Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px]][[Harriet Backer]] malte'' Avskjeden ''i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.<ref>Kielland, ''Harriet Backer: 1845-1932'', 62-63.</ref>
+
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|400px|Harriet Backer, ''Avskjeden, ''1878. Olje på lerret, høyde x bredde cm.]][[Harriet Backer]] malte'' Avskjeden ''i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.<ref>Kielland, ''Harriet Backer: 1845-1932'', 62-63.</ref>
  
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==

Revisjonen fra 27. okt. 2016 kl. 14:46

Harriet Backer, Avskjeden, 1878. Olje på lerret, høyde x bredde cm.
Harriet Backer malte Avskjeden i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.[1]

Motiv

Motivet forstiller en hverdagslig avskjedscene i en borgerlig innredet stue lik hennes samtid.[2] På bildet er det fire personer: to kvinner og to menn. På venstre side er det et dekket spisebord med kaffekopper og en kanne. På veggen henger det malerier og til høyre er det hyller bøker. Avskjedsscenen utspiller seg i hovedsak mellom foreldrene og den unge datteren.[3] Faren holder datterens hånd, mens moren gråter i hjørnet. Den unge kvinnen har på seg en ytterklær, og de alle tre kledd i elegante drakter. Mannen ved døren har på seg en blå vinterjakke og en rød hatt, og han bærer bagasje på skulderen sin. Det kan se ut som om mannen mest sannsynligvis kommer fra arbeiderklassen.

Det var viktig for Backer at maleriet skulle bli opplevd slik samtiden hennes var, dets flate og materiale samt teksturen i de forskjellige gjenstandene som ble presentert, og maleriet er derfor høyst figurativt. Skinnstolen og pelsen som henger over ermet er så detaljert og nøyaktig malt at de er nesten til å ta og føle på.

Formalanalyse

Scenen som utspiller seg i maleriet spiller i stor grad på det psykologiske aspektet. I dette ligger tanken om at det er en avskjedsscene, noe som kan engasjere beskueren til å tenke på både hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre. Dette kommer frem gjennom blant annet de følelsesladde ansiktsuttrykkene.

Komposisjonen er balansert og preget av bruken sentralperspektiv; det vil si at alle ortogonaler samles til et forvinningspunkt i midten. Dette står i kontrast til bilder basert på linjeperspektiv, der ortogonalene samlet til et eller flere forsvinningspunkt utenfor det fremviste bildet. Ved linjeperspektiv mister man den harmoniske roen som finner sted i Avskjeden, og blir heller preget av lidenskap og spenning. Sentralperspektivet gir i tillegg en illusjon av tredimensjonalitet på det flate lerretet.[4]

Dybde og tredimensjonalitet skapes også i bildet ved å plassere personene i en trekantkomposisjon. I tillegg overlapper kvinnen og foreldrene, noe som er med på å øke romfølelsen ytterligere. Det går en slags vertikal linje gjennom midten av bildet som tydeliggjør det viktigste poenget, nemlig håndtrykket mellom kvinnen og mannen. Ved å plassere den unge damen og håndtrykket på en slik måte for å gi oppmerksomhet, tilsier også at det er her hovedhandlingen skjer.

Fargene i maleriet er påført med laserende strøk, med varierende, kjølig koloritt som ligger til grunne for den triste stemningen og bidrar til å skape volum.[5] Det er dermed en intensjonell korrelasjon mellom fargebruk og motiv. I kontrast til den kalde, blå og grønne fargepaletten er det forekomst av varme farger, eksempelvis den røde hatten til bybudet og stoffet som henger på stolen til faren. Fargene som opptar de største flatene av maleriet er mørke eller duse, og de få lyse fargene i bildet er hovedsakelig reservert for ansiktene, hendene og spisebordet. Siden rommet generelt er malt i rolige, nedtonede og relativt mørke farger, så blir øyet ganske tidlig ledet mot de lysere feltene i bildet. For eksempel ledes øyet fra kvinnens triste ansikt i sentrum ned til de lyse hendene som hilser og videre til den lyse kragen til konen, som også er meget trist.

Rommet er belyst fra venstre side med en naturlig lyskilde som kaster skygger slik at maleriet blir som et vindu inn i en stue. I tillegg så lyser det opp tidligere nevnte viktige elementer i bildet, slik som ansiktene, bordet, og håndtrykket, slik at man lettere kan oppfatte historien bak øyeblikket i bildet. Porselenet og skinnet på stolene reflekterer lys  og er noen av elementene som gir bildet stofflighet. Dermed kan man si at Backer har lagt vekt på en realistisk og ikke minst funksjonell bruk av lys. Avskjeden har god lysbelegning som gjør at alt blir satt i fokus for å gi en klar visjon over alle objekter som er involvert i bildet, hvilket var hensikten til Backer. Lyset skulle videre skape hennes bilder, i tillegg til hennes evne til å kunne kombinere farge, rom og figurer til en enhet.

Kontekst

Realistiske, naturalistiske og impresjonistiske kunstretninger dominerte under 1800-tallets Europa som en etterfølgelse av Romantikken. Det var en motreaksjon mot kunstnernes framstilling av Norge som en utopi. Maleriet skulle være autentisk og reflektere samtiden som den var, og for Harriet stod borgerlivet i sentrum. Harriet studerte ved Eilif Peterssen akademi etter å ha reist hjemmefra. Hun var påvirket av Peterssens historiske bilder og stilleben under hennes opphold som er synlig i hennes tidligere verk.[6] Avskjeden blir da hennes første mer selvstendige verk som skiller seg ut, som heller er påvirket av den franske kunst tilstrømmingen, men det er viktig å bemerke at det ikke var året før etter ferdigstillelsen av Avskjeden at hun flyttet til Paris. Da lot hun seg påvirke av naturalisme og impresjonisme.[7] Avskjeden står i tråd med epokens ideer og estetiske praksiser samtidig som det medbringer et brudd når det kommer til det kunstneriske uttrykket. Det står i kontrast til andre samtidsmalere som Adolph Tidemands nasjonalromantiske maleri Den yngstesønn avskjed, som inneholder romantikkens landskapsmotiv. Backers eget motiv er lokalisert i en stue, og fokuserer heller på borgerskapet fremfor Tidemands fokus på bonden.[8]

Bibliografi

Kielland, Else Christie. Harriet Backer: 1845-1932. Oslo: Aschehoug, 1956.

Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal, 1995.

Lange, Marit. ”Harriet Hacker.” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 3.9.2016. https://nbl.snl.no/Harriet_Backer

Mørstad, Erik. Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk. 1. utg., 2.opplag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.

Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg, Alf Bøe. Nasjonal vekst. Bind 5 av Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal, 1981.

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no

https://snl.no/Harriet_Backer

Referanser

  1. Kielland, Harriet Backer: 1845-1932, 62-63.
  2. Lange,Harriet Backer, 64.
  3. Lange, Harriet Backer, 65.
  4. Mørstad, Malerileksikon, 186.    
  5. Mørstad, Malerileksikon, 152.    
  6. Tschudi-Madsen, Nasjonal vekst, 121-122.  
  7. Tschudi-Madsen, Nasjonal vekst, 123.
  8. Lange,”Harriet Backer.” Norsk biografisk leksikon online