Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt er et kunstverk utført av den norske billedhuggeren Mathias Skeibrok. Verket pryder gavlen til midtbygningen, Domus Media, på Universitetsplassen i Oslo. Gavlutsmykningen kom til liv gjennom en konkurranse ført av utsmykningskomiteen i 1883 og er et stedsspesifikt kunstverk. Gruppen ble bestilt som utsmykning på den sentrale bygningen i Norges første universitet, i en tid med gryende nasjonalromantikk og et voksende ønske om nasjonal selvbestemmelse. Bygningen har en nyklassisistisk stil og det ble derfor tidlig bestemt av utsmykningskomiteen at gresk mytologi som tematikk ville skape godt samspill med bygningen. Myten om Promethevs ble forbundet med dannelse og kreativitet, og ble derfor sett på som et spesielt godt tema for gavlutsmykningen. Promethevs-myten var valgt av lederen for utsmykningskomiteen, professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson. Dietrichson mente et tema fra gresk antikk var å foretrekke foran kristen eller norrøn tematikk, fordi det var et bilde på det universelle og vitenskapelige universitetet sto for. Valget av Promethevs-myten knytter Universitet i Oslo til de eldste akademiske tradisjonene.[1] Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt ble avduket i 1894 og er fortsatt landets første og eneste fullførte gavlutsmykning.[2]

Mathias Skeibrok, Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt, 1885-1894. Bronse. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motiv og form

Motivbeskrivelse

Athene som besjeler mennesket som Promethevs har skap er et relieff som består av 14 figurer. Alle unntatt to, er i menneskeskikkelse. Fra venstre mot høyre står Hermes med to skytsånder, Nemesis, Eros, Promethevs, mennesket, en ugle, Athene, Moirene og helt til høyre befinner dødens genius seg, lent mot en sfinx.[3]

Athene står i midten og er i helfigur. Hun kommer lett i fokus siden hun er høyere enn alle de andre figurene. Hodet er i profil med blikket rettet mot mennesket som står på hennes høyre side. Kroppen hennes er frontal og i venstre hånd holder hun et spyd. Den høyre armen er utstrakt fordi hun plasserer en sommerfugl på hodet til mennesket.[3] Fra Universitetsplassen er det vanskelig å se slike detaljer siden avstanden til verket er relativt stor.

Mennesket er en ung naken mann. Hans muskuløse kropp er vendt utover, mens hodet hans er i trekvart profil og vendt mot Athene. Mennesket står i stor kontrast til Athene og Promethevs som står på hver sin side av ham, både fordi han er helt naken, og mye mindre enn dem. Dette er for å vise at mennesket er gudene underlegne. I tomrommet mellom Athene og mennesket sitter det en ugle.

Promethevs sitter til høyre for mennesket og ser mot Athene. Han er en voksen mann med skjegg og muskuløs bar overkropp. I hånden som hviler på høyrebenet, har han en modellérpinne, men den er nesten bare synlig på nærbilder.[4] Måten kroppen hans er posisjonert gjør at han fremstår som beskyttende ovenfor mennesket. Til venstre for Promethevs står Eros med pil og bue i hendene, og ser mot Athene og mennesket. Han er en ung mann med vinger og i likhet med mennesket er han naken. Bak Eros sitter Nemesis i profil. Hun har på seg lang klesdrakt og sitter med benene i kors. I høyre hånd har hun et godt grep rundt noe som ser ut som et våpen når man ser henne fra Universitetsplassen, men det er et ror.[5] I venstre ende ligger Hermes med ansiktet vendt mot venstre. Han er en naken atletisk mann, som holder venstrearmen sin rundt to nakne barn. På hodet har han en hjelm med vinger, og i venstre hånd holder han en heroldstav.[6]

Til høyre for Athene sitter de tre skjebnegudinnene. Klotho, spinnersken, som holder teinen til menneskers livstråd. Lakhesis som måler lengden med sine hender, og Atropos som holder en saks klar til å klippe tråden. De to sistnevnte figurene, samt uglen, er de eneste som ikke har oppmerksomheten rettet mot handlingen som skjer i midten av verket. Helt til høyre ligger dødens genius. Han er en naken atletisk ung mann med vinger. Han lener seg på sfinxen og i venstre hånd holder han en nedvendt fakkel. [7]

Formalanalyse

Mathias Skeibrok var utdannet i København og hadde bodd i Paris. Fra Frankrike tok han med seg en nybarokk stil, med en naturalisme og patos som var nyskapende i norsk skulpturkunst. Den nybarokke stilen er tydeligst i figurenes naturalistiske utforming. Komposisjonen har mindre patos enn andre verker av Skeibrok, som Ragnar Lodbrok i ormegården, 1876–78.[1]

Formene i gruppen er organiske og klart definerte. Figurene selv har myke linjer, som følger menneskekroppen og kledene. De danner en åpen figur, plassert i en lukket ramme. Det er lite bevegelse i gruppen, figurene virker statiske. Det er enhet i gruppens lignende utførelse og uttrykk, men lite kommunikasjon mellom de fleste figurene. Hovedgruppen, med Promethevs, Athene og mennesket har kontakt, resten er tilskuere.

Figurene er i ulik grad tredimensjonale. Fordi gavlen bare er 70 cm dyp, manglet Skeibrok plass til å gjøre de største og sittende figurene fullstendig tredimensjonale. Mindre figurer, som Eros, er tredimensjonale. De største, Athene, Promethevs og moirene, er forflatet for å få plass under taket. Skeibrok kunne løst problemet med en mer barokk tilnærming: Om praktisk mulig, kunne figurene strekke seg lenger ut fra gavlen, som på Edwin Roscoe Mullins’ (1848–1907) The Age Of Pericles, 1883–1893ved Harris Museum and Art Gallery i Preston, Storbritannia. Skeibrok trakk lite eller ingen inspirasjon fra samtidige gavlutsmykninger. I tillegg var hans gavlutsmykning underfinansiert sammenlignet med kontemporære arbeider i Europa.[2]

Gruppen består av umalte bronsestatuer. De er figurative og naturalistiske. Gruppen er irret, i kontrast til voluttene på de ioniske kapitelene på søylene som bærer gavlen og borden på oversiden av gavlen. Disse er i bronse, men mørkebrune etter restaureringen i 2011.[3] Ujevnt fordelt skitt og irring har gitt den opprinnelig ensfargede gruppen ulike sjatteringer, og skaper en illusjon av lys. Dette gir gruppen mer liv, men mindre helhet og balanse. Kontrasten til den lyse bakgrunnen gjør figurene tydelige. Gruppen står bak fuglenetting. Det forsterker inntrykket av en litt skitten og slitt gruppe, i kontrast til ellers nyoppussede Domus Media.

Komposisjonen er oppstykket, med en sentral gruppe omgitt av individuelle figurer. Det svekker gruppens symmetri og balanse. Den venstre sidene har mer negativt rom enn den høyre. På fotografier tatt forfra, har gruppen en komposisjon med en tydelig trekantform. På universitetsplassen, der man har mulighet til å se på gavlen, mister komposisjonen sin helhet. Fra denne vinkelen er figurene ujevnt fordelt og gruppens trekantform svekkes. Mange av detaljene forsvinner også. Mangelen på helhet forsterkes av at det varierer hvor tredimensjonale skulpturene er, og  at mangelen på samhandling. Gruppen har blitt kritisert av kunsthistorikerne Jens Thiis (1870–1942), Arne Nygård-Nilssen (1899–1958) og Arne Kristian Eggum (1936–) for å være ubalansert, livløs og å ikke fungere på avstand. Deres kollega Pål Hougen (1930–2007) applauderte Skeibrok for valget av Moirene som tema og utførelsen av dem. Hougen berømmet også Skeibrok for å ha gjennomført et så monumentalt verk, selv om det ikke sier noe om utførelsen.[4]

[1] Norsk kunstnerleksikon. Mathias Skeibrok. https://nkl.snl.no/Mathias_Skeibrok, besøkt 11. oktober 2017

[2] Kokkin. Mathias Skeibrok. 155, 177;

[3] Universitetet i Oslo, Domus Media. https://www.uio.no/om/finn-fram/omrader/sentrum/se01/bygningsfakta.html, besøkt 11. oktober 2017

[4] Kokkin. Mathias Skeibrok. 178-9; Norsk kunstnerleksikon. Mathias Skeibrok

Skeibroks Inspirasjoner (eller noe sånt, bedre tittel?)

Ikonografi

Verket har et humanistisk utgangspunkt med bakgrunn i Gresk mytologi. Midtgruppen forteller historien om Athene som besjeler mennesket Promethevs har skapt, mens resten av figurene er skikkelser som påvirker mennesket på en eller annen måte gjennom menneskets liv.[8]

Promethevs var i gresk mytologi billedhuggerkunstens gud, da han skapte mennesket ut av leire. Skeibrok sikter til dette ved at Promethevs holder i en modellérpinne. Videre viser Skeibrok til Athene som en krigsgudinne gjennom hjelmen på hodet, spydet i hånden, egiden  på brystet og skjoldet som står bak henne. Uglen er ofte vist som Athenes følgesvenn og hellige fugl samtidig som den er et tegn på visdom.[9] Sommerfuglen Athene holder over mennesket er et tegn på det grekerne refererte til som psyken, sjelen, da hun gir dette til mennesket.

De tre skikkelsene til venstre, Eros, Nemesis og Hermes er guder som alle påvirker mennesket direkte. Eros er kjærlighetens gud, Nemesis er skjebnegudinnen og Hermes er menneskets fører gjennom både livet og etterlivet. De to barnene som står ved Hermes sin side er to skytsånder som påvirker mennesket gjennom hvilke valg de tar gjennom hele livet.[10]

Moirene og dødens Genius på den andre siden sikter til livets slutt. Moirene er tegnet på menneskets livsløp. Ved føttene til Moirene ligger de tragiske og komiske maskene, tegn på menneskets glede og sorg.[11] Dødens Genius brakte døden til mennesket, mens Sfinksen var det gåtefulle ved menneskets eksistens.[12]

Litteraturliste

Referanseliste

  1. Kokkin, Mathias Skeibrok: mytologi og realisme, 151-5, 168
  2. Ottersen, «Midtbygningens glemte utsmykning: Bok om Skeibrok» 
  3. 3,0 3,1 Uberg, "Norges første og til nå, eneste fullførte gavlsutsmykning"
  4. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 171.
  5. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 155.
  6. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 174.
  7. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 175.
  8. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 155.
  9. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 170.
  10. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 174.
  11. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 155.
  12. Kokkin, Mathias Skeibrok mytologi og realisme, 155.