Forskjell mellom versjoner av «Atomet i verdensrommet, Fysikkbygningens inngang, vestvegg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(rettet opp stavefeil)
(Motivbeskrivelse: rettet opp stavefeil)
 
Linje 6: Linje 6:
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Freskoen er delt inn i fem deler. Hovedformen til verket er de to reagensrørene, som er plassert på hver sin side og strekker seg vertikalt gjennom verket. Nederst til høyre på bildet ser vi to mennesker, en yngre mann sittende ved en pult og en eldre man lenende over han, begge er formelt kledd. den yngre mannen ser i retning av sentralperspektivets forsvinningspunkt og den eldre mannen ser ned på den yngre mannen. Mennene er plassert på et platå som er blått og de to veggene som skaper hjørnet har en mørkere blåfarge. I bakgrunnen av mennene ser man tre gule streker som går gjennom et overdimensjonert glass prisme, som så reflekterer til flere striper. Disser stripene treffer så vinduet, som er malt i rødt, oransje, gult, grønn og blått. Til venstre ser vi to menn og en kvinne, den ene av mennene har definerte eldre trekk og sitter ned på en stol. Kvinnen står over mennene og peker på bordet, mens den yngre mannen peker på en tavle. I lignende motiv er disse tre personene plassert på et platå med to hjørnevegger med rød bakgrunnsfarge.   
+
Freskoen er delt inn i fem deler. Hovedformen til verket er de to reagensrørene, som er plassert på hver sin side og strekker seg vertikalt gjennom verket. Nederst til høyre på bildet ser vi to mennesker, en yngre mann sittende ved en pult og en eldre man lenende over han, begge er formelt kledd. Den yngre mannen ser i retning av sentralperspektivets forsvinningspunkt og den eldre mannen ser ned på den yngre mannen. Mennene er plassert på et platå som er blått og de to veggene som skaper hjørnet har en mørkere blåfarge. I bakgrunnen av mennene ser man tre gule streker som går gjennom et overdimensjonert glass prisme, som så reflekterer til flere striper. Disse stripene treffer så vinduet, som er malt i rødt, oransje, gult, grønn og blått. Til venstre ser vi to menn og en kvinne, den ene av mennene har definerte eldre trekk og sitter ned på en stol. Kvinnen står over mennene og peker på bordet, mens den yngre mannen peker på en tavle. I lignende motiv er disse tre personene plassert på et platå med to hjørnevegger med rød bakgrunnsfarge.   
  
 
På den midterste veggen, på både høyre og venstre side, er det avbildet en vekt med to svarte vektskåler. Bak den vises flere redskaper som er i forgrunnen, mens mellomgrunnen ser vi menn og kvinner i hvite frakker. Bakgrunnen er enten rød eller blå, i korrespondents med fargene på de respektive sidene til de nedre veggsidene. I midten av den midterste veggen er det avbildet krystallstrukturen til et karbonatom.  
 
På den midterste veggen, på både høyre og venstre side, er det avbildet en vekt med to svarte vektskåler. Bak den vises flere redskaper som er i forgrunnen, mens mellomgrunnen ser vi menn og kvinner i hvite frakker. Bakgrunnen er enten rød eller blå, i korrespondents med fargene på de respektive sidene til de nedre veggsidene. I midten av den midterste veggen er det avbildet krystallstrukturen til et karbonatom.  

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 13:21

Atomet i verdensrommet (1935-1938) er et freske malt av Per Krohg, med innslag av galssmaleri malt av Borgar Hauglid.[1] Verket er malt på tre sidestilte vegger ved pendelhallen som er ved inngangen til fysikkbygningen, en del av Universitet i Oslo. Verket er plassert slik at den blir belyst av solens dagslys. Kunstverket er spesielt laget til bygningen da det var Per Krohg som initierte konkurransen for å lage et kunstverk tildelt det nye fysikk - kjemibygget ved Universitetet i Oslo.[2]

I 1935 ble det enstemmig valgt at Krohg skulle produsere et verk på oppdrag av UiO. Verket er ikke et utelukkende freskomaleri, fordi arkitekturen til bygget er slik at det har vinduer i både andre og tredje etasje. Som følge av dette bestemte Krohg at vinduene skulle bli en del av utsmykkingsprosjektet.[3]

Per Krohg, Atomet i verdensrommet (1935-1938), Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Freskoen er delt inn i fem deler. Hovedformen til verket er de to reagensrørene, som er plassert på hver sin side og strekker seg vertikalt gjennom verket. Nederst til høyre på bildet ser vi to mennesker, en yngre mann sittende ved en pult og en eldre man lenende over han, begge er formelt kledd. Den yngre mannen ser i retning av sentralperspektivets forsvinningspunkt og den eldre mannen ser ned på den yngre mannen. Mennene er plassert på et platå som er blått og de to veggene som skaper hjørnet har en mørkere blåfarge. I bakgrunnen av mennene ser man tre gule streker som går gjennom et overdimensjonert glass prisme, som så reflekterer til flere striper. Disse stripene treffer så vinduet, som er malt i rødt, oransje, gult, grønn og blått. Til venstre ser vi to menn og en kvinne, den ene av mennene har definerte eldre trekk og sitter ned på en stol. Kvinnen står over mennene og peker på bordet, mens den yngre mannen peker på en tavle. I lignende motiv er disse tre personene plassert på et platå med to hjørnevegger med rød bakgrunnsfarge.

På den midterste veggen, på både høyre og venstre side, er det avbildet en vekt med to svarte vektskåler. Bak den vises flere redskaper som er i forgrunnen, mens mellomgrunnen ser vi menn og kvinner i hvite frakker. Bakgrunnen er enten rød eller blå, i korrespondents med fargene på de respektive sidene til de nedre veggsidene. I midten av den midterste veggen er det avbildet krystallstrukturen til et karbonatom.

Formalanalyse

Atomet i verdensrommet på vestveggen i vestibylen er malt med freskoteknikk som dekker den 9x10 meter store veggen. Freskoteknikk utføres vanligvis på kalkvegg der fargepigmentene blander seg med vann og blir kjemisk bundet til veggen.[4] Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen tegnet fysikkbygget i en tidstypisk funskjonalisme med materialene rødt tegl og grå natursokkel.[5] Krohg har inkludert vestibylens arkitektur i utsmykningen sin, denne vekslingen mellom ulike materialer deler Atomet i verdensrommets komposisjon og gjør den lettere.[6] I verket ser man to store overdimensjonale former som gir assosiasjoner til flasker, den ene rød og den andre blå. Verket får et balansert uttrykk ettersom disse overdimensjonale flaskene er plassert på hver sin side av veggen. Vekten som er plassert i midten binder komposisjonen sammen. Objektene og menneskene i verket er utført i en forenklet form. Verkets stil er geometrisk og dekorativ, det forenklete formspråket gir et intellektuelt og matematisk uttrykk.

Komposisjonen inneholder en mangfoldig variasjon av ulike valører bestående av fargene blått, rødt, grønt og lilla. Fargebruken gjør at figurene drar med seg elementer fra fargespekteret som gir et spennende og dynamisk uttrykk. Symmetri og balanse kommer tydelig fram siden komposisjonen er to- delt. Modellen av et molekyl- oppsett framviser de elementære bestanddelene i all organisk liv.[7] Verket er malt fra et ettpunkts- perspektiv der molekyl- modellen er det sentrale midtpunktet som alle linjene i bildet strekker seg mot. Variasjonen av perspektiv- bruken i komposisjonen gir verket en dybdefølelse som innleder mot molekyl- modellen.

Tematikk

Atomet i verdensrommet er et verk som inneholder mye symbolikk og forskjellige temaer. Temaer som fysikk og vitenskap er ganske fastbestemt ved at verket er et utsmyknings monument. Derimot i tillegg til at det representerer fysikk, er det også likestilling i verket. Grunnlaget for dette er hvordan komposisjonen er satt opp, og hvordan de to sidene gjenspeiler hverandre, men også at de er kontraster av hverandre. Venstre siden er rød og høyre siden blå, disse to fargene har lenge blitt brukt som hver sitt fargesymbol for de to binære kjønnene. Ved å bruke blå og rød likt, representerer det to sider som likestilte parter. Nederst på verket, på hver sin side, er det noen mennesker. På venstre siden er det en kvinne som står og lærer to menn, mens på høyre siden er det en mann som lærer en ung gutt. Disse motivene er på lik linje med hverandre som komplimenterer tematikken om likestilling. Kvinnen er sett på som lik som mennene. Per Krohg setter kvinnen og mannen lik i vitenskapen. Det er en balanse mellom de to kjønnene som blir brukt i verket i form av symmetri og likhet, han setter ikke kvinnen under mannen. I midten av bildet er vekten som er symbol for balanse og begge skålene er likestilt i forhold til hverandre som underbygger tematikken, spesielt i at det representerer kvinner og menn på samme måte, uten noe form for hierarki.

Kontekst

Monumentalverket i Fysikkbygningens vestibyle skiller seg fra annen kunst ved at det er et verk gjort på oppdrag spesielt for de tre vegger der de er blitt malt. Konteksten er derfor særskilt betydningsfull for dette verket. 

Utover å fungere som utsmykking for Fysikkbygningens vestibyle, hadde også Krohgs verk som funksjon å fungere som introduksjon til universitetsområdet. Opprinnelig fungerte vestibylen som en passasje mellom Majorstuen og Blindern. 

Krohgs verk føyer seg inn i en overordnet kulturell programplan som var en trend i sin samtid.

Etter den nasjonale frigjøringen i 1905 ble det viktig for Norge å styrke sin nasjonale identitet. Flere offentlige bygningsprosjekter med vekt på dette, samt modernisering og vitenskapelig utvikling ble utført. Det ble bygget forsamlingslokaler, nye moderne skoler, bibliotek og banker. Eksempler på slike bygg er Oslo Rådhus, Haakonshallen i Bergen og Fysikkbygningen på Universitet i Oslo. Kunstnere ble gitt i oppdrag å utsmykke disse bygningene, og flere fresker ble laget. Gerhard Munthes utsmykking av Haakonshallen i Bergen og Edvard Munchs utsmykking av Universitetets aula i Oslo er eksempler på monumentalverk utført i denne perioden, kalt «Freskoepoken» grunnet at hovedverkene i denne perioden er en rekke freskoutsmykkinger med mange fellestrekk. Videre, er den sosialdemokratiske tematikken vi finner i «Atomet i Verdensrommet» et eksempel på en fellesnevner man finner i denne kunstepoken.[8] 

Litteratur

Askeland, Jan. Freskoepoken: studier i profant norsk monumentalmaleri 1918-1950. Norge: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1965.

Helland, Frode Inge. 2008. kunsthistorie.com.22.02.08. http://kunsthistorie.com/fagwiki/Freskomaleri.

Nergaard, Trygve. 2000. Bilder av Per Krogh.Oslo: Ascehoug. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100070?page=275.

Schmedling, Olga. 2009. duo.uio.no. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34598/materie_399_schmedeling_ny_1209.pdf?sequence=1&isAllowed=y.

Uberg, Ulla. «Portalen til Universitet i Oslo.» Universitet i Oslo. 30.06.2015. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/krohg-fysikkbygningen.html

Referanser

  1. Nergaard, Bilder av Per Krohg, 274.
  2. Uberg, «Portalen til Universitet i Oslo.»
  3. Nergaard, Bilder av Per Krohg, 272.
  4. Helland, Freskomaleri
  5. Schmedling, Monument og Modernitet, 335
  6. Nergaard, Bilder av Per Krohg, 270- 275
  7. Neergard, Bilder av Per Krohg, 276
  8. Askeland, Freskoepoken, 11