyptgående, skrå bue nedover mot den venstre siden av motivet. Fra høyre side er trær plassert i en horisontal akse, hvor greinene strekker seg lineært bakover i svakere og mer kalde fargetoner. Motivets bakerste lag består av to skrånede vertikale fjellpartier liggende på venstre og høyre kant, med overlappende grå skyer ovenfor. I midten ser vi et fjell med en tilhørende spiss, som strekker seg mot en lyseblå himmel. Det er i dette området av motivet brukt en klar og hvit belysningsfarge, hvilket skaper en effekt av sollys. Denne lysbruken står i kontrast til verkets mørkere fargedominans i det nedre partiet, som i sin helhet vil gi et hierarkisk lysuttrykk.
Formalanalyse
Verket er olje på lerret i format 89 x 74,5 cm og er i mimetisk (etterlignende) stil. Fearnleys strøk går i ett med områdene han utformer, uten å virke videre synlige. Arbeidet er malerisk, men presist. I likhet med naturens former er også de tydeligere strøkene og tekstureringene lagt i avrundede strøk. Dette bidrar til å opprettholde verkets følelse av ro.
Linjene som er trukket mellom eiken og vannflaten viser til en sentral tradisjon som kommer frem i flere romantiske verk; en trekantkomposisjon. En slik komposisjon skal gi betrakteren en opplevelse av stabilitet, ro og harmoni, noe som også forsterkes av horisontlinjen som ligger i det gylne snitt[3]. I likhet med J.C.Dahl og andre romantikere ser vi at billedflaten deles inn i mørk forgrunn, lys mellomgrunn og mørk bakgrunn[4].
Fargebruken i bildet har en perspektivgivende funksjon, og er med på å skape et dynamisk uttrykk. Det er stor kontrast mellom det varme, mørke og typisk høst-fargede partiet i fronten i forhold til den kalde og blålige fargen i tåken og skyene i mellom- og bakgrunnen. Denne fargebruken har en effektfull dybdevirkning da kalde farger blir assosiert med avstand, og varme farger blir assosiert med nærhet[5]. Spenningen mellom det kalde og det varme fører til et dynamisk motiv, og en belysning som stadig er i endring.
Lyset i motivet er naturalistisk og vi ser taktiske plasserte glipper i skydekket der variasjonen mellom mørkt og lyst skaper god rytme for øyet. Dette spillet mellom kontraster kommer også frem i møtet mellom den mørke vegetasjonen i nedre halvdel av motivet og de lyse områdene i øvre halvdel av motivet. Denne behandlingen av lys og skygge i romantikken peker tydelig tilbake til de barokke mesterne.
Jakten ved Königssee er et motiv Fearnley maler flere ganger. Både læreren J.C.Dahl og Fearnley selv samlet skisser på studiereiser som senere ble satt sammen til ett verk[6]. Gjentagelsen av Königssee i Fearnleys arbeider stammer trolig fra dette. Motivet går igjen i diverse verk i perioden 1835-39, eksempelvis i 1839 i Jakten ved Königssee[7]. I brev skrevet februar 1835 bemerket Fearnley at motivet var det betydeligste arbeidet hans fra perioden han bodde i Roma (1832-35)[8].
Kontekstualisering
Nasjonalromantikken
Romantikken var en retning som varte fra cirka 1830 - 1870, og var i stor grad påvirket av den tyske skolen. Noe av det som preget romantikken var dens oppgjør med det realistiske – nå var det følelsene som skulle stå i sentrum. I Norge var denne tankegangen mulig ekstra sterk med tanke på at den nylige frigjøringen fra Danmark. Nasjonalromantikken stod derfor sterkt i årene etter 1814 i det vi skulle i gang med å finne en egen nasjonalidentitet.
De norske kunstnerne som kan sies å tilhøre det nasjonalromantiske epoken, som J.C.Dahl og Thomas Fearnley, var opptatt av å vise frem norsk natur, og at den ville naturen også kunne være vakker, ikke bare den regjerlige og forutsigbare naturen (som for eksempel parker). Til å være så opptatt av vill, norsk natur virker det derfor kanskje rart at de tilbragte brorparten av sine liv i utlandet. Samtidig var det kanskje ved å være så langt og lenge borte fra Norge at de virkelig kunne dyrke kjærligheten for hjemlandet. Thomas Fearnley skal ha bedyret at det var den norske naturen han var mest glad i, og Dahl skal også ha uttrykt lengselen etter Norge i kunsten sin.
For Fearnley var det dog ikke bare (den norske) naturen som skulle overføres til lerretet – det var følelsene naturen kunne fremkalle som skulle formidles. Måten en kunne sørge for å fremkalle slike følelser på var ved å kombinere ulike sanseinntrykk og naturfenomener i en egen komposisjon, heller enn å rent kopiere et landskap til lerretet. I tråd med den klassisistiske tanken om at kunstens oppgave består i å "fortette og forsterke de kimene en finner i naturen", og dette ble gjort ved å komponere tegnede og malte småstudier. På denne måten kunne en, ved å håndplukke "det beste" fra ulike steder, komponere et verk som kunne fremkalle sterke følelser, og fremheve det ekstreme og skrekkinngytende ved naturen – det sublime.
Det sublime
Gjennom Fearnleys kunstnerskap vil også hans ulike verk gjenspeile hans utstrakte reiseliv, og med det formålet om å fremstille en idealistisk kunst, som går utover de alminnelige sanseinntrykk. Videre vil verket Andejakt en høstmorgen ved Königssee vise til en kunstner med evne til å karakterisere et gitt landskap, og herfra meddele en spesiell naturopplevelse for betrakteren.
Et annet verk som deler mange av de samme fellestrekk der mann og natur er bundet sammen, er i verket "Munken ved havet" av Caspar David Friedrich. Her beskriver Danbolt hvordan munken i verket gir assosiasjoner til det religiøse området. I begge verk betraktes naturen som noe stort og allmektig, og som kan fortelle om en ny form for religiøsitet.
Opplevelsen betrakteren får ved disse verkene kan også etter Danbolt knyttes til det sublime, et begrep formet av den engelske kulturfilosofen Edmund Burke. Det sublime kan beskrives som det som får oss til å kjenne på den sterkeste følelsen sjelen kan oppleve. Naturen er sublim når den avgir en følelse av forskrekkelse, eller noe rystende i selve mennesket. Naturen og mennesket er ett, og vi blir skrekkslagne når vi opplever hvor små og hjelpeløse vi er. Denne tanken om det sublime kan være viktig å ha med seg når en studerer Fearnleys kunst. I verket Andejakt en høstmorgen ved Königssee ser en dermed et bilde på også det religiøse, men gjennom dyrkingen av den sublime og uendelige naturen[9].
Bibliografi
Alsvik, Henning. Thomas Fearnleys tegninger: Fra reiser ute og hjemme 1824 - 1840. Oslo: Gyldendal, 1952.
Askeland, Jan: Norske malerier: Fra hellemaleriet til i dag. Bergen: John Grieg forlag, 1992.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo:Det Norske Samlaget, 1998.
Haverkamp, Frode Ernst. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online, Oppsøkt 30.8.2021. https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1
Mørstad, Erik. Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996.
Rønning, Kari R. og Inger G. Sporaland. "Kald-varm-kontrast", ndla. Oppsøkt 9.9.2021. https://ndla.no/nb/subject:1/topic:1:172416/topic:1:186407/resource:27c7f135-aefc48a5-b8e1-ba014e5f9138
Stiftelsen Modums blaafarveværk. (1986). Thomas Fearnley 1802-1842 : 24. mai-30. september 1986.. Drammen: Stiftelsen Modums blaafarveværk, 1986.
Willoch, Sigurd. Maleren Thomas Fearnley. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1932.
Referanser
- ↑ Alsvik, Thomas Fearnleys tegninger, 20.
- ↑ Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.
- ↑ Mørstad, Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk, 121
- ↑ Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley”, Norsk biografisk leksikon online.
- ↑ Rønning og Sporaland, "Kald-varm-kontrast"
- ↑ Askeland, Norske malerier, 29-30.
- ↑ Willoch, Maleren Thomas Fearnley, 104.
- ↑ Stiftelsen Modums Blaafarveværk. (1986). Thomas Fearnley, 62.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 165.
