Forskjell mellom versjoner av «Anne Stine og Helge Ingstad»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
Artikkel under arbeid
 
Artikkel under arbeid
  
 +
Nils Aas (1933-2004) var en norsk billedhugger og tegner. I 2001 ble hans skulptur ''Anne Stine og Helge Ingstad'' oppført utenfor Vikingskipshuset i Oslo.
 +
 +
== Katalogopplysninger ==
 
Verk: ''Anne Stine og Helge Ingstad'', 2001
 
Verk: ''Anne Stine og Helge Ingstad'', 2001
  
Linje 14: Linje 17:
  
 
== Formale virkemidler - I ==
 
== Formale virkemidler - I ==
Verkets komposisjon er todelt, portrettbysten på en sokkel adskilt fra stålbuen. Buen står i sterk kontrast til statuen både i materiale, utførelse og stil. Statuens utførelse i bronse har gitt den synlig patina over tid, og overflaten er ujevn med hull og sprekker i bronsen etter leirens bearbeiding under avstøpningsprosessen. Buen i rustfritt stål ser like ny ut som da den ble oppført. De forskjellige uttrykkene gjør at elementene står i sterk kontrast til hverandre i dagslys. Bystens ruglete overflatestruktur gjør at opplevelsen av den forandrer seg med solen, og lys og skygge skaper et spill i overflaten som gjør den mer livaktig. Buen påvirkes på samme måye av lysforholdene, dens blanke overflate reflekterer solen.   
+
Verkets komposisjon er todelt, portrettbysten på en sokkel adskilt fra stålbuen. Buen står i sterk kontrast til statuen både i materiale, utførelse og stil. Statuens utførelse i bronse har gitt den synlig patina over tid, og overflaten er ujevn med hull og sprekker i bronsen etter leirens bearbeiding under avstøpningsprosessen. Buen i rustfritt stål ser like ny ut som da den ble oppført. De forskjellige uttrykkene gjør at elementene står i sterk kontrast til hverandre i dagslys. Bystens ruglete overflatestruktur gjør at opplevelsen av den forandrer seg med solen, og lys og skygge skaper et spill i overflaten som gjør den mer livaktig. Buen påvirkes på samme måye av lysforholdene, dens blanke overflate reflekterer solen. Det er rom og plass til verket på den store gressplenen utenfor museet.   
 +
 
 +
Statuen har et naturalistisk formspråket og er figurativ, som gir en virkelighetsnær gjengivelse av Ingstad-paret. Buen er abstrakt og nonfigurativ, som rammer inn og setter fokus på portrettbysten, samtidig som den har en bindende funksjon med arkitekturen og omgivelsene rundt. Samspillet sees gjennom den monumentale buen og bysten som står både i kontrast og overnesstemmelse med hverandre.
  
Statuen har et naturalistisk formspråket og er figurativ, som gir en virkelighetsnær gjengivelse av Ingstad-paret. Buen er abstrakt og nonfigurativ, som rammer inn og setter fokus portrettbysten, samtidig som den har en bindende funksjon med arkitekturen og omgivelsene rundt. Det er rom og plass til verket den store gressplenen utenfor museet. Samspillet sees gjennom den monumentale buen og bysten som står både i kontrast og overnesstemmelse med hverandre.  
+
Buen kan i følge kunsthistoriker Ulla Uberg være et symbol på flere ting. Som par stod de sammen om oppdagelsen, og buen i samspill med skulpturen kan symbolisere en visjon og drøm om oppdagelser. Buen kan ogse sees som en bro over havet eller en stråle av nordlys.<ref>Uberg, ''Sammen Sokkel''</ref> Buen ligner også undersiden av et vikingskip.  
  
 
== Anne Stine og Helge Ingstad - EM ==
 
== Anne Stine og Helge Ingstad - EM ==

Revisjonen fra 27. okt. 2017 kl. 10:20

Artikkel under arbeid

Nils Aas (1933-2004) var en norsk billedhugger og tegner. I 2001 ble hans skulptur Anne Stine og Helge Ingstad oppført utenfor Vikingskipshuset i Oslo.

Katalogopplysninger

Verk: Anne Stine og Helge Ingstad, 2001

Kunstner: Nils Aas

Materiale: Bronse og rustfritt stål

Mål:

Plassering: Utenfor Vikingskipshuset i Oslo

Motivbeskrivelse - EV

Formale virkemidler - I

Verkets komposisjon er todelt, portrettbysten på en sokkel adskilt fra stålbuen. Buen står i sterk kontrast til statuen både i materiale, utførelse og stil. Statuens utførelse i bronse har gitt den synlig patina over tid, og overflaten er ujevn med hull og sprekker i bronsen etter leirens bearbeiding under avstøpningsprosessen. Buen i rustfritt stål ser like ny ut som da den ble oppført. De forskjellige uttrykkene gjør at elementene står i sterk kontrast til hverandre i dagslys. Bystens ruglete overflatestruktur gjør at opplevelsen av den forandrer seg med solen, og lys og skygge skaper et spill i overflaten som gjør den mer livaktig. Buen påvirkes på samme måye av lysforholdene, dens blanke overflate reflekterer solen. Det er rom og plass til verket på den store gressplenen utenfor museet.

Statuen har et naturalistisk formspråket og er figurativ, som gir en virkelighetsnær gjengivelse av Ingstad-paret. Buen er abstrakt og nonfigurativ, som rammer inn og setter fokus på portrettbysten, samtidig som den har en bindende funksjon med arkitekturen og omgivelsene rundt. Samspillet sees gjennom den monumentale buen og bysten som står både i kontrast og overnesstemmelse med hverandre.

Buen kan i følge kunsthistoriker Ulla Uberg være et symbol på flere ting. Som par stod de sammen om oppdagelsen, og buen i samspill med skulpturen kan symbolisere en visjon og drøm om oppdagelser. Buen kan ogse sees som en bro over havet eller en stråle av nordlys.[1] Buen ligner også på undersiden av et vikingskip.

Anne Stine og Helge Ingstad - EM

Verket er en framstilling av ekteparet Anne Stine og Helge Ingstad. Sammen, med sine forskjellige utdanningsbakgrunner, utførte de flere utgravninger som førte dem fram til at det var vikingene som i sin tid oppdaget Amerika. Anne Stine ble utdannet arkeolog ved Universitetet i Oslo.[2] Sammen med oppdageren Helge Ingstad dro arkeologen med et team for utforske enn påstand som Helge Ingstad hadde. Denne påstanden gikk ut på Leiv Eirikssons Vinland måtte ligge på kysten til Nord-Amerika. Ingstads overbevisning førte til 7-8 ekspedisjoner til aktuelle områder langs med kysten. [3] Fram til disse etterforskningene..................

Beskrivende overskrift (kontekstanalyse) - A

Nils Aas, Anne Stine og Helge Ingstad2001. Bronse og rustfritt stål.Universitetet i Oslo. Foto: UiO.
Aas var elev av billedhugger Per Palle Storm på Kunstakademiet fra 1959-1962.[4] Storm var billedhugger i etterkrigstiden og lagde flere arbeidermonumenter, blant annet statuen tilegnet pionerene i arbeiderbevegelsen som står på Youngstorget i Oslo.[5] Som elev av Storm ser man at Nils Aas har blitt påvirket av den naturalistiske stilen Storm førte. Senere var Aas assistent for den nonfigurative skulptøren Arnold Haukeland. Ved å bli opplært i to så ulike retninger, fikk Aas et bredt stilrepertoar, og i resten av sin karriere svinge han mellom disse to formspråkene.[6] Naturalistene søkte etter å gjengi virkeligheten slik den var uten å idealisere den, mens tilhengerne av det nonfigurative og abstrakte formspråket mener at kunsten har egenverdi utover å ligne virkeligheten.[7] I abstrakt kunst er ikke lenger det observerte gjenkjennbart, og det er gjerne brutt ned i geometriske former.[8] Ingstad-statuen representerer hans kompleksitet i evnen til å bytte mellom og blande formspråk, der buen er nonfigurativ mens portrettbysten er figurativ. Denne kompleksiteten kommer godt frem i et sitat av Aas selv:
Det jeg ønsker er å få liv og organisme i det jeg gjør. Det gjelder uansett om det er et figurativt eller abstrakt arbeid. En hånd for eksempel på være formet slik at vi ser den er brukbar. At den er i stand til å gripe. At den kan knytte og åpne seg. En helt enkel, abstrakt form kan være like fin og gi en like stor opplevelse som et hode av Rodin.[9]
I sitatet nevner Aas skulptøren og impresjonisten Auguste Rodin, som også Per Palle Storm var inspirert av.[10] Rodins statuer har, på samme måte som mange av Aas verker, ruglete overflatestruktur hvor man tydelig kan se kunstnerens håndarbeid i leiren. Hans formspråk kan sammenlignes med impresjonistenes tykke penselstrøk. Denne overflaten brøt på Rodins tid med den tradisjonelle, glatte overflaten som hadde dominert skulpturkunsten.[11] Dette gjør at statuen får et mer realistisk uttrykk enn klassiske og polerte portretter, slik for eksempel Ingstad-parets alderdom kommer til syne.

Ingstad-statuen fra 2001 er et av hans siste verker, men ligner tidligere statuer både i materiale og uttrykk, slik som statuen av Haakon VII på 7. juni-plassen i Oslo (1972), Charlie Chaplin-statuen utenfor Colosseum kino (1978) og statuene av Grete Waitz og Hjallis utenfor Bislett Stadion fra henholdsvis 1984 og 1983.[12]

Da Nils Aas vant tegnekonkurransen for statuen av Kong Haakon VII var det meningen at den skulle stå i Haakon VIIs gate. Stedet der statuen skulle stå var svært trangt, slik at Aas lagde en sirkelformet stålkonstruksjon som skulle gi rom til statuen.[13] Dette minner om buen over Ingstad-statuen, og man kan anta as Aas hadde samme intensjon.

Den andre versjonen, som står i Canada, står uten stålbuen. Det kan hende at det ikke var behov her for å markere statuen fordi den står alene i et åpent landskap. Landskapet på Newfoundland er i seg selv en fin ramme til verket, mens Ingstad-statuen utenfor Vikingskipshuset lett kan forsvinne i skyggen av museumsbygningen.

Litteratur

Referanser

  1. Uberg, Sammen på Sokkel
  2. Solberg, "Anne Stine Ingstad". Norsk biografisk leksikon.
  3. Rekvig, "Helge Ingstad". Norsk biografisk leksikon.
  4. Malmanger et al. Nils Aas, 14
  5. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 334-336
  6. Malmanger et al. Nils Aas, 10    
  7. Store norske leksikon online, s.v ”Naturalisme – kunst”    
  8. Mørstad. Skulpturleksikon... "Abstrakt"
  9. Malmanger et al. Nils Aas,  9
  10. Kjerschow. ”Per Palle Storm”, Norsk kunstnerleksikon online
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 235
  12. Berg, "Nils Aas", i Norsk biografisk leksikon
  13. Berg, Knut. ”Per Palle Storm”, Norsk kunstnerleksikon online