Forskjell mellom versjoner av «Arnold Haukeland»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Les om Arnold Haukelands verk ''[[Air]].''<gallery>
+
 
Fil:Haukeland-Air UU.jpg|[[Air]]
+
<gallery>
 +
Image:Haukeland-Air UU.jpg|Les om Arnold Haukelands verk ''[[Air]]''.
 
</gallery>
 
</gallery>
 +
 
== Biografi ==
 
== Biografi ==
 
Arnold Martin Haukeland, født 28. mars 1920, død 18. juni 1983, blir regnet som en av de viktigste billedhuggere i norsk kunsthistorie som forkjemper for et abstrakt formspråk. Hans kunstverk pryder hele 32 norske byer, og noen av hans mest kjente er ''[[Air]]''[[Air|&nbsp;]](1962) på Universitetet i Oslo, ''D''y''namikk'' (1963-66) ved Frognerstranda i Oslo, ''Elementene,'' en fontene til Bærum rådhus i Sandvika (1959-64),&nbsp;''Sjøfartsmonumentet'' i Stavanger og ''Solskulptur'' (1970) på Høvikodden i Bærum.&nbsp;<ref name="Haukeland">Bjerke, s.v. «Formens intuitive mester», ''Klassekampen, kultur og medier.''</ref><ref name=":0">Haverkamp, s.v. "Arnold Haukeland", ''Store norske leksikon'', online.</ref>
 
Arnold Martin Haukeland, født 28. mars 1920, død 18. juni 1983, blir regnet som en av de viktigste billedhuggere i norsk kunsthistorie som forkjemper for et abstrakt formspråk. Hans kunstverk pryder hele 32 norske byer, og noen av hans mest kjente er ''[[Air]]''[[Air|&nbsp;]](1962) på Universitetet i Oslo, ''D''y''namikk'' (1963-66) ved Frognerstranda i Oslo, ''Elementene,'' en fontene til Bærum rådhus i Sandvika (1959-64),&nbsp;''Sjøfartsmonumentet'' i Stavanger og ''Solskulptur'' (1970) på Høvikodden i Bærum.&nbsp;<ref name="Haukeland">Bjerke, s.v. «Formens intuitive mester», ''Klassekampen, kultur og medier.''</ref><ref name=":0">Haverkamp, s.v. "Arnold Haukeland", ''Store norske leksikon'', online.</ref>

Revisjonen fra 10. aug. 2017 kl. 14:30

Biografi

Arnold Martin Haukeland, født 28. mars 1920, død 18. juni 1983, blir regnet som en av de viktigste billedhuggere i norsk kunsthistorie som forkjemper for et abstrakt formspråk. Hans kunstverk pryder hele 32 norske byer, og noen av hans mest kjente er Air (1962) på Universitetet i Oslo, Dynamikk (1963-66) ved Frognerstranda i Oslo, Elementene, en fontene til Bærum rådhus i Sandvika (1959-64), Sjøfartsmonumentet i Stavanger og Solskulptur (1970) på Høvikodden i Bærum. [1][2] Arnold Haukeland vokse opp i Sarpsborg. Som sønn av en pianolærerinne og en far som arrangerte utstillinger og konserter opplevde han tidlig kulturelle impulser. Han utviklet en sterk estetisk sans og et ønske om å uttrykke seg visuelt. Som ung avbrøt han et påbegynt studie som elektroingeniør, og gikk i 1944 over på en kunstnerutdanning ved Det Illegale Kunstakademi i Oslo. Hans tidlige arbeider var i stor grad inspirert av det tradisjonelle gotiske formspråket, trolig et resultat av hans deltagelse i restaureringen av Nidarosdommen som et av sine første profesjonelle prosjekter. Det kunstneriske gjennombruddet kom i 1947 da Bærum Rådhus holdt en åpen konkurranse om å lage et monument. Haukelands bidrag, "Friheten", ble priset av juryen som det mest originale verket og han vant foran flere eldre og mer erfarne bidragsytere.[3]

Nå fikk han økonomi til å reise utenlands, og i årene som fulgte ble han inspirert av en rekke reiser til blant annet Paris, København og flere byer i Italia. Disse reisene gav grobunn for det stilistiske bruddet Haukeland tok med den figurative tradisjonen han tidligere hadde vert en del av, og førte til at han i dag regnes som en norsk pionér innen modernisme og abstrakt skulptur. Han besøkte Biennalen i Venezia i 1960, hvor fokuset var på samtidsskulptur som i hovedsak utnyttet seg av geometri og ekspressive komposisjoner. Ossip Zadkine, Jacques Lipchitz, Berto Lardera og Luziano Minguzzi ble viktige kilder til inspirasjon for hans kunstneriske vekst, med fokus på kubisme, geometri og ekspresjonisme.[4]

Sammen med Jakob Weidermann holdt Haukeland en utstilling ved Kunstnernes Hus i april 1961 som skulle føre til den norske modernismens store gjennombrudd. Det var her en mindre utgave av en av hans mest kjente skulpturer, Air, ble presentert for første gang. I 1962 ble Air produsert i monumentalt format og reist på Frederikkeplassen ved Universitet i Oslo, gitt i gave av Freia AS i anledning Universitetets 150-års jubileum.[5]

Brytningen med det figurative skapte splittelse innen kunstinstitusjonen, mellom de som ble sett på som radikale forkjempere og de som tok et mer konservativt standpunkt. Idéen om at kunsten skulle inneha flere kvaliteter enn ren avbilding var ikke ny, men tilhørerne av den konservative holdningen mente likevel at gjenkjennelighet var noe som behøvdes for å sette tankerekken i gang.[6] Haukeland ble av enkelte sett på som et uromoment i norsk kunstliv. Skulpturene hans skapte mange og heftige debatter, og han kom med uttalelser til pressen som ble sett på som kontroversielle. Han så ikke den abstrakte og nonfigurative kunst som noe kaldt og umenneskelig. Etter hans egen mening var den på det mest intime nettopp et utrykk for menneskelige følelser og dimensjonssans.[7]

Kontroversene kom tross alt ikke i veien for karrieren, og i årene frem til sin død i 1983 var Haukeland en svært etterspurt kunstner. Han slet de siste årene med en rekke helseproblemer, blant annet grunnet stort alkoholinntak, og døde til slutt av prostatakreft med spredning.[8]

Referanser

  1. Bjerke, s.v. «Formens intuitive mester», Klassekampen, kultur og medier.
  2. Haverkamp, s.v. "Arnold Haukeland", Store norske leksikon, online.
  3. Arnoldhaukeland.no, s.v. "Biography".
  4. Aamold, s.v. "Arnold Haukeland", Norsk biografisk leksikon, online.
  5. Uberg, s.v. "Arnold Haukeland", Universitetet i Oslo.
  6. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 342.
  7. Aamold, s.v. "Arnold Haukeland", Norsk biografisk leksikon, online.
  8. Arnoldhaukeland.no, s.v. "Biography".

Bibliografi 

Aamold, Svein. "Arnold Haukeland". Norsk biografisk leksikon, onlineOppsøkt 08.09.2014. https://nbl.snl.no/Arnold_Haukeland.

Arnoldhaukeland.no. "Biography". Oppsøkt 08.09.16. http://www.arnoldhaukeland.no/haukelands-life/biography/.

Bjerke, Øivind Storm. "Formens intuitive mester", Klassekampen, kultur og medier (Juli 2014). http://www.vigeland.museum.no/images/presse/haukelandkk.pdf.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.  

Dæhlin, Erik. 03.07.2013. "Arnold Haukeland". Norsk kunstnerleksikon, online. Oppsøkt 25.10.16. https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland.

Haverkamp, Frode Ernst. (2016, 24. oktober). "Arnold Martin Haukeland". Store norske leksikon. Oppsøkt 08.09.16. https://snl.no/Arnold_Martin_Haukeland.  

Uberg, Ulla. (2012, 9. mai). "Arnold Haukeland". Universitetet i Oslo. Oppsøkt 28.10.16. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-pa-blindern/air.html


Eksterne Lenker 

http://www.arnoldhaukeland.no.

https://nkl.snl.no/Arnold_Haukeland.