|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| | Det mangler biografiske opplysninger om Arne Ekeland. Vil du skrive? | | Det mangler biografiske opplysninger om Arne Ekeland. Vil du skrive? |
| | | | |
| − | Les mer om Arne Ekelands verk [[Før avreise]] | + | Les mer om Arne Ekelands verk [[Før avreise]]''<br>'' |
| − | | |
| − | <br> | |
| − | | |
| − | ==== ''Før avreise'' ====
| |
| | | | |
| | [[Image:2011 vår Ekeland.jpg|thumb|left|267px|Arne Ekeland, Før avreisen (1984)]] | | [[Image:2011 vår Ekeland.jpg|thumb|left|267px|Arne Ekeland, Før avreisen (1984)]] |
| | | | |
| − | <br> ''Før avreise'' ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamling. Maleriet er utført med olje/akryl på lerret og måler 272x402 cm. Det er montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje i veggen til venstre når man kommer inn. Det er imidlertid ikke noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala. Bildet nærmest forsvinner i det enorme rommet.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien.'' (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.</ref> Dette kan komme av at verket opprinnelig var tiltenkt Oslo S, men ble tildelt UiO i 1999 som en del av den helhetlige utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket.<ref>Harald Flor. Øyne som ser - og mye mer. (Dagbladet, 02.09.99)</ref> . <br> | + | <br>[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Maleri]] |
| − | | |
| − | Bildet skildrer en oppbruddssituasjon. Det viser nakne mennesker, både voksne og barn, som samhandler i et sammensatt landskap, med formasjoner i bakgrunnen som likner by- eller fabrikkbebyggelse. Det er likevel menneskene og arbeidet de gjør som er blikkfanget. Noen frakter varer med hest og kjerre, noen vasker klær og noen sitter og prater/tenker. Men felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, kanskje rettet mot et felles mål.
| |
| − | | |
| − | Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser<ref>Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.</ref> Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.<ref name="null">Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.</ref> Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess, heller enn enkeltindivider. Bildet har også mange symbolske motiver, deriblant hjulet og en brutt kjetting nederst i venstre hjørne, som var gjengangere i Ekelands verker. <br>
| |
| − | | |
| − | Menneskene i bildet er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker, men verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekelands tidligere bilder var ofte en blanding mellom abstrakt og figurativt formspråk, men Ekeland begynte å male mer realistisk i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”<ref>Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.</ref> Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.</ref> <br>
| |
| − | | |
| − | Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette, harde og kalde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale i flere av hans senere verk. Fargevirkningen koloritt gjør at fargene blir sett på som en helhet i maleriet. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens andre er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, og ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.<ref>Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.</ref> Men selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han likevel i en aktiv dialog med samtidskunsten, og lagde egne tolkninger framfor å kopiere spesielle kunstneriske forbilder.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.</ref>
| |
| − | | |
| − | ==== Referanser ====
| |
| − | | |
| − | <references /><br><br>
| |
| − | | |
| − | <br><br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | ==== Bibliografi ====
| |
| − | | |
| − | *Bjerke, Øivind Storm. ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien''. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.
| |
| − | *Flor, Harald. "Øyne som ser - og mye mer". ''Dagbladet'', 02.09.99, [http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise]
| |
| − | *Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. ''Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
| |
| − | *Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid.'' Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
| |
| − | | |
| − | ==== Eksterne lenker ====
| |
| − | | |
| − | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Maleri]] | |
Det mangler biografiske opplysninger om Arne Ekeland. Vil du skrive?
