Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Erstatter siden med «400px == Bibliografi == == Eksterne lenker == == Referanser == Category:Nasjonalmuseet»)
Linje 1: Linje 1:
 
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px]]
 
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px]]
  
Den norske kunstneren [[Harriet Backer]] malte&nbsp;''Avskjeden''&nbsp;i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeidet hun utførte under sin studietid i Tyskland.&nbsp;<ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref>&nbsp;Verket, som idag henger på Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje på lerret og måler 81,5 x 99 cm.&nbsp;
+
== Bibliografi ==
 
 
== Motivet ==
 
 
 
Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedsscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt på hodet. Han vender blikket vekk fra familien, noe som forsterker inntrykket av at han er på jobb. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor billedutsnittet.&nbsp;
 
 
 
== Formalanalyse ==
 
  
''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref>&nbsp;Det er en jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar også til dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i München, og hun brukte den gjennom hele sin karriere.&nbsp;<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref>&nbsp;Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.&nbsp;<ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref>&nbsp;Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gir et naturlig gjenskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref>&nbsp;I sin kunst var Backer opptatt av "forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemmninginnhold i sine bilder."<ref>Norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref>
+
== Eksterne lenker ==
 
 
== Kontekst ==
 
 
 
Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania, reiste Backer i 1874 til Tyskland for å forsette sine studier. Münchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genremalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37</ref>&nbsp;Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. I ettertid har de norske kunstnerne som holdt til i München blitt omtalt som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109</ref>&nbsp;En sentral skikkelse i dette kunstnermiljøet var norske Eilif Peterssen. Han var en stor inspirasjonskilde for Backer og var en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, Maleriet 1870-1914, 121</ref>&nbsp;Med ''Avskjeden'' brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunsterisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten, og førte til etableringen av flere regionale realistbevegelser blant unge i München.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318</ref>
 
 
 
''Avskjeden'' er et av de første selvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Peterssens skole for kvinner i München.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 123</ref>&nbsp;Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i ''Avskjeden''. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backer evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Münchenskolen.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 111</ref>
 
 
 
''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i München, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler München-malerne.<ref>Lange, "München", 66</ref>&nbsp;Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16</ref>&nbsp;og kan knyttes til Backers avskjed&nbsp;med sine foreldre før hun reiste til Tyskland.<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref>&nbsp;Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinne som tar farvel med sin syke far<ref>Lange, "Munchen", 66</ref>, noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.<ref>Lange, "Munchen", 55</ref>
 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
  
<references />
 
 
 
 
== Bibliografi ==
 
 
Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. ''Norges Kunsthistorie''. Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
 
 
Chu, Petra ten-Doesshate. ''Nineteenth-Century European Art.'' 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2006.
 
 
Havrekamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. "norsk kunsthistorie" ''Norsk Leksikon Online'', oppsøkt 29.08.2014. [https://snl.no/Norsk_kunsthistorie https://snl.no/Norsk_kunsthistorie]
 
 
Lange, Marit. "Harriet Backer og hennes billedverden". I ''Harriet Backer'': ''En lysets magiker'', redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.
 
 
Lange, Marit. "München: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003
 
 
Mørstad, Erik. "Malerleksikon: ''Teknikker, motivtyper og estetikk''." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.
 
 
 
 
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> ==
 
  
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]

Revisjonen fra 29. sep. 2016 kl. 14:53

Avskjeden NG.M.02836.jpg

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser