Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.

Mathias Skeibrok, Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt, 1885-1894. Bronse. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motiv og form

Motivbeskrivelse

Athene som besjeler mennesket som Promethevs har skap er et relieff som består av 14 figurer. Alle unntatt to, er i menneskeskikkelse. Fra venstre mot høyre står Hermes med to skytsånder, Nemesis, Eros, Promethevs, mennesket, en ugle, Athene, Moirene og helt til høyre befinner dødens genius seg, lent mot en sfinx.[1]

Athene står i midten og er i helfigur. Hun kommer lett i fokus siden hun er høyere enn alle de andre figurene. Hodet er i profil med blikket rettet mot mennesket som står på hennes høyre side. Kroppen hennes er frontal og i venstre hånd holder hun et spyd. Den høyre armen er utstrakt fordi hun plasserer en sommerfugl på hodet til mennesket.[1] Fra Universitetsplassen er det vanskelig å se slike detaljer siden avstanden til verket er relativt stor.

Mennesket er en ung naken mann. Hans muskuløse kropp er vendt utover, mens hodet hans er i trekvart profil og vendt mot Athene. Mennesket står i stor kontrast til Athene og Promethevs som står på hver sin side av ham, både fordi han er helt naken, og mye mindre enn dem. Dette er for å vise at mennesket er gudene underlegne. I tomrommet mellom Athene og mennesket sitter det en ugle.

Promethevs sitter til høyre for mennesket og ser mot Athene. Han er en voksen mann med skjegg og muskuløs bar overkropp. I hånden som hviler på høyrebenet, har han en modellérpinne, men den er nesten bare synlig på nærbilder.[2] Måten kroppen hans er posisjonert gjør at han fremstår som beskyttende ovenfor mennesket. Til venstre for Promethevs står Eros med pil og bue i hendene, og ser mot Athene og mennesket. Han er en ung mann med vinger og i likhet med mennesket er han naken. Bak Eros sitter Nemesis i profil. Hun har på seg lang klesdrakt og sitter med benene i kors. I høyre hånd har hun et godt grep rundt noe som ser ut som et våpen når man ser henne fra Universitetsplassen, men det er et ror.[3] I venstre ende ligger Hermes med ansiktet vendt mot venstre. Han er en naken atletisk mann, som holder venstrearmen sin rundt to nakne barn. På hodet har han en hjelm med vinger, og i venstre hånd holder han en heroldstav.[4]

Formalanalyse

Ikonografi

Litteraturliste

  1. 1,0 1,1 Uberg, "Norges første og til nå, eneste fullførte gavlsutsmykning"
  2. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 171.
  3. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 155.
  4. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 174.