Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Realismen)
(70 mellomliggende revisjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Motivet ==
+
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|534x534px|Harriet Backer, ''Avskjeden, ''1878. Olje på lerret, 81,5 x 99,0 cm.]][[Harriet Backer]] malte'' Avskjeden ''i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.<ref>Kielland, ''Harriet Backer: 1845-1932'', 62-63.</ref>
  
Den norske kinstneren Harriet Backer malte ''Avskjeden'' i 1878. Det anses å være det mest ambisiøse og selvstendige arbeid hun utførte under sin studietid i Tyskland.&nbsp;<ref>Lange, Harriet Backer, 64</ref>&nbsp;Verket, som idag henger Nasjonalgalleriet i Oslo, er malt med olje lerret o måler 81,5 x 99 cm.&nbsp;
+
== Motiv ==
 +
<span lang="NO-BOK">Motivet forstiller en hverdagslig avskjedscene i en borgerlig innredet stue lik hennes samtid.</span><ref>Lange,Harriet Backer, 64.</ref><span lang="NO-BOK"> På bildet er det fire personer: to kvinner og to menn. På venstre side er det et dekket spisebord med kaffekopper og en kanne. På veggen henger det malerier og til høyre er det hyller bøker. Avskjedsscenen utspiller seg i hovedsak mellom foreldrene og den unge datteren.</span><ref>Lange, ''Harriet Backer'', 65.</ref><span lang="NO-BOK"> Faren holder datterens hånd, mens moren gråter i hjørnet. Den unge kvinnen har seg en ytterklær, og de alle tre kledd i elegante drakter. Mannen ved døren har på seg en blå vinterjakke og en rød hatt, og han bærer bagasje skulderen sin. Det kan se ut som om mannen mest sannsynligvis kommer fra arbeiderklassen.  
  
Maleriet forestiller en realistisk, hverdagslig scene i et samtidsinteriør. Motivet er detaljrikt, med en rekke gjenstander av ulik stofflighet, som er gjengitt naturtro. Fire halvfigurer er plassert i en borgelig innredet stue med bilder på veggen og bøker i bokhylla. I forgrunnen utspilles noe som ser ut som en avskjedscene mellom foreldre og deres datter: Far holder datterens hånd, mens mor vender seg vekk i gråt. Datteren er kledd i yttertøy, og foran døren til venstre i bildet står en eldre mann som bærer bagasje. Hans bekledning virker slitt, og han har hatt hodet. Han vender blikket vekk fra familien, og ser ikke ut til å være en del av familien, noe som får det til å se ut som at han er på jobb. Rommet ser ut til å være naturlig lyssatt fra et vindu utenfor bildeutsnittet.&nbsp;
+
Maleriet er høyst figurativt. [[Harriet Backer|Backer]] hentet inspirasjon til sine malerier fra sin egen samtid, og hun gjengav motivene så realistisk som mulig. München-skolen som [[Harriet Backer]] studerte ved, la stor vekt på stofflighet og en fornemmelse av ulike flater og teksturer i forskjellige gjenstander i maleriene. Dette dukker opp i ''Avskjeden ''også. Skinnstolen og pelsen som henger over ermet er så detaljert og nøyaktig utført at de er nesten til å ta og føle på. Kaffekannen glinser som om den var av ekte messing, og morens kjole som om den var av ekte taft. Det er derfor ikke noen tvil om at maleriet skulle gjengi virkeligheten til en slik grad at det ikke skulle kunne oppleves som et bilde, men heller som et vindu inn til et realistisk scenario.  
  
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
 +
Scenen som utspiller seg i maleriet spiller i stor grad på det psykologiske aspektet. I dette ligger tanken om at det er en avskjedsscene, noe som kan engasjere beskueren til å tenke på både hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre. Dette kommer frem gjennom blant annet de følelsesladde ansiktsuttrykkene.
  
''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref>&nbsp;Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av bildeflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper ro i bildet. Mellom datteren og hennes foreldre dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen bidrar til å dybdefølelsen i rommet. Backer lærte denne metoden for å bygge opp bildene sine i Munchen, og hun brukte den gjennom hele sin karriere.&nbsp;<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref>&nbsp;Fargepalleten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen av bildet.&nbsp;<ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref>&nbsp;Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige farge, og det gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet: Porselenkoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at malingen er påført lerretet i laserende strøk. Malstilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref>&nbsp;I sin kusnt var Backer opptatt av "forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemmninginnhold i sine bilder."<ref>Norsk leksikon online, s.v Norsk Kunsthistorie, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref>
+
Komposisjonen er balansert og preget av bruken sentralperspektiv; det vil si at alle ortogonaler samles til et forvinningspunkt i midten. Dette står i kontrast til bilder basert på linjeperspektiv, der ortogonalene samlet til et eller flere forsvinningspunkt utenfor det fremviste bildet. Ved linjeperspektiv mister man den harmoniske roen som finner sted i ''Avskjeden'', og blir heller preget av lidenskap og spenning. Sentralperspektivet gir i tillegg en illusjon av tredimensjonalitet på det flate lerretet.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 186.    </ref>
  
== <span style="font-size: medium; font-family: 'times new roman', times, serif;"></span>Kontekst ==
+
Dybde og tredimensjonalitet skapes også i bildet ved å plassere personene i en trekantkomposisjon. I tillegg overlapper kvinnen og foreldrene, noe som er med på å øke romfølelsen ytterligere. Det går en slags vertikal linje gjennom midten av bildet som tydeliggjør det viktigste poenget, nemlig håndtrykket mellom kvinnen og mannen. Ved å plassere den unge damen og håndtrykket på en slik måte for å gi oppmerksomhet, tilsier også at det er her hovedhandlingen skjer.
  
Etter å ha studert ved ulike private malerskoler i Kristiania reiste Backer til Tyskland i 1874 for å forsette sine studier. Munchenskolen var kjent for sine figur- og portrettmalerier, men også for historie- og genrermalerier.<ref>Lange, Harriet Backer, 37</ref>&nbsp;Den kunstneriske bredden i byen var stor, noe som lokket flere norske kunstnere dit i perioden 1870-1880. Denne generasjonen norske kunstnere har i senere tid blitt karakterisert som gullgenerasjonen i norsk kunsthistorie.<ref>Berg, Messel, Lange, Maleriet 1870-1914, 109</ref>&nbsp;En sentral skikkelse i kunstnermiljøet var norske Eilif Pettersen. Han var en stor inspirasjonskilde for Harriet og kom til å bli en av hennes viktigste lærere under denne tiden.<ref>Berg, Maleriet 1870-1914, 121</ref>&nbsp;Med ''Avskjeden'' brøt Harriet med det ofisielle akademimaleriet, og tok et kunsterisk steg i retning realismen. Den franskinspirerte realismen hadde fått innpass i den europeiske kunsten og førte til flere regionale kunstbevegelser blant kunstnere i Munchen.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 318</ref>
+
Fargene i maleriet er påført med laserende strøk, med varierende, kjølig koloritt som ligger til grunne for den triste stemningen og bidrar til å skape volum.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 152.    </ref> Det er dermed en intensjonell korrelasjon mellom fargebruk og motiv. I kontrast til den kalde, blå og grønne fargepaletten er det forekomst av varme farger, eksempelvis den røde hatten til bybudet og stoffet som henger på stolen til faren. Fargene som opptar de største flatene av maleriet er mørke eller duse, og de få lyse fargene i bildet er hovedsakelig reservert for ansiktene, hendene og spisebordet. Siden rommet generelt er malt i rolige, nedtonede og relativt mørke farger, så blir øyet ganske tidlig ledet mot de lysere feltene i bildet. For eksempel ledes øyet fra kvinnens triste ansikt i sentrum ned til de lyse hendene som hilser og videre til den lyse kragen til konen, som også er meget trist.
  
''Avskjeden'' er et av de første setvstendige arbeidene Backer malte etter å ha gått på Pettersens skole for kvinner i Munchen.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 123</ref>&nbsp;Med hans veiledning utviklet Harriet Backer seg som kunstner, og hun tilegnet seg en rekke ferdigheter som kommer til syne i ''Avskjeden''. Stillebenet på bordflaten viser eksempelvis Backer evne til presis og naturtro gjengivelse av ulike materialer og teksturer, noe som var et sentralt mål i Munchenskolen.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 111</ref>
+
Rommet er belyst fra venstre side med en naturlig lyskilde som kaster skygger slik at maleriet blir som et vindu inn i en stue. I tillegg så lyser det opp tidligere nevnte viktige elementer i bildet, slik som ansiktene, bordet, og håndtrykket, slik at man lettere kan oppfatte historien bak øyeblikket i bildet. Porselenet og skinnet på stolene reflekterer lys  og er noen av elementene som gir bildet stofflighet. Dermed kan man si at [[Harriet Backer|Backer]] har lagt vekt på en realistisk og ikke minst funksjonell bruk av lys. ''Avskjeden'' har god lysbelegning som gjør at alt blir satt i fokus for å gi en klar visjon over alle objekter som er involvert i bildet, hvilket var hensikten til Backer. Lyset skulle videre skape hennes bilder, i tillegg til hennes evne til å kunne kombinere farge, rom og figurer til en enhet.
  
''Avskjeden'' er ikke et bestillingsverk, men et motiv som kunstneren selv valgte. Det ble i en kort periode utstilt i Munchen, hvor det fikk positiv omtale. Senere ble det oppbevart både hos kunstforeningen i Kristiania og hos kunstforeningen i Bergen, hvor maleriet ble forsøkt solgt. I 1971 ble maleriet kjøpt av Nasjonalgalleriet og henger nå i deres utstilling som omhandler Munchen-malerne.<ref>Lange, "München", 66</ref>
+
== Kontekst ==
  
Motivet i ''Avskjeden'' antas å være til dels selvbiografisk<ref>Lange, "Harriet Backer go hennes biledverden", 16</ref>&nbsp;og kan knyttes til Backers ''Avskjeden'' med sine foreldre, før hun reiste til Tyskland for å studere.<ref>Lange, Harriet Backer, 66</ref>&nbsp;Backer selv skal ha uttalt at verket viser en kvinnen som tar forvell med sin syke far<ref>Lange, "Munchen", 66</ref>, noe som kan knyttes til hennes fars død i 1877.<ref>Lange, "Munchen", 55</ref>
+
=== Realismen ===
 +
''Avskjeden'' er klart et maleri som tilhører realismen (1850 - ca. 1885). Det var en kunstnerisk periode hvor man skulle sette samfunnsproblemer under debatt og fremstillte det virkelige samfunnslivet. Backer tar for seg problemet med kvinnesituasjon i bildet sitt. Hun viser en ung borgerkvinne som skal reise ut for å ta utdanning, noe som ikke var så veldig vanlig på kunstnerens samtid. Kvinner på den tiden hadde lite rettigheter, og mannen raget over dem. Det var menn som skulle ta de politiske avgjørelsene, og integrere seg i samfunnet, mens kvinners arbeid var å sitte hjemme, bli gift, ha barn og bli et husmor. Det var da altså ikke så vanlig for kvinner å være selvstendig, og til og med å ta utdanning på denne tiden. I bildet er derfor dette problemet tydelig, fordi på denne måten viser hun en selvstendig kvinne som kan klare seg selv og bestemme over seg selv.  
  
==  ==
+
I maleriet sitt, fremstillte Harriet Backer faktisk sin egen avskjed fra familien sin da hun skulle dra ut til Tyskland for å ta kunstnerisk utdanning.
 
 
== Referanser ==
 
 
 
<references />
 
  
 +
=== Oppholdet i Tyskland ===
 +
Hun var i München fra 1874 til 1878 som på denne tiden var det foretrukne studiestedet for norske malere.<ref>Haverkamp, Frode Ernst et al., "''Norsk Kunsthistorie''", Store norske leksikon online</ref> Hun dro dit for å studere figur-maleri, og det er tydelig i ''Avskjeden'' at figurene og deres uttrykk er i fokus. Det var det åndelige og det litterære i kunsten som var nettopp noe av det som grep [[Harriet Backer]].<ref>Lange, ''Harriet Backer, ''45.</ref> Hun ønsket tydelig å formidle en stemning og en følelse som ikke bare var overfladisk i bildet, men som preget figurene med liv og ånd som beskuere kunne fange opp.
  
 +
Under oppholdet i Tyskland studerte hun i München ved [[Eilif Peterssen|Eilif Peterssens]] akademi. Hun var påvirket av [[Eilif Peterssen|Peterssens]] historiske bilder og stilleben under hennes opphold som er synlig i hennes tidligere verk.<ref><span lang="EN-US">Tschudi-Madsen, ''Nasjonal vekst'', 121-122.  </span></ref>  Avskjeden blir da hennes første mer selvstendige verk som skiller seg ut, som heller er påvirket av den franske kunst tilstrømmingen, men det er viktig å bemerke at det ikke var året før etter ferdigstillelsen av ''Avskjeden'' at hun flyttet til Paris. Da lot hun seg påvirke av naturalisme og impresjonisme.<ref><span lang="EN-US">Tschudi-Madsen, ''Nasjonal vekst'', 123.</span></ref>
  
 +
=== Europeisk kontekst ===
 +
Realistiske, naturalistiske og impresjonistiske kunstretninger dominerte under 1800-tallets Europa som en etterfølgelse av romantikken. Det var en motreaksjon mot kunstnernes framstilling av Norge som en utopi. Maleriet skulle være autentisk og reflektere samtiden som den var, og for Harriet Backer stod det borgerlige livet i sentrum. ''Avskjeden'' er i tråd med epokens ideer og estetiske praksiser samtidig som det medbringer et brudd når det kommer til det kunstneriske uttrykket. Det står i kontrast til andre samtidsmalere som [[Adolph Tidemand|Adolph Tidemands]] nasjonalromantiske maleri ''Den yngste sønns avskjed,'' som inneholder romantikkens landskapsmotiv. Backers eget motiv er lokalisert i en stue, og fokuserer heller på borgerskapet fremfor [[Adolph Tidemand|Tidemands]] fokus på bonden.<ref><span lang="EN-US">Lange,''”Harriet Backer.”'' Norsk biografisk leksikon online</span></ref>
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
Haverkamp, Frode Ernst & Bjerke, Øivind Storm & Reisegg, Øyvind. ”Norsk kunsthistorie.” ''Store norske leksikon online'', oppsøkt 10.9.2016. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
  
<span style="font-family:times new roman,times,serif;"><span class="ecxmw-headline" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;"></font></span></span>Berg, Knut. "Maleriet 1870-1914". I Knut Berg et al. red. ''Norges Kunsthistorie''. Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 109-145. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.
+
<nowiki> </nowiki>Kielland, Else Christie. ''Harriet Backer: 1845-1932. ''Oslo: Aschehoug, 1956.
  
Chu, Petra ten-Doesshate. ''Nineteenth-Century European Art.'' 2nd ed. Upper Saddle River: Prentice Hakk, 2006.
+
Lange, Marit. ''Harriet Backer''. Oslo: Gyldendal, 1995.
  
Havrekamp, Frode Ernst, Øivind Storm Bjerke, Øyvind Reisegg. "norsk kunsthistorie" ''Norsk Leksikon Online'', oppsøkt 29.08.2014. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
+
Lange, Marit. ”Harriet Hacker.''Norsk biografisk leksikon online'', oppsøkt 3.9.2016. https://nbl.snl.no/Harriet_Backer
  
Lange, Marit. "Harriet Backer og hennes billedverden". I ''Harriet Backer'': ''En lysets magiker'', redigert av Cathrine H. Vik og Randi N. Lium, 7-74, Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2008.
+
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk''. 1. utg., 2.opplag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.  
  
Lange, Marit. "Munchen: Den historiske genre". I Harriet Backer, 37-76. Oslo: Gyldendal, 2003
+
Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg, Alf Bøe. ''Nasjonal vekst. ''Bind 5 av'' Norges kunsthistorie. ''Oslo: Gyldendal, 1981. 
  
Mørstad, Erik. "Malerleksikon: ''Teknikker, motivtyper og estetikk''." Oslo: Ad Notam Gyldendahl, 1996.
+
== Eksterne lenker ==
 +
http://www.nasjonalmuseet.no
  
 +
https://snl.no/Harriet_Backer
  
 
+
== Referanser ==
== <span class="ecxmw-headline" id="ecxEksterne_lenker" style="line-height: 32px; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font size="3" style="line-height: normal;">Eksterne lenker</font></span> ==
 
 
 
<br/><br/>
 
 
 
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Revisjonen fra 2. nov. 2016 kl. 18:45

Harriet Backer, Avskjeden, 1878. Olje på lerret, 81,5 x 99,0 cm.
Harriet Backer malte Avskjeden i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.[1]

Motiv

Motivet forstiller en hverdagslig avskjedscene i en borgerlig innredet stue lik hennes samtid.[2] På bildet er det fire personer: to kvinner og to menn. På venstre side er det et dekket spisebord med kaffekopper og en kanne. På veggen henger det malerier og til høyre er det hyller bøker. Avskjedsscenen utspiller seg i hovedsak mellom foreldrene og den unge datteren.[3] Faren holder datterens hånd, mens moren gråter i hjørnet. Den unge kvinnen har på seg en ytterklær, og de alle tre kledd i elegante drakter. Mannen ved døren har på seg en blå vinterjakke og en rød hatt, og han bærer bagasje på skulderen sin. Det kan se ut som om mannen mest sannsynligvis kommer fra arbeiderklassen.

Maleriet er høyst figurativt. Backer hentet inspirasjon til sine malerier fra sin egen samtid, og hun gjengav motivene så realistisk som mulig. München-skolen som Harriet Backer studerte ved, la stor vekt på stofflighet og en fornemmelse av ulike flater og teksturer i forskjellige gjenstander i maleriene. Dette dukker opp i Avskjeden også. Skinnstolen og pelsen som henger over ermet er så detaljert og nøyaktig utført at de er nesten til å ta og føle på. Kaffekannen glinser som om den var av ekte messing, og morens kjole som om den var av ekte taft. Det er derfor ikke noen tvil om at maleriet skulle gjengi virkeligheten til en slik grad at det ikke skulle kunne oppleves som et bilde, men heller som et vindu inn til et realistisk scenario.

Formalanalyse

Scenen som utspiller seg i maleriet spiller i stor grad på det psykologiske aspektet. I dette ligger tanken om at det er en avskjedsscene, noe som kan engasjere beskueren til å tenke på både hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre. Dette kommer frem gjennom blant annet de følelsesladde ansiktsuttrykkene.

Komposisjonen er balansert og preget av bruken sentralperspektiv; det vil si at alle ortogonaler samles til et forvinningspunkt i midten. Dette står i kontrast til bilder basert på linjeperspektiv, der ortogonalene samlet til et eller flere forsvinningspunkt utenfor det fremviste bildet. Ved linjeperspektiv mister man den harmoniske roen som finner sted i Avskjeden, og blir heller preget av lidenskap og spenning. Sentralperspektivet gir i tillegg en illusjon av tredimensjonalitet på det flate lerretet.[4]

Dybde og tredimensjonalitet skapes også i bildet ved å plassere personene i en trekantkomposisjon. I tillegg overlapper kvinnen og foreldrene, noe som er med på å øke romfølelsen ytterligere. Det går en slags vertikal linje gjennom midten av bildet som tydeliggjør det viktigste poenget, nemlig håndtrykket mellom kvinnen og mannen. Ved å plassere den unge damen og håndtrykket på en slik måte for å gi oppmerksomhet, tilsier også at det er her hovedhandlingen skjer.

Fargene i maleriet er påført med laserende strøk, med varierende, kjølig koloritt som ligger til grunne for den triste stemningen og bidrar til å skape volum.[5] Det er dermed en intensjonell korrelasjon mellom fargebruk og motiv. I kontrast til den kalde, blå og grønne fargepaletten er det forekomst av varme farger, eksempelvis den røde hatten til bybudet og stoffet som henger på stolen til faren. Fargene som opptar de største flatene av maleriet er mørke eller duse, og de få lyse fargene i bildet er hovedsakelig reservert for ansiktene, hendene og spisebordet. Siden rommet generelt er malt i rolige, nedtonede og relativt mørke farger, så blir øyet ganske tidlig ledet mot de lysere feltene i bildet. For eksempel ledes øyet fra kvinnens triste ansikt i sentrum ned til de lyse hendene som hilser og videre til den lyse kragen til konen, som også er meget trist.

Rommet er belyst fra venstre side med en naturlig lyskilde som kaster skygger slik at maleriet blir som et vindu inn i en stue. I tillegg så lyser det opp tidligere nevnte viktige elementer i bildet, slik som ansiktene, bordet, og håndtrykket, slik at man lettere kan oppfatte historien bak øyeblikket i bildet. Porselenet og skinnet på stolene reflekterer lys  og er noen av elementene som gir bildet stofflighet. Dermed kan man si at Backer har lagt vekt på en realistisk og ikke minst funksjonell bruk av lys. Avskjeden har god lysbelegning som gjør at alt blir satt i fokus for å gi en klar visjon over alle objekter som er involvert i bildet, hvilket var hensikten til Backer. Lyset skulle videre skape hennes bilder, i tillegg til hennes evne til å kunne kombinere farge, rom og figurer til en enhet.

Kontekst

Realismen

Avskjeden er klart et maleri som tilhører realismen (1850 - ca. 1885). Det var en kunstnerisk periode hvor man skulle sette samfunnsproblemer under debatt og fremstillte det virkelige samfunnslivet. Backer tar for seg problemet med kvinnesituasjon i bildet sitt. Hun viser en ung borgerkvinne som skal reise ut for å ta utdanning, noe som ikke var så veldig vanlig på kunstnerens samtid. Kvinner på den tiden hadde lite rettigheter, og mannen raget over dem. Det var menn som skulle ta de politiske avgjørelsene, og integrere seg i samfunnet, mens kvinners arbeid var å sitte hjemme, bli gift, ha barn og bli et husmor. Det var da altså ikke så vanlig for kvinner å være selvstendig, og til og med å ta utdanning på denne tiden. I bildet er derfor dette problemet tydelig, fordi på denne måten viser hun en selvstendig kvinne som kan klare seg selv og bestemme over seg selv.

I maleriet sitt, fremstillte Harriet Backer faktisk sin egen avskjed fra familien sin da hun skulle dra ut til Tyskland for å ta kunstnerisk utdanning.

Oppholdet i Tyskland

Hun var i München fra 1874 til 1878 som på denne tiden var det foretrukne studiestedet for norske malere.[6] Hun dro dit for å studere figur-maleri, og det er tydelig i Avskjeden at figurene og deres uttrykk er i fokus. Det var det åndelige og det litterære i kunsten som var nettopp noe av det som grep Harriet Backer.[7] Hun ønsket tydelig å formidle en stemning og en følelse som ikke bare var overfladisk i bildet, men som preget figurene med liv og ånd som beskuere kunne fange opp.

Under oppholdet i Tyskland studerte hun i München ved Eilif Peterssens akademi. Hun var påvirket av Peterssens historiske bilder og stilleben under hennes opphold som er synlig i hennes tidligere verk.[8] Avskjeden blir da hennes første mer selvstendige verk som skiller seg ut, som heller er påvirket av den franske kunst tilstrømmingen, men det er viktig å bemerke at det ikke var året før etter ferdigstillelsen av Avskjeden at hun flyttet til Paris. Da lot hun seg påvirke av naturalisme og impresjonisme.[9]

Europeisk kontekst

Realistiske, naturalistiske og impresjonistiske kunstretninger dominerte under 1800-tallets Europa som en etterfølgelse av romantikken. Det var en motreaksjon mot kunstnernes framstilling av Norge som en utopi. Maleriet skulle være autentisk og reflektere samtiden som den var, og for Harriet Backer stod det borgerlige livet i sentrum. Avskjeden er i tråd med epokens ideer og estetiske praksiser samtidig som det medbringer et brudd når det kommer til det kunstneriske uttrykket. Det står i kontrast til andre samtidsmalere som Adolph Tidemands nasjonalromantiske maleri Den yngste sønns avskjed, som inneholder romantikkens landskapsmotiv. Backers eget motiv er lokalisert i en stue, og fokuserer heller på borgerskapet fremfor Tidemands fokus på bonden.[10]

Bibliografi

Haverkamp, Frode Ernst & Bjerke, Øivind Storm & Reisegg, Øyvind. ”Norsk kunsthistorie.” Store norske leksikon online, oppsøkt 10.9.2016. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie

Kielland, Else Christie. Harriet Backer: 1845-1932. Oslo: Aschehoug, 1956.

Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal, 1995.

Lange, Marit. ”Harriet Hacker.” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 3.9.2016. https://nbl.snl.no/Harriet_Backer

Mørstad, Erik. Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk. 1. utg., 2.opplag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.

Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg, Alf Bøe. Nasjonal vekst. Bind 5 av Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal, 1981.

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no

https://snl.no/Harriet_Backer

Referanser

  1. Kielland, Harriet Backer: 1845-1932, 62-63.
  2. Lange,Harriet Backer, 64.
  3. Lange, Harriet Backer, 65.
  4. Mørstad, Malerileksikon, 186.    
  5. Mørstad, Malerileksikon, 152.    
  6. Haverkamp, Frode Ernst et al., "Norsk Kunsthistorie", Store norske leksikon online
  7. Lange, Harriet Backer, 45.
  8. Tschudi-Madsen, Nasjonal vekst, 121-122.  
  9. Tschudi-Madsen, Nasjonal vekst, 123.
  10. Lange,”Harriet Backer.” Norsk biografisk leksikon online