Forskjell mellom versjoner av «Arbeid, administrasjon, fest»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(20 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Henrik_S%C3%B8rensen <span style="text-decoration: underline;">Henrik Sørensen<u></u><u></u></span>](1882-1962) var en toneangivende kunstner i mellomkrigstiden i Norge''. ''Kunstnerens monumentalverk ''Arbeid, administrasjon, fest'' er sammensatt av oljemaleri på trepaneler og måler 13 x 42 m. Verket pryder fondveggen i sentralhallen i Oslo Rådhus.<br>
 +
 +
[[Image:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|thumb|600x600px|Henrik Sørensen, ''Arbeid, administrasjon, fest''. Foto: Brigitte Stolpmann.]]&nbsp;<br>
 +
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==
  
''Arbeid, administrasjon, fest'' er malt av [[Henrik Sørensen]] og pryder fondveggen i sentralhallen i Oslo Rådhus.  
+
Maleriet skildrer menn, kvinner og barn i ulik bekledning og i ulike aktiviteter, samt detaljerte natur- og arkitekturillustrasjoner. Verket er delt inn i fem felter: fire horisontale, dominert av menneskelige figurer, og et større midtstilt felt, med mindre detaljert uttrykk. Man "leser" maleriet fra
  
[[Image:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|thumb|left|250px|Henrik Sørensen, Arbeid, administrasjon, fest. Foto: Brigitte Stolpmann]]Henrik Sørensen (1882-1962) debuterte i 1904 på Høstutstillingen og fikk sitt gjennombrudd med verket ''Svartbekken'' i 1908, et verk som anses som det første ekspressjonistiske maleri i Norge. Sørensen var en toneangivende kunstner i mellomkrigstiden i Norge. Han malte religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og landskapsbilder.
+
det nederste plasserte felt, via høyre hjørne, gjennom de øvrige felt og tilslutt midtfeltet.  
  
Verket er et figurativt panelmaleri malt i olje. Det skildrer menn, kvinner og barn i ulik bekledning og i ulik aktivitet, samt detaljerte natur- og arkitekturillustrasjoner. Verket er delt inn i fem felter: fire horisontale, dominert av menneskelige figurer, og et større midtstilt felt, med mindre detaljert uttrykk. Man "leser" maleriet fra det nederste plasserte felt, via høyre hjørne, gjennom de øvrige felt og tilslutt midtfeltet. I nederste felt ser vi bygårder i brann med en dramatisk, koboltblå himmel i bakgrunnen. Til høyre for dette har Sørensen malt en trapp som virker som en fortsettelse av salens virkelige trapp som leder opp til andre etasje. Opp trappen går menn og kvinner i bunadslignende drakter. De ser ut til å bevege seg opp mot bildets andre felt, mer preget menneskelig relasjon og handel, forøvrig malt med en lysere fargepalett. De to neste horisontale feltene preges av tydelig symbolikk og klare farger. I midten av disse finner man bildets store midtparti, innrammet i et tykt gullrammeverk. Øverst ser man tre figurer og nedenfor disse en kvinne, en mann og et lite barn. Disse figurene skiller seg ut fra de øvrige i maleriet pga. deres større proposjoner. Maleriet har klare geometriske former som de rette horisontallinjene og sirkelformen i midten.
+
I nederste felt ser vi bygårder i brann med en dramatisk, koboltblå himmel i bakgrunnen. Til høyre for dette har Sørensen malt en trapp som virker som en fortsettelse av salens virkelige trapp som leder opp til andre etasje. Opp trappen går menn og kvinner i bunadslignende drakter. De ser ut til å bevege seg opp mot bildets andre felt, mer preget av menneskelige relasjoner og handel, forøvrig malt med en lysere fargepalett. De to neste horisontale feltene preges av tydelig symbolikk og klare farger. I midten av disse finner man bildets store midtparti, innrammet i et tykt gullrammeverk. Øverst ser man tre figurer og nedenfor disse en kvinne, en mann og et lite barn. Disse figurene skiller seg ut fra de øvrige i maleriet pga. deres større proposjoner. Maleriet har klare geometriske former som de rette horisontallinjene og sirkelformen i midten.  
 +
 
 +
<br>
  
 
== Kontekst  ==
 
== Kontekst  ==
  
I 1937 ble det utlyst en konkurranse for den innvendige utsmykningen av Oslo Rådhus hvor Sørensen deltok.<ref>Nielsen, ''Norske malere: Henrik Sørensen'', 57.</ref> Henrik Sørensens utkast ''Arbeid, administrasjon, fest'' ble innkjøpt for 4000 kroner, og ble anbefalt til fondveggen i Rådhusets festsal.  
+
Første halvdel av 1900-tallet var preget av en dramatisk utvikling i verdenspolitikken. Verdenskriger, økonomiske krisetilstander og politisk uro skapte ustabilitet på mange områder. Norge var relativt sikret for direkte angrep, men fikk merke den kraftige arbeidsløsheten og flykningsstrømmene fra diktaturstatene.<ref>Sørensen. Søren : Henrik Sørensens liv og kunst. 135-136</ref>&nbsp;Først etter 2. verdenskrig kunne nasjonsbygging og demokratiske verdier prege det norske og Vesteuropeiske samfunnet. I Norge&nbsp;la regjeringen vekt&nbsp;på en planøkonomi som hadde som mål å gjenoppbygge de viktigste samfunnsstrukturene så fort som mulig, styrke det frie markedet og tilslutt erstatte reguleringspolitikken.<ref>Gønlie, Tore et Al. Grunntrekk i norsk historie. 346-353</ref><br>
  
Juryen uttalte: "Fondbildet gir i en rekke symboler og tallrike enkeltfigurer og grupper en syntese av nasjonens historie, arbeidsliv og administrasjon – folket i arbeid og i fest".<ref name="null">Just, ''Rådhuset i Oslo'', første del, "Historikk", 219.</ref>
+
Som et symbol på nasjonsbygging og en markering av byens 900-års jubileum i 1950, ble planleggingen av Oslo Rådhus påbegynt i 1915.&nbsp;Det skulle bygges i et område som på 1800-tallet ble assosiert med Kristiania-bohemen, preget av prostitusjon og utagerende uteliv. Oslo kommune så på det som viktig å gjøre Vika-området mer tilgjengelig, i tillegg til at den skulle støtte opp under&nbsp;Oslos nye profil som sjøby. Ti år etter at Magnus Paulson og Arnstein Arneberg vant arkitektkonkurransen var det endelige utkastet ferdig. Det skulle bli et moderne og funksjonelt bygg, som representerte noe nytt innen politikk og by. Krigstid, pengemangel og formale uenigheter utsatte stadig byggeprosessen, og det tok nesten 20 år før Rådhuset sto ferdig.  
  
Sørensens vinnerutkast ligner i hovedtrekk det endelige bildet, men 2. verdenskrig gjorde at han i tillegg valgte å ha motiver fra krigen.<ref>Nielsen, ''Norske malere: Henrik Sørensen'', 58.</ref>Maleriet er sammensatt av 312 treplater (paneler), malt med oljefarger, som er satt sammen til et stykke. Bildet er montert på veggen som en fast installasjon. Han har brukt lister som er festet utenpå bildet til de tre bordene som skiller de fire horisontale feltene og det gylne midtpartiet.Størrelsen på bildet gjorde at han i 1950 hadde malt datidens største oljemaleri.<ref>Sørensen, ''Søren: Henrik Sørensens liv og kunst'', 196.</ref> ''Arbeid, administrasjon, fest'', som han arbeidet med i årene 1938 – 1950, er hans mest kjente verk.  
+
I 1937 ble det utlyst en konkurranse for den innvendige utsmykningen av Oslo Rådhus.<ref>Nielsen, ''Norske malere: Henrik Sørensen'', 57.</ref> Henrik Sørensens utkast ''Arbeid, administrasjon, fest'' ble innkjøpt for 4000 kroner, og ble anbefalt til fondveggen i Rådhusets festsal. Juryen uttalte: "''Fondbildet gir i en rekke symboler og tallrike enkeltfigurer og grupper en syntese av nasjonens historie, arbeidsliv og administrasjon – folket i arbeid og i fest''".<ref name="null">Just, ''Rådhuset i Oslo'', første del, "Historikk", 219.</ref> Sørensens vinnerutkast ligner i hovedtrekk det endelige bildet, men 2. verdenskrig gjorde at han i tillegg valgte å&nbsp;legge&nbsp;ved&nbsp;motiver fra okkupasjonstid og frigjøring.<ref>Nielsen, ''Norske malere: Henrik Sørensen'', 58.</ref>Maleriet er&nbsp;satt sammen&nbsp;av 312 trepaneler som er montert på veggen som en fast installasjon. Han har brukt lister som er festet utenpå bildet til de tre bordene som skiller bildets felter. Størrelsen på bildet gjorde at han i 1950 hadde malt datidens største oljemaleri.<ref>Sørensen, ''Søren: Henrik Sørensens liv og kunst'', 196.</ref> ''Arbeid, administrasjon, fest'', som han arbeidet med i årene 1938 – 1950, er Sørensens mest kjente verk.  
 +
 
 +
<br>
  
 
== Formale virkemidler  ==
 
== Formale virkemidler  ==
  
Verket er et figurativt maleri, delt inn i 4 horisontale felt. Ved hjelp av sterke farger og et forenklet formspråk har Sørensen malt bilder av mennesker i forskjellige situasjoner og ulike historiske hendelser. Sørensens bilde er tilpasset lokalet, slik at trappen til høyre i bildet blir en forlengelse av trappen i Rådhuset som går opp mot bildet. På den måten inviteres vi med inn i bildet, dette gjør bildet mer åpent. Flere verk i Rådhusets utsmykning er laget med elementer av gull. Ved å bruke gull i sitt bilde lager Sørensen en forbindelse til den øvrige utsmykning av Rådhuset.<br>
+
Ved hjelp av sterke farger og et forenklet og figurativt&nbsp;formspråk har Henrik Sørensen malt mennesker i forskjellige situasjoner og ulike historiske hendelser. Han har brukt elementer av gull, noe som er gjennomgående i Rådhusets utsmykning. Verket&nbsp;er tilpasset lokalet ved&nbsp;at trappen til høyre i&nbsp;maleriet&nbsp;oppfattes som&nbsp;en forlengelse av rommets virkelige trapp. På den måten inviteres vi med inn i bildet,&nbsp;og bildet&nbsp;virker&nbsp;mer åpent. Den forgylte trappen i maleriet slynger seg opp mellom bildets fire horifelt som ligger etasjevis over hverandre. Disse feltene ser ut til å illustrere forskjellige faser av livet og biter av Norges historie. Vi møter den samme unge gutten både i bunnen og øverste del av trappen, og vi får dermed følelsen av å følge han fra begynnelse til slutt i et livsløp.&nbsp; Sørensens grunnidé&nbsp;var å fremstille en vandring gjennom nasjonen, og vi finner mange kjente steder og figurer som bærer symbolsk verdi.
 
 
Grunnideen til Sørensen var å fremstille en vandring gjennom nasjonen, og vi finner mange kjente steder og figurer som bærer en symbolsk verdi. Den forgylte trappen i maleriet slynger seg opp mellom felt som ligger etasjevis over hverandre. Disse feltene ser ut til å illustrere forskjellige faser av livet og biter av Norges historie. Vi møter den samme unge gutten både i bunnen og øverste del av trappen, og vi får dermed følelsen av å følge han fra begynnelse til slutt i et livsløp.&nbsp;  
 
  
Sørensen har malt et svært litterært verk med mange referanser. Ikke alle disse er like lett å gjenkjenne ved første øyenkast, men Finn Nielssen har utpekt noen av disse i sin biografi om Sørensen: bylandskapet nederst som skal illustrerer det gamle Vika, konturene av Rådhuset og Akershus Festning som kan skimtes øverst i midten, Wergeland på Brunen, Einar Gerdhardsen, Paal Berg, kongefamilien, fanebæreren og odelsbonden.<ref>Nielsen, Norske malere: Henrik Sørensen, 62</ref>&nbsp;I nivået over Vika ser vi noe som ligner et travelt bytorg. Her skaper Sørensen en syntese av by- og bygdeliv, handel og arbeid.&nbsp;Lengst til høyre blir Kong Haakon ønsket velkommen tilbake etter okkupasjonstiden.&nbsp;I feltet over ser vi på den ene siden elementer som symboliserer okkupasjonstid: krigsfangen som blir befridd, en kvinne som kneler foran de falnes gravstøtte og bak henne odelsbonden med bygdefanen. På den andre siden viser det tredje feltet også barnets vei fra fødsel til skolebenken, hvor den figurerte Uvitenheten er trengt inn i en krok.  
+
''Arbeid, administrasjon, fest'' er&nbsp;et svært litterært verk med mange referanser. Ikke alle disse er like lett å gjenkjenne ved første øyenkast, men Finn Nielssen har utpekt noen av disse i sin biografi om Sørensen: bylandskapet nederst som skal illustrerer det gamle Vika, konturene av Rådhuset og Akershus Festning som kan skimtes øverst i midten, Wergeland på Brunen, Einar Gerdhardsen, Paal Berg, kongefamilien, fanebæreren og odelsbonden.<ref>Nielsen, Norske malere: Henrik Sørensen, 62</ref>&nbsp;I nivået over Vika ser vi noe som ligner et travelt bytorg. Her skaper Sørensen en syntese av by- og bygdeliv, handel og arbeid.&nbsp;Lengst til høyre blir Kong Haakon ønsket velkommen tilbake etter okkupasjonstiden.&nbsp;I feltet over ser vi på den ene siden elementer som symboliserer okkupasjonstid: krigsfangen som blir befridd, en kvinne som kneler foran de falnes gravstøtte og bak henne odelsbonden med bygdefanen. På den andre siden viser det tredje feltet også barnets vei fra fødsel til skolebenken, hvor den figurerte Uvitenheten er trengt inn i en krok.  
  
Det dramatiske feltet i bunnen av maleriet er et symbol på den elendigheten som preget området før Rådhuset ble bygget. Vika var på 1800- og 1900-tallet ofte assosiert med den såkalte Kristiania Bohemen, mørke barer, sene kvelder og prostitusjon. I boken ''Oslo Rådhus'' argumenterer forfatterne for at den store flammen er et symbol på en revolusjon som ville funnet sted hadde det ikke vært for at ”de mørke kreftene var blitt vendt om til livets og fremskrittets idealer.”<ref>Carling, Broch, Oslo Rådhus: Historien, kunsten og Fredsprisutdelingen</ref>&nbsp;Man kan også tolke det slik at flammen fortærer det gamle og forfalne strøket, mens nye bygninger skal reises. Deriblant Oslo rådhus.&nbsp;  
+
Det dramatiske feltet i bunnen av maleriet er et symbol på den elendigheten som preget området før Rådhuset ble bygget. I boken ''Oslo Rådhus'' argumenterer forfatterne for at den store flammen er et symbol på en revolusjon som ville funnet sted hadde det ikke vært for at ”de mørke kreftene var blitt vendt om til livets og fremskrittets idealer.”<ref>Carling, Broch, Oslo Rådhus: Historien, kunsten og Fredsprisutdelingen</ref>&nbsp;Man kan også tolke det slik at flammen fortærer det gamle og forfalne strøket, mens nye bygninger skal reises. Deriblant Oslo rådhus.&nbsp;  
  
 
I maleriets sentrum, innenfor den kraftige gullrammen finner vi barmhjertelighetens symbol Caritas som troner over mor, far og barn. Caritas er illustrert gjennom kvinnen med de to barna, og hun er omgitt av en kvinne med harpe og en mann i en slags tenkepositur. Disse to symboliserer Sangen og Tanken. Gullinnrammingen i midtpartiet fremhever derfor Rådhusets funksjon, familieverdiene og kulturens rolle i samfunnet.  
 
I maleriets sentrum, innenfor den kraftige gullrammen finner vi barmhjertelighetens symbol Caritas som troner over mor, far og barn. Caritas er illustrert gjennom kvinnen med de to barna, og hun er omgitt av en kvinne med harpe og en mann i en slags tenkepositur. Disse to symboliserer Sangen og Tanken. Gullinnrammingen i midtpartiet fremhever derfor Rådhusets funksjon, familieverdiene og kulturens rolle i samfunnet.  
Linje 29: Linje 35:
 
Sørensen har malt bildet i grove, raske og tykke strøk. Det er som om han dytter penselen mot lerretet for å få teksturen i bildet. Vi ser at bildet gradvis går over fra mørke tunge farger til muntre glade farger, mens det følger utviklingen av Norge. Han bruker sterke farger for å få fram handling og dynamikk i bildet. I dette bildet viser Henrik Sørensen til fulle frem sin eminente bruk av farger, han er en utpreget kolorist. Fargene brukes slik han lærte av Matisse. I stedet for å bruke lys og skygge, brukes fargekontraster.<ref>Sørensen, ''Søren: Henrik Sørensens liv og kunst'', 68.</ref> Hans noe naivistiske malestil gjør at hans uttrykkssterke fargebruk kommer til sin rett.  
 
Sørensen har malt bildet i grove, raske og tykke strøk. Det er som om han dytter penselen mot lerretet for å få teksturen i bildet. Vi ser at bildet gradvis går over fra mørke tunge farger til muntre glade farger, mens det følger utviklingen av Norge. Han bruker sterke farger for å få fram handling og dynamikk i bildet. I dette bildet viser Henrik Sørensen til fulle frem sin eminente bruk av farger, han er en utpreget kolorist. Fargene brukes slik han lærte av Matisse. I stedet for å bruke lys og skygge, brukes fargekontraster.<ref>Sørensen, ''Søren: Henrik Sørensens liv og kunst'', 68.</ref> Hans noe naivistiske malestil gjør at hans uttrykkssterke fargebruk kommer til sin rett.  
  
Sørensens bilde er tidstypisk. Det som derimot er noe utypisk er at han har malt et oljemaleri i en tid hvor fresker var mest brukt og særlig til offentlig utsmykning. Som det eneste oljemaleriet i sentralhallen, skiller Sørensens fargerike kunstverk seg fra den øvrige utsmykningen som har mer dempede farger og er utført i fresco-teknikk. Henrik Sørensen har på en kraftfull måte klart å formidle etterkrigstidens tidsånd preget av solidaritet og&nbsp;fremtidsoptimisme. <br>
+
Sørensen var en aktiv samfunnsdebattant og&nbsp;verkets&nbsp;motiv&nbsp;er svært&nbsp;tidstypisk. Det som derimot er noe utypisk er at han har malt et oljemaleri i en tid hvor fresker var mest brukt og særlig til offentlig utsmykning. Som det eneste oljemaleriet i sentralhallen, skiller Sørensens fargerike kunstverk seg fra den øvrige utsmykningen som har mer dempede farger og er utført i fresco-teknikk. Henrik Sørensen og har på en kraftfull måte klart å formidle etterkrigstidens tidsånd preget av solidaritet og&nbsp;fremtidsoptimisme. <br>  
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
Linje 45: Linje 45:
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==
  
Berg, Knut (red.). ''Norges malerkunst'': ''Vårt eget århundre.'' Bind 2.&nbsp; 2.utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.  
+
*Acton, Mary.''Learning to Look at Paintings''. 2nd ed. London and New York: Routledge, 2009[i.e. 2008].
 
+
*Berg, Knut (red.). ''Norges malerkunst'': ''Vårt eget århundre.'' Bind 2.&nbsp; 2.utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.  
Carling, Jørgen og Solveig Broch. ''Oslo Rådhus: historien, kunsten og Fredsprisutdelingen''. Oslo: Normanns kunstforlag, 1995.
+
*Bjerke, Øivind Storm. Frode Ernst Haverkamp. 2009. Store Norske Leksikon. ”Norge - kunst”. http://snl.no/Norge/kunst [Oppsøkt 14.09.11]
 
+
*Borgen, Johan. ''Kunsten i Oslo Rådhus. Særutgave av kunsten i dag''. Oslo: Galleri Per, 1950.
Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 2000.  
+
*Broch, Solvaig, Jørgen Carling. ''Oslo Rådhus: historien, kunsten og Fredsprisutdelingen''. Oslo: Normanns kunstforlag, 1995.  
 
+
*Cooper, J. C. S''ymboler: En Uppslagsbok''. Översättning Margareta Eklöf och Ingvar Lindblom. Stockholm: Forum, 1984.
Grønvold, Ulf og Gunnar Sørensen. ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 2000.  
+
*Dagsland, Helga. Caritas: Det handler om sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget, 1990. Tilgjengelig på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704015 [oppsøkt 15.09.11]
 
+
*Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 2. utg. Oslo: Det norske samlaget, 2001
Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo''. Første del. "Historikk". Oslo: Aschehoug &amp; Co, 1950.  
+
*Gønlie, Tore et al. ''Grunntrekk i norsk historie''. 1.utgave, 5.opplag. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
 
+
*Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 2000.  
Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo''. Andre del. "Beskrivelse". Oslo: Aschehoug &amp; Co, 1952.  
+
*Grønvold, Ulf og Gunnar Sørensen. ''Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue''. Oslo: Aschehoug &amp; Co, 2000.  
 
+
*Hoff, Svein Olav. ''Henrik Sørensen: fragmenter av et kunstnerliv''. Oslo: Gyldendal, 1992. Tilgjengelig på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111500014 [oppsøkt 16.09.11]
Nielsen, Finn. ''Norske malere: Henrik Sørensen''. 1.utg. Oslo: Mittet &amp; Co, 1950.  
+
*Håberg, Kirsten Røvig. ''Hovedstad på middelaldergrunn: liv og virke i Oslo sett gjennom kunstverkene i Rådhuset.'' Oslo: Rådhusets forvaltningstjeneste, 1997.
 +
*Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo''. Første del. "Historikk". Oslo: Aschehoug &amp; Co, 1950.  
 +
*Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo''. Andre del. "Beskrivelse". Oslo: Aschehoug &amp; Co, 1952.  
 +
*Kjeldstadli, Knut. ''Norges historie. Et splittet samfunn 1905-35''. Oslo:&nbsp;Aschehoug &amp; Co, 1994
 +
*Lucie-Smith, Edward. Konsttermlexikonet, Stockholm: Forum, 1995.
  
Sørensen, Svein Oluf. ''Søren'': ''Henrik Sørensens liv og kunst''. Oslo: Andresen &amp; Butenschøn, 2003.
+
Norsk kunstnerleksikon. Redigert av Nasjonalgalleriet; redaksjonskomité, Leif Østby et al.; redaksjonsmedarbeidere, Glenny Alfsen, Bodil Sørensen. Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986
  
Vinje, Arne. ''Søren:'' ''Henrik Sørensen: Et portrett''. Oslo: Grøndahl og Dreyers forlag, 1992.
+
*Nielsen, Finn. ''Norske malere: Henrik Sørensen''. 1.utg. Oslo: Mittet &amp; Co, 1950.
 +
*Stensvold, Håkon, ”Kunsten i Rådhuset” Bonytt, nr 8-9 (1950): 146-155
 +
*Sørensen, Svein Oluf. ''Søren'': ''Henrik Sørensens liv og kunst''. Oslo: Andresen &amp; Butenschøn, 2003.
 +
*Vinje, Arne. ''Søren:'' ''Henrik Sørensen: Et portrett''. Oslo: Grøndahl og Dreyers forlag, 1992.
  
 
== Eksterne lenker  ==
 
== Eksterne lenker  ==
Linje 73: Linje 80:
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Henrik_Sørensens_verk]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
+
[[Category:Oslo_rådhus]]  
 +
[[Category:Henrik_Sørensens_verk]]  
 +
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 +
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 10. jul. 2019 kl. 21:13

Henrik Sørensen(1882-1962) var en toneangivende kunstner i mellomkrigstiden i Norge. Kunstnerens monumentalverk Arbeid, administrasjon, fest er sammensatt av oljemaleri på trepaneler og måler 13 x 42 m. Verket pryder fondveggen i sentralhallen i Oslo Rådhus.

Henrik Sørensen, Arbeid, administrasjon, fest. Foto: Brigitte Stolpmann.
 

Motivbeskrivelse

Maleriet skildrer menn, kvinner og barn i ulik bekledning og i ulike aktiviteter, samt detaljerte natur- og arkitekturillustrasjoner. Verket er delt inn i fem felter: fire horisontale, dominert av menneskelige figurer, og et større midtstilt felt, med mindre detaljert uttrykk. Man "leser" maleriet fra

det nederste plasserte felt, via høyre hjørne, gjennom de øvrige felt og tilslutt midtfeltet.

I nederste felt ser vi bygårder i brann med en dramatisk, koboltblå himmel i bakgrunnen. Til høyre for dette har Sørensen malt en trapp som virker som en fortsettelse av salens virkelige trapp som leder opp til andre etasje. Opp trappen går menn og kvinner i bunadslignende drakter. De ser ut til å bevege seg opp mot bildets andre felt, mer preget av menneskelige relasjoner og handel, forøvrig malt med en lysere fargepalett. De to neste horisontale feltene preges av tydelig symbolikk og klare farger. I midten av disse finner man bildets store midtparti, innrammet i et tykt gullrammeverk. Øverst ser man tre figurer og nedenfor disse en kvinne, en mann og et lite barn. Disse figurene skiller seg ut fra de øvrige i maleriet pga. deres større proposjoner. Maleriet har klare geometriske former som de rette horisontallinjene og sirkelformen i midten.


Kontekst

Første halvdel av 1900-tallet var preget av en dramatisk utvikling i verdenspolitikken. Verdenskriger, økonomiske krisetilstander og politisk uro skapte ustabilitet på mange områder. Norge var relativt sikret for direkte angrep, men fikk merke den kraftige arbeidsløsheten og flykningsstrømmene fra diktaturstatene.[1] Først etter 2. verdenskrig kunne nasjonsbygging og demokratiske verdier prege det norske og Vesteuropeiske samfunnet. I Norge la regjeringen vekt på en planøkonomi som hadde som mål å gjenoppbygge de viktigste samfunnsstrukturene så fort som mulig, styrke det frie markedet og tilslutt erstatte reguleringspolitikken.[2]

Som et symbol på nasjonsbygging og en markering av byens 900-års jubileum i 1950, ble planleggingen av Oslo Rådhus påbegynt i 1915. Det skulle bygges i et område som på 1800-tallet ble assosiert med Kristiania-bohemen, preget av prostitusjon og utagerende uteliv. Oslo kommune så på det som viktig å gjøre Vika-området mer tilgjengelig, i tillegg til at den skulle støtte opp under Oslos nye profil som sjøby. Ti år etter at Magnus Paulson og Arnstein Arneberg vant arkitektkonkurransen var det endelige utkastet ferdig. Det skulle bli et moderne og funksjonelt bygg, som representerte noe nytt innen politikk og by. Krigstid, pengemangel og formale uenigheter utsatte stadig byggeprosessen, og det tok nesten 20 år før Rådhuset sto ferdig.

I 1937 ble det utlyst en konkurranse for den innvendige utsmykningen av Oslo Rådhus.[3] Henrik Sørensens utkast Arbeid, administrasjon, fest ble innkjøpt for 4000 kroner, og ble anbefalt til fondveggen i Rådhusets festsal. Juryen uttalte: "Fondbildet gir i en rekke symboler og tallrike enkeltfigurer og grupper en syntese av nasjonens historie, arbeidsliv og administrasjon – folket i arbeid og i fest".[4] Sørensens vinnerutkast ligner i hovedtrekk det endelige bildet, men 2. verdenskrig gjorde at han i tillegg valgte å legge ved motiver fra okkupasjonstid og frigjøring.[5]Maleriet er satt sammen av 312 trepaneler som er montert på veggen som en fast installasjon. Han har brukt lister som er festet utenpå bildet til de tre bordene som skiller bildets felter. Størrelsen på bildet gjorde at han i 1950 hadde malt datidens største oljemaleri.[6] Arbeid, administrasjon, fest, som han arbeidet med i årene 1938 – 1950, er Sørensens mest kjente verk.


Formale virkemidler

Ved hjelp av sterke farger og et forenklet og figurativt formspråk har Henrik Sørensen malt mennesker i forskjellige situasjoner og ulike historiske hendelser. Han har brukt elementer av gull, noe som er gjennomgående i Rådhusets utsmykning. Verket er tilpasset lokalet ved at trappen til høyre i maleriet oppfattes som en forlengelse av rommets virkelige trapp. På den måten inviteres vi med inn i bildet, og bildet virker mer åpent. Den forgylte trappen i maleriet slynger seg opp mellom bildets fire horifelt som ligger etasjevis over hverandre. Disse feltene ser ut til å illustrere forskjellige faser av livet og biter av Norges historie. Vi møter den samme unge gutten både i bunnen og øverste del av trappen, og vi får dermed følelsen av å følge han fra begynnelse til slutt i et livsløp.  Sørensens grunnidé var å fremstille en vandring gjennom nasjonen, og vi finner mange kjente steder og figurer som bærer symbolsk verdi.

Arbeid, administrasjon, fest er et svært litterært verk med mange referanser. Ikke alle disse er like lett å gjenkjenne ved første øyenkast, men Finn Nielssen har utpekt noen av disse i sin biografi om Sørensen: bylandskapet nederst som skal illustrerer det gamle Vika, konturene av Rådhuset og Akershus Festning som kan skimtes øverst i midten, Wergeland på Brunen, Einar Gerdhardsen, Paal Berg, kongefamilien, fanebæreren og odelsbonden.[7] I nivået over Vika ser vi noe som ligner et travelt bytorg. Her skaper Sørensen en syntese av by- og bygdeliv, handel og arbeid. Lengst til høyre blir Kong Haakon ønsket velkommen tilbake etter okkupasjonstiden. I feltet over ser vi på den ene siden elementer som symboliserer okkupasjonstid: krigsfangen som blir befridd, en kvinne som kneler foran de falnes gravstøtte og bak henne odelsbonden med bygdefanen. På den andre siden viser det tredje feltet også barnets vei fra fødsel til skolebenken, hvor den figurerte Uvitenheten er trengt inn i en krok.

Det dramatiske feltet i bunnen av maleriet er et symbol på den elendigheten som preget området før Rådhuset ble bygget. I boken Oslo Rådhus argumenterer forfatterne for at den store flammen er et symbol på en revolusjon som ville funnet sted hadde det ikke vært for at ”de mørke kreftene var blitt vendt om til livets og fremskrittets idealer.”[8] Man kan også tolke det slik at flammen fortærer det gamle og forfalne strøket, mens nye bygninger skal reises. Deriblant Oslo rådhus. 

I maleriets sentrum, innenfor den kraftige gullrammen finner vi barmhjertelighetens symbol Caritas som troner over mor, far og barn. Caritas er illustrert gjennom kvinnen med de to barna, og hun er omgitt av en kvinne med harpe og en mann i en slags tenkepositur. Disse to symboliserer Sangen og Tanken. Gullinnrammingen i midtpartiet fremhever derfor Rådhusets funksjon, familieverdiene og kulturens rolle i samfunnet.

Sørensen har malt bildet i grove, raske og tykke strøk. Det er som om han dytter penselen mot lerretet for å få teksturen i bildet. Vi ser at bildet gradvis går over fra mørke tunge farger til muntre glade farger, mens det følger utviklingen av Norge. Han bruker sterke farger for å få fram handling og dynamikk i bildet. I dette bildet viser Henrik Sørensen til fulle frem sin eminente bruk av farger, han er en utpreget kolorist. Fargene brukes slik han lærte av Matisse. I stedet for å bruke lys og skygge, brukes fargekontraster.[9] Hans noe naivistiske malestil gjør at hans uttrykkssterke fargebruk kommer til sin rett.

Sørensen var en aktiv samfunnsdebattant og verkets motiv er svært tidstypisk. Det som derimot er noe utypisk er at han har malt et oljemaleri i en tid hvor fresker var mest brukt og særlig til offentlig utsmykning. Som det eneste oljemaleriet i sentralhallen, skiller Sørensens fargerike kunstverk seg fra den øvrige utsmykningen som har mer dempede farger og er utført i fresco-teknikk. Henrik Sørensen og har på en kraftfull måte klart å formidle etterkrigstidens tidsånd preget av solidaritet og fremtidsoptimisme.

Referanser

  1. Sørensen. Søren : Henrik Sørensens liv og kunst. 135-136
  2. Gønlie, Tore et Al. Grunntrekk i norsk historie. 346-353
  3. Nielsen, Norske malere: Henrik Sørensen, 57.
  4. Just, Rådhuset i Oslo, første del, "Historikk", 219.
  5. Nielsen, Norske malere: Henrik Sørensen, 58.
  6. Sørensen, Søren: Henrik Sørensens liv og kunst, 196.
  7. Nielsen, Norske malere: Henrik Sørensen, 62
  8. Carling, Broch, Oslo Rådhus: Historien, kunsten og Fredsprisutdelingen
  9. Sørensen, Søren: Henrik Sørensens liv og kunst, 68.


Bibliografi

  • Acton, Mary.Learning to Look at Paintings. 2nd ed. London and New York: Routledge, 2009[i.e. 2008].
  • Berg, Knut (red.). Norges malerkunst: Vårt eget århundre. Bind 2.  2.utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.
  • Bjerke, Øivind Storm. Frode Ernst Haverkamp. 2009. Store Norske Leksikon. ”Norge - kunst”. http://snl.no/Norge/kunst [Oppsøkt 14.09.11]
  • Borgen, Johan. Kunsten i Oslo Rådhus. Særutgave av kunsten i dag. Oslo: Galleri Per, 1950.
  • Broch, Solvaig, Jørgen Carling. Oslo Rådhus: historien, kunsten og Fredsprisutdelingen. Oslo: Normanns kunstforlag, 1995.
  • Cooper, J. C. Symboler: En Uppslagsbok. Översättning Margareta Eklöf och Ingvar Lindblom. Stockholm: Forum, 1984.
  • Dagsland, Helga. Caritas: Det handler om sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget, 1990. Tilgjengelig på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704015 [oppsøkt 15.09.11]
  • Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 2. utg. Oslo: Det norske samlaget, 2001
  • Gønlie, Tore et al. Grunntrekk i norsk historie. 1.utgave, 5.opplag. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
  • Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug & Co, 2000.
  • Grønvold, Ulf og Gunnar Sørensen. Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue. Oslo: Aschehoug & Co, 2000.
  • Hoff, Svein Olav. Henrik Sørensen: fragmenter av et kunstnerliv. Oslo: Gyldendal, 1992. Tilgjengelig på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111500014 [oppsøkt 16.09.11]
  • Håberg, Kirsten Røvig. Hovedstad på middelaldergrunn: liv og virke i Oslo sett gjennom kunstverkene i Rådhuset. Oslo: Rådhusets forvaltningstjeneste, 1997.
  • Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Første del. "Historikk". Oslo: Aschehoug & Co, 1950.
  • Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Andre del. "Beskrivelse". Oslo: Aschehoug & Co, 1952.
  • Kjeldstadli, Knut. Norges historie. Et splittet samfunn 1905-35. Oslo: Aschehoug & Co, 1994
  • Lucie-Smith, Edward. Konsttermlexikonet, Stockholm: Forum, 1995.

Norsk kunstnerleksikon. Redigert av Nasjonalgalleriet; redaksjonskomité, Leif Østby et al.; redaksjonsmedarbeidere, Glenny Alfsen, Bodil Sørensen. Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986

  • Nielsen, Finn. Norske malere: Henrik Sørensen. 1.utg. Oslo: Mittet & Co, 1950.
  • Stensvold, Håkon, ”Kunsten i Rådhuset” Bonytt, nr 8-9 (1950): 146-155
  • Sørensen, Svein Oluf. Søren: Henrik Sørensens liv og kunst. Oslo: Andresen & Butenschøn, 2003.
  • Vinje, Arne. Søren: Henrik Sørensen: Et portrett. Oslo: Grøndahl og Dreyers forlag, 1992.

Eksterne lenker

www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/

www.bratlie.no/sorensen/hs.htm