Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
<span class="Apple-style-span" style="line-height: 21px;">Den norske kunstneren Harriet Backer malte&nbsp;''Avskjeden&nbsp;''under sitt siste år i München, 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.<ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref>&nbsp;Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet&nbsp;i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.</span>
 
<span class="Apple-style-span" style="line-height: 21px;">Den norske kunstneren Harriet Backer malte&nbsp;''Avskjeden&nbsp;''under sitt siste år i München, 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.<ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref>&nbsp;Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet&nbsp;i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.</span>
  
<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium; ">Motiv</span>
+
<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium;">Motiv</span>
  
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; line-height: 21px; font-weight: normal;">Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgerlig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning bærer preg av slitasje, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, noe som får det til å se ut som at han bærer bagasjen til datteren i det hun skal reise. Rommet virker å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet.&nbsp;</span>
+
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 12px; line-height: 21px; font-weight: normal;">Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgerlig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning bærer preg av slitasje, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, noe som får det til å se ut som at han bærer bagasjen til datteren i det hun skal reise. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet.&nbsp;</span>
  
 
==  ==
 
==  ==
Linje 13: Linje 13:
 
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxFormalanalyse" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Formalanalyse</font></span> ==
 
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxFormalanalyse" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Formalanalyse</font></span> ==
  
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">''Avskjeden''&nbsp;har en balansert komposisjon, med et sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref>&nbsp;Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom de tre hovedpersonene, datteren og hennes foreldre, dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen øker dybdefølelsen i rommet. Å bygge opp bildene sine på denne måten lærte Harriet i München og var noe hun senere fortsatte med gjennom hele sin karriere.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref>&nbsp;Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker og intensiverer de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref>&nbsp;Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene.&nbsp; Det skarpe morgen lyset gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet. Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge, og den mørke skyggen bak bildene medvirker til å gi rommet dybde og volum. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk.&nbsp;Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref>&nbsp;I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.”&nbsp;<ref>norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref></span>
+
<span class="ecxmw-headline" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;"></font></span>''Avskjeden''<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); line-height: 21px; font-size: 12px;">&nbsp;har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.</span><ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); line-height: 21px; font-size: 12px;">&nbsp;Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å styrke dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun fortsatte med dette gjennom hele sin karriere.</span><ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); line-height: 21px; font-size: 12px;">&nbsp;Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.</span><ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); line-height: 21px; font-size: 12px;">&nbsp;Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene.&nbsp;</span><span style="line-height: 21px;">Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge. Det</span><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); line-height: 21px;">&nbsp;gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk.&nbsp;Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.</span><ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref><span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0); line-height: 21px;">&nbsp;I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.”&nbsp;</span><ref>norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref>
  
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">&nbsp;</span><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium; ">Kontekst</span>
+
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">&nbsp;</span><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium;">Kontekst</span>
 
<div><div id="ecxftn1">
 
<div><div id="ecxftn1">
 
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i hovedstaden reiste Harriet, i 1874, til Tyskland for å fortsette sine studier der. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37.</ref> Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere mellom 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109.</ref> En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Petterssen. Han var en stor inspirasjonskilde og forbilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 121</ref>&nbsp;</span>Med motivet i ''Avskjeden ''bryter Harriet med det ofisielle akademimaleriet og går i en annen retning, mer mot realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og förte til flere regionale kunstbevegelser blant de unge i byen.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318.</ref>
 
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i hovedstaden reiste Harriet, i 1874, til Tyskland for å fortsette sine studier der. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37.</ref> Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere mellom 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109.</ref> En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Petterssen. Han var en stor inspirasjonskilde og forbilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 121</ref>&nbsp;</span>Med motivet i ''Avskjeden ''bryter Harriet med det ofisielle akademimaleriet og går i en annen retning, mer mot realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og förte til flere regionale kunstbevegelser blant de unge i byen.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318.</ref>
Linje 25: Linje 25:
 
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">&nbsp;Motivet i&nbsp;''Avskjeden''&nbsp;antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16</ref>&nbsp;og kan knyttes til hennes avskjed med foreldrene, før hun reiste for å studere i München.<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref>&nbsp;Kunstnerens valg av akkurat dette motivet på dette tidspunktet kan ha hatt noe å gjøre med hennes fars død i 1877.<ref>Lange, «München», 55</ref>&nbsp;Hun skal selv ha sagt at det viser en kvinne som tar farvel med sin syke far.<ref>Lange, «München», 66</ref></span>
 
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">&nbsp;Motivet i&nbsp;''Avskjeden''&nbsp;antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16</ref>&nbsp;og kan knyttes til hennes avskjed med foreldrene, før hun reiste for å studere i München.<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref>&nbsp;Kunstnerens valg av akkurat dette motivet på dette tidspunktet kan ha hatt noe å gjøre med hennes fars død i 1877.<ref>Lange, «München», 55</ref>&nbsp;Hun skal selv ha sagt at det viser en kvinne som tar farvel med sin syke far.<ref>Lange, «München», 66</ref></span>
  
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">&nbsp;</span><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium; ">Referanser</span>
+
<span style="line-height: 21px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">&nbsp;</span><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; font-size: medium;">Referanser</span>
  
 
<references />
 
<references />

Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 12:54

Den norske kunstneren Harriet Backer malte Avskjeden under sitt siste år i München, 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.[1] Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.

Motiv

Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgerlig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning bærer preg av slitasje, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, noe som får det til å se ut som at han bærer bagasjen til datteren i det hun skal reise. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet. 

Formalanalyse

Avskjeden har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.[2] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å styrke dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun fortsatte med dette gjennom hele sin karriere.[3] Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.[4] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge. Det gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[5] I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” [6]

 Kontekst

Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i hovedstaden reiste Harriet, i 1874, til Tyskland for å fortsette sine studier der. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.[7] Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere mellom 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.[8] En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Petterssen. Han var en stor inspirasjonskilde og forbilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.[9] Med motivet i Avskjeden bryter Harriet med det ofisielle akademimaleriet og går i en annen retning, mer mot realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og förte til flere regionale kunstbevegelser blant de unge i byen.[10]

Avskjeden er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i München.[11] Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som sees tydelig i Avskjeden. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backers evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.[12]

 Avskjeden er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk en svært positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen. Målet med dette var å få maleriet solgt, men hva som egentlig hendte med det er uklart.  I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.[13]

 Motivet i Avskjeden antas å være til dels selvbiografisk[14] og kan knyttes til hennes avskjed med foreldrene, før hun reiste for å studere i München.[15] Kunstnerens valg av akkurat dette motivet på dette tidspunktet kan ha hatt noe å gjøre med hennes fars død i 1877.[16] Hun skal selv ha sagt at det viser en kvinne som tar farvel med sin syke far.[17]

 Referanser

  1. Lange, Harriet Backer, 64
  2. Lange, Harriet Backer, 65
  3. Lange, Harriet Backer, 65
  4. Mørstad, Malerileksikon, 152
  5. Mørstad, Malerileksikon, 186
  6. norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
  7. Lange, Harriet Backer, 37.
  8. Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109.
  9. Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 121
  10. Chu, Nineteenth-Century European Art, 318.
  11. Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 123
  12. Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 111
  13. Lange, «München», 66
  14. Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16
  15. Lange, Harriet Backer, 66
  16. Lange, «München», 55
  17. Lange, «München», 66

Bibliografi

Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.

Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art. 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2006.

Haverkamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. ”norsk kunsthistorie” Norsk  leksikon online, oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie

Lange, Marit. ”Harriet Backer og hennes billedverden”. I Harriet Backer: En lysets magiker, redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.

Lange, Marit. "München: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003

Mørstad, Erik. "Malerileksikon:Teknikker, motivtyper og estetikk." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.

Eksterne lenker