Atomet i verdensrommet, Fysikkbygningens inngang, vestvegg

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 2. nov. 2019 kl. 20:52 av Oliviavz@uio.no (diskusjon | bidrag) (Formalanalyse)

Hopp til: navigasjon, søk

Innledning

Per Krohg, Atomet i verdensrommet (1935-1938), Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

Atomet i verdensrommet på vestveggen i vestibylen er malt med freskoteknikk som dekker den 9x10 meter store veggen. Freskoteknikk utføres vanligvis på kalkvegg der fargepigmentene blander seg med vann og blir kjemisk bundet til veggen. Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen tegnet fysikkbygget i en tidstypisk funskjonalisme med materialene rødt tegl og grå natursokkel. Krohg har inkludert vestibylens arkitektur i utsmykningen sin, denne vekslingen mellom ulike materialer deler Atomet i verdensrommets komposisjon og gjør den lettere. I verket ser man to store overdimensjonale former som gir assosiasjoner til flasker, den ene rød og den andre blå. Verket får et balansert uttrykk ettersom disse overdimensjonale flaskene er plassert på hver sin side av veggen.

Vekten som er plassert i midten binder komposisjonen sammen. Objektene og menneskene i verket er utført i en forenklet form. Verkets stil er geometrisk og dekorativ, det forenklete formspråket gir et intellektuelt og matematisk uttrykk.

Komposisjonen inneholder en mangfoldig variasjon av ulike valører bestående av fargene blått, rødt, grønt og lilla. Fargebruken gjør at figurene drar med seg elementer fra fargespekteret som gir et spennende og dynamisk uttrykk.

Symmetri og balanse kommer tydelig fram siden komposisjonen er to- delt.

Modellen av et molekyl- oppsett framviser de elementære bestanddelene i all organisk liv.

Verket er malt fra et ettpunkts- perspektiv der molekyl- modellen er det sentrale midtpunktet som alle linjene i bildet strekker seg mot.

Variasjonen av perspektiv- bruken i komposisjonen gir verket en dybdefølelse som innleder mot molekyl- modellen.

Tematikk

Atomet i verdensrommet er et verk som inneholder mye symbolikk og forskjellige temaer. Temaer som fysikk og vitenskap er ganske fastbestemt ved at verket er et utsmyknings monument. Derimot i tillegg til at det representerer fysikk, er det også likestilling i verket. Grunnlaget for dette er hvordan komposisjonen er satt opp, og hvordan de to sidene gjenspeiler hverandre, men også at de er kontraster av hverandre. Venstre siden er rød og høyre siden blå, disse to fargene har lenge blitt brukt som hver sitt fargesymbol for de to binære kjønnene. Ved å bruke blå og rød likt, representerer det to sider som likestilte parter. Nederst på verket, på hver sin side, er det noen mennesker. På venstre siden er det en kvinne som står og lærer to menn, mens på høyre siden er det en mann som lærer en ung gutt. Disse motivene er på lik linje med hverandre som komplimenterer tematikken om likestilling. Kvinnen er sett på som lik som mennene. Per Krohg setter kvinnen og mannen lik i vitenskapen. Det er en balanse mellom de to kjønnene som blir brukt i verket i form av symmetri og likhet, han setter ikke kvinnen under mannen. I midten av bildet er vekten som er symbol for balanse og begge skålene er likestilt i forhold til hverandre som underbygger tematikken, spesielt i at det representerer kvinner og menn på samme måte, uten noe form for hierarki.

Kontekst

Litteratur

Husk å bruke Chicago-malen i litteraturliste og referanser.

Referanser