Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Beskrivelse == | == Beskrivelse == | ||
− | Den norske kunstneren Harriet Backer malte ''Avskjeden ''under sitt siste år i München, 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.<ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref> Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt | + | Den norske kunstneren Harriet Backer malte ''Avskjeden ''under sitt siste år i München, 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.<ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref> Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm. |
<div><br/> | <div><br/> | ||
---- | ---- | ||
− | <div id="ftn1"> | + | <div id="ftn1"></div></div> |
− | |||
− | </div></div> | ||
== Motiv == | == Motiv == |
Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 18:53
Beskrivelse
Den norske kunstneren Harriet Backer malte Avskjeden under sitt siste år i München, 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.[1] Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.
Motiv
(May Ona)
Formalanalyse
Avskjeden har en balansert komposisjon, med et sentralperspektiv.[2] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom de tre hovedpersonene, datteren og hennes foreldre, dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen øker dybdefølelsen i rommet. Å bygge opp bildene sine på denne måten lærte Harriet i München og var noe hun senere fortsatte med gjennom hele sin karriere.[3] Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker og intensiverer de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.[4] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Det skarpe morgen lyset gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet. Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige frage, og den mørke skyggen bak bildene medvirker til å fi rommet dybde og volum. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at det er malingen er påført lerretet i laserende strøk.[5] Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[6] I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” [7]
Kontekst
(Lina + Mai-Helen)
Referanser
- ↑ Lange, Harriet Backer, 64
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 152
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 183
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 186
- ↑ norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
Bibliografi
Lange, Marit. "München: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003
Mørstad, Erik. "Malerileksikon:Teknikker, motivtyper og estetikk." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.
Haverkamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. ”norsk kunsthistorie” Norsk leksikon online, oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
Eksterne lenker