Anne Stine og Helge Ingstad

Kontekstanalyse - A

Nils Aas, Anne Stine og Helge Ingstad2001. Bronse og rustfritt stål.Universitetet i Oslo. Foto: UiO.

Aas var elev av billedhugger Per Palle Storm på Kunstakademiet fra 1959-1962. Storm var billedhugger i etterkrigstiden og lagde flere arbeidermonumenter, blant annet statuen tilegnet pionerene i arbeiderbevegelsen som står på Youngstorget i Oslo. Som elev av Storm ser man at Nils Aas har blitt påvirket av den naturalistiske stilen Storm førte. Senere var Aas assistent for den nonfigurative skulptøren Arnold Haukeland. Ved å bli opplært i to så ulike retninger, fikk Aas et bredt stilrepertoar, og i resten av sin karriere svinge han mellom disse to formspråkene. Naturalistene søkte etter å gjengi virkeligheten slik den var uten å idealisere den, mens tilhengerne av det nonfigurative og abstrakte formspråket mener at kunsten har egenverdi utover å ligne virkeligheten. I abstrakt kunst er ikke lenger det observerte gjenkjennbart, og det er gjerne brutt ned i geometriske former. Ingstad-statuen representerer hans kompleksitet i evnen til å bytte mellom og blande formspråk, der buen er nonfigurativ mens portrettbysten er figurativ. Denne kompleksiteten kommer godt frem i et sitat av Aas selv:

Det jeg ønsker er å få liv og organisme i det jeg gjør. Det gjelder uansett om det er et figurativt eller abstrakt arbeid. En hånd for eksempel på være formet slik at vi ser den er brukbar. At den er i stand til å gripe. At den kan knytte og åpne seg. En helt enkel, abstrakt form kan være like fin og gi en like stor opplevelse som et hode av Rodin.

I sitatet nevner Aas skulptøren og impresjonisten Auguste Rodin, som også Per Palle Storm var inspirert av. Rodins statuer har, på samme måte som mange av Aas verker, ruglete overflatestruktur hvor man tydelig kan se kunstnerens håndarbeid i leiren. Hans formspråk kan sammenlignes med impresjonistenes tykke penselstrøk. Denne overflaten brøt på Rodins tid med den tradisjonelle, glatte overflaten som hadde dominert skulpturkunsten. Dette gjør at statuen får et mer realistisk uttrykk enn klassiske og polerte portretter, slik for eksempel Ingstad-parets alderdom kommer til syne.

Ingstad-statuen fra 2001 er et av hans siste verker, men ligner tidligere statuer både i materiale og uttrykk, slik som statuen av Haakon VII på 7. juni-plassen i Oslo (1972), Charlie Chaplin-statuen utenfor Colosseum kino (1978) og statuene av Grete Waitz og Hjallis utenfor Bislett Stadion fra henholdsvis 1984 og 1983.

Da Nils Aas vant tegnekonkurransen for statuen av Kong Haakon VII var det meningen at den skulle stå i Haakon VIIs gate. Stedet der statuen skulle stå var svært trangt, slik at Aas lagde en sirkelformet stålkonstruksjon som skulle gi rom til statuen. Dette minner om buen over Ingstad-statuen, og man kan anta as Aas hadde samme intensjon.

Den andre versjonen, som står i Canada, står uten stålbuen. Det kan hende at det ikke var behov her for å markere statuen fordi den står alene i et åpent landskap. Landskapet på Newfoundland er i seg selv en fin ramme til verket, mens Ingstad-statuen utenfor Vikingskipshuset lett kan forsvinne i skyggen av museumsbygningen.