Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 43: Linje 43:
 
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> ==
 
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> ==
  
<br/><br/>&#x5B;&#x5B;Category:Nasjonalmuseet&#x5D;&#x5D;
+
<br/><br/>
  
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]

Revisjonen fra 24. okt. 2014 kl. 12:37

Motivet

Den norske kunstneren Harriet Backer malte Avskjeden i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeide hun utførte under sin studietid i Tyskland.[1] Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.


Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgerlig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien, noe som får det til å se ut som at han er på jobb. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet. 

Formalanalyse

Avskjeden har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.[2] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å styrke dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun brukte den gjennom hele sin karriere.[3] Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.[4] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge, og det gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[5] I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” [6]

Kontekst

Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland i 1874 for å fortsette sine studier. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.[7] Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.[8] En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Petterssen. Han var en stor inspirasjonskilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.[9] Med Avskjeden brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunstnerisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i München.[10]

Avskjeden er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i München.[11] Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i Avskjeden. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backers evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.[12]

 Avskjeden er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.[13]

fars død i 1877.[14]  Motivet i Avskjeden antas å være til dels selvbiografisk[15] og kan knyttes til Backers avskjed med sine foreldre, før hun reiste til Tyskland for å studere .[16]  Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinne som tar farvel med sin syke far[17], noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.[18]


Referanser

  1. Lange, Harriet Backer, 64
  2. Lange, Harriet Backer, 65
  3. Lange, Harriet Backer, 65
  4. Mørstad, Malerileksikon, 152
  5. Mørstad, Malerileksikon, 186
  6. norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
  7. Lange, Harriet Backer, 37.
  8. Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109.
  9. Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 121
  10. Chu, Nineteenth-Century European Art, 318.
  11. Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 123
  12. Berg, ”Maleriet 1870-1914”, 111
  13. Lange, «München», 66
  14. Lange, «München», 55
  15. Lange,” Harriet Backer og hennes billedverden”, 16
  16. Lange, Harriet Backer, 66
  17. Lange, «München», 66
  18. Lange, «München», 55


Bibliografi

Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst, 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.

Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art. 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2006.

Haverkamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. ”norsk kunsthistorie” Norsk  leksikon online, oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie

Lange, Marit. ”Harriet Backer og hennes billedverden”. I Harriet Backer: En lysets magiker, redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.

Lange, Marit. "München: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003

Mørstad, Erik. "Malerileksikon:Teknikker, motivtyper og estetikk." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.

Eksterne lenker