Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Realismen)
 
(13 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px]][[Harriet Backer]] malte'' Avskjeden ''i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.<ref>Kielland, ''Harriet Backer: 1845-1932'', 62-63.</ref>
+
[[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|534x534px|Harriet Backer, ''Avskjeden, ''1878. Olje på lerret, 81,5 x 99,0 cm.]][[Harriet Backer]] malte'' Avskjeden ''i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.<ref>Kielland, ''Harriet Backer: 1845-1932'', 62-63.</ref>
  
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==
 
<span lang="NO-BOK">Motivet forstiller en hverdagslig avskjedscene i en borgerlig innredet stue lik hennes samtid.</span><ref>Lange,Harriet Backer, 64.</ref><span lang="NO-BOK"> På bildet er det fire personer: to kvinner og to menn. På venstre side er det et dekket spisebord med kaffekopper og en kanne. På veggen henger det malerier og til høyre er det hyller bøker. Avskjedsscenen utspiller seg i hovedsak mellom foreldrene og den unge datteren.</span><ref>Lange, ''Harriet Backer'', 65.</ref><span lang="NO-BOK"> Faren holder datterens hånd, mens moren gråter i hjørnet. Den unge kvinnen har på seg en ytterklær, og de alle tre kledd i elegante drakter. Mannen ved døren har på seg en blå vinterjakke og en rød hatt, og han bærer bagasje på skulderen sin. Det kan se ut som om mannen mest sannsynligvis kommer fra arbeiderklassen.  
 
<span lang="NO-BOK">Motivet forstiller en hverdagslig avskjedscene i en borgerlig innredet stue lik hennes samtid.</span><ref>Lange,Harriet Backer, 64.</ref><span lang="NO-BOK"> På bildet er det fire personer: to kvinner og to menn. På venstre side er det et dekket spisebord med kaffekopper og en kanne. På veggen henger det malerier og til høyre er det hyller bøker. Avskjedsscenen utspiller seg i hovedsak mellom foreldrene og den unge datteren.</span><ref>Lange, ''Harriet Backer'', 65.</ref><span lang="NO-BOK"> Faren holder datterens hånd, mens moren gråter i hjørnet. Den unge kvinnen har på seg en ytterklær, og de alle tre kledd i elegante drakter. Mannen ved døren har på seg en blå vinterjakke og en rød hatt, og han bærer bagasje på skulderen sin. Det kan se ut som om mannen mest sannsynligvis kommer fra arbeiderklassen.  
  
Det var viktig for Backer at maleriet skulle bli opplevd slik samtiden hennes var, dets flate og materiale samt teksturen i de forskjellige gjenstandene som ble presentert, og maleriet er derfor høyst figurativt. Skinnstolen og pelsen som henger over ermet er så detaljert og nøyaktig malt at de er nesten til å ta og føle på.
+
Maleriet er høyst figurativt. [[Harriet Backer|Backer]] hentet inspirasjon til sine malerier fra sin egen samtid, og hun gjengav motivene så realistisk som mulig. München-skolen som [[Harriet Backer]] studerte ved, la stor vekt på stofflighet og en fornemmelse av ulike flater og teksturer i forskjellige gjenstander i maleriene. Dette dukker opp i ''Avskjeden ''også. Skinnstolen og pelsen som henger over ermet er så detaljert og nøyaktig utført at de er nesten til å ta og føle på. Kaffekannen glinser som om den var av ekte messing, og morens kjole som om den var av ekte taft. Det er derfor ikke noen tvil om at maleriet skulle gjengi virkeligheten til en slik grad at det ikke skulle kunne oppleves som et bilde, men heller som et vindu inn til et realistisk scenario.  
 
 
Maleriets koloritt er preget av kjølige nyanser av grønn og blå med elementer i oransje og røde toner. Fargene som tar opp mest flate-område på bildet er mørke eller duse, og de få lyse fargene i bildet er hovedsakelig reservert til ansiktene, hendene og spisebordet.
 
  
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
Linje 13: Linje 11:
 
Komposisjonen er balansert og preget av bruken sentralperspektiv; det vil si at alle ortogonaler samles til et forvinningspunkt i midten. Dette står i kontrast til bilder basert på linjeperspektiv, der ortogonalene samlet til et eller flere forsvinningspunkt utenfor det fremviste bildet. Ved linjeperspektiv mister man den harmoniske roen som finner sted i ''Avskjeden'', og blir heller preget av lidenskap og spenning. Sentralperspektivet gir i tillegg en illusjon av tredimensjonalitet på det flate lerretet.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 186.    </ref>
 
Komposisjonen er balansert og preget av bruken sentralperspektiv; det vil si at alle ortogonaler samles til et forvinningspunkt i midten. Dette står i kontrast til bilder basert på linjeperspektiv, der ortogonalene samlet til et eller flere forsvinningspunkt utenfor det fremviste bildet. Ved linjeperspektiv mister man den harmoniske roen som finner sted i ''Avskjeden'', og blir heller preget av lidenskap og spenning. Sentralperspektivet gir i tillegg en illusjon av tredimensjonalitet på det flate lerretet.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 186.    </ref>
  
<nowiki> </nowiki>Dybde og tredimensjonalitet skapes også i bildet ved å plassere personene i en trekantkomposisjon. I tillegg overlapper kvinnen og foreldrene, noe som er med på å øke romfølelsen ytterligere. Det går en slags vertikal linje gjennom midten av bildet som tydeliggjør det viktigste poenget, nemlig håndtrykket mellom kvinnen og mannen. Ved å plassere den unge damen og håndtrykket på en slik måte for å gi oppmerksomhet, tilsier også at det er her hovedhandlingen skjer.
+
Dybde og tredimensjonalitet skapes også i bildet ved å plassere personene i en trekantkomposisjon. I tillegg overlapper kvinnen og foreldrene, noe som er med på å øke romfølelsen ytterligere. Det går en slags vertikal linje gjennom midten av bildet som tydeliggjør det viktigste poenget, nemlig håndtrykket mellom kvinnen og mannen. Ved å plassere den unge damen og håndtrykket på en slik måte for å gi oppmerksomhet, tilsier også at det er her hovedhandlingen skjer.
  
Fargene i maleriet er påført med laserende strøk, med varierende, kjølig koloritt som ligger til grunne for den triste stemningen og bidrar til å skape volum.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 152.    </ref> Det er dermed en intensjonell korrelasjon mellom fargebruk og motiv. I kontrast til den kalde, blå og grønne fargepaletten er det forekomst av varme farger, eksempelvis den røde hatten til bybudet og stoffet som henger på stolen til faren. Siden rommet generelt er malt i ganske rolige, nedtonede og til dels mørke farger, så blir øyet ganske tidlig ledet mot de lysere feltene i bildet. For eksempel ledes øyet fra kvinnens triste ansikt i sentrum ned til de lyse hendene som hilser og videre til den lyse kragen til konen, som også er meget trist.
+
Fargene i maleriet er påført med laserende strøk, med varierende, kjølig koloritt som ligger til grunne for den triste stemningen og bidrar til å skape volum.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 152.    </ref> Det er dermed en intensjonell korrelasjon mellom fargebruk og motiv. I kontrast til den kalde, blå og grønne fargepaletten er det forekomst av varme farger, eksempelvis den røde hatten til bybudet og stoffet som henger på stolen til faren. Fargene som opptar de største flatene av maleriet er mørke eller duse, og de få lyse fargene i bildet er hovedsakelig reservert for ansiktene, hendene og spisebordet. Siden rommet generelt er malt i rolige, nedtonede og relativt mørke farger, så blir øyet ganske tidlig ledet mot de lysere feltene i bildet. For eksempel ledes øyet fra kvinnens triste ansikt i sentrum ned til de lyse hendene som hilser og videre til den lyse kragen til konen, som også er meget trist.
  
Rommet er belyst fra venstre side med en naturlig lyskilde som kaster skygger slik at maleriet blir som et vindu inn i en stue. I tillegg så lyser det opp tidligere nevnte viktige elementer i bildet, slik som ansiktene, bordet, og håndtrykket, slik at man lettere kan oppfatte historien bak øyeblikket i bildet. Porselenet og skinnet på stolene reflekterer lys  og er noen av elementene som gir bildet stofflighet. Dermed kan man si at Backer har lagt vekt på en realistisk og ikke minst funksjonell bruk av lys. Avskjeden har god lysbelegning som gjør at alt blir satt i fokus for å gi en klar visjon over alle objekter som er involvert i bildet, hvilket var hensikten til Backer. Lyset skulle videre skape hennes bilder, i tillegg til hennes evne til å kunne kombinere farge, rom og figurer til en enhet.
+
Rommet er belyst fra venstre side med en naturlig lyskilde som kaster skygger slik at maleriet blir som et vindu inn i en stue. I tillegg så lyser det opp tidligere nevnte viktige elementer i bildet, slik som ansiktene, bordet, og håndtrykket, slik at man lettere kan oppfatte historien bak øyeblikket i bildet. Porselenet og skinnet på stolene reflekterer lys  og er noen av elementene som gir bildet stofflighet. Dermed kan man si at [[Harriet Backer|Backer]] har lagt vekt på en realistisk og ikke minst funksjonell bruk av lys. ''Avskjeden'' har god lysbelegning som gjør at alt blir satt i fokus for å gi en klar visjon over alle objekter som er involvert i bildet, hvilket var hensikten til Backer. Lyset skulle videre skape hennes bilder, i tillegg til hennes evne til å kunne kombinere farge, rom og figurer til en enhet.
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
Realistiske, naturalistiske og impresjonistiske kunstretninger dominerte under 1800-tallets Europa som etterfølgelse av Romantikken. Det var en motreaksjon mot kunstnernes framstilling av Norge som en utopi. Maleriet skulle være autentisk og reflektere samtiden som den var, og for Harriet stod borgerlivet i sentrum. Harriet studerte under [[Eilif Peterssen|Eilif Pettersens]] akademi etter å ha reist hjemmefra. Hun var påvirket av [[Eilif Peterssen|Pettersens]] historiske bilder og stilleben under hennes opphold som er synlig i hennes tidligere verk.<ref><span lang="EN-US">Tschudi-Madsen, ''Nasjonal vekst'', 121-122.  </span></ref> Avskjeden blir da hennes første mer selvstendige verk som skiller seg ut, som heller er påvirket av den franske kunst tilstrømmingen, men det er viktig å bemerke at det ikke var året før etter ferdigstillelsen av ''Avskjeden'' at hun flyttet til Paris. Da lot hun seg påvirke av naturalisme og impresjonisme.<ref><span lang="EN-US">Tschudi-Madsen, ''Nasjonal vekst'', 123.</span></ref> Avskjeden står i tråd med epokens ideer og estetiske praksiser samtidig som det medbringer et brudd når det kommer til det kunstneriske uttrykket. Det står i kontrast til andre samtidsmalere som [[Adolph Tidemand|Adolph Tidemands]] nasjonalromantiske maleri ''Den yngstesønn avskjed,'' som inneholder romantikkens landskapsmotiv. Backers eget motiv er lokalisert i en stue, og fokuserer heller på borgerskapet fremfor [[Adolph Tidemand|Tidemands]] fokus på bonden.<ref><span lang="EN-US">Lange,''”Harriet Backer.”'' Norsk biografisk leksikon online</span></ref>
+
 
 +
=== Realismen ===
 +
''Avskjeden'' er klart et maleri som tilhører realismen (1850 - ca. 1885). Det var en kunstnerisk periode hvor man skulle sette samfunnsproblemer under debatt og fremstillte det virkelige samfunnslivet. Backer tar for seg problemet med kvinnesituasjon i bildet sitt. Hun viser en ung borgerkvinne som skal reise ut for å ta utdanning, noe som ikke var så veldig vanlig på kunstnerens samtid. Kvinner på den tiden hadde lite rettigheter, og mannen raget over dem. Det var menn som skulle ta de politiske avgjørelsene, og integrere seg i samfunnet, mens kvinners arbeid var å sitte hjemme, bli gift, ha barn og bli et husmor. Det var da altså ikke så vanlig for kvinner å være selvstendig, og til og med å ta utdanning på denne tiden. I bildet er derfor dette problemet tydelig, fordi på denne måten viser hun en selvstendig kvinne som kan klare seg selv og bestemme over seg selv.  
 +
 
 +
I maleriet sitt, fremstillte Harriet Backer faktisk sin egen avskjed fra familien sin da hun skulle dra ut til Tyskland for å ta kunstnerisk utdanning.
 +
 
 +
=== Oppholdet i Tyskland ===
 +
Hun var i München fra 1874 til 1878 som på denne tiden var det foretrukne studiestedet for norske malere.<ref>Haverkamp, Frode Ernst et al., "''Norsk Kunsthistorie''", Store norske leksikon online</ref> Hun dro dit for å studere figur-maleri, og det er tydelig i ''Avskjeden'' at figurene og deres uttrykk er i fokus. Det var det åndelige og det litterære i kunsten som var nettopp noe av det som grep [[Harriet Backer]].<ref>Lange, ''Harriet Backer, ''45.</ref> Hun ønsket tydelig å formidle en stemning og en følelse som ikke bare var overfladisk i bildet, men som preget figurene med liv og ånd som beskuere kunne fange opp.  
 +
 
 +
Under oppholdet i Tyskland studerte hun i München ved [[Eilif Peterssen|Eilif Peterssens]] akademi. Hun var påvirket av [[Eilif Peterssen|Peterssens]] historiske bilder og stilleben under hennes opphold som er synlig i hennes tidligere verk.<ref><span lang="EN-US">Tschudi-Madsen, ''Nasjonal vekst'', 121-122.  </span></ref> Avskjeden blir da hennes første mer selvstendige verk som skiller seg ut, som heller er påvirket av den franske kunst tilstrømmingen, men det er viktig å bemerke at det ikke var året før etter ferdigstillelsen av ''Avskjeden'' at hun flyttet til Paris. Da lot hun seg påvirke av naturalisme og impresjonisme.<ref><span lang="EN-US">Tschudi-Madsen, ''Nasjonal vekst'', 123.</span></ref>  
 +
 
 +
=== Europeisk kontekst ===
 +
Realistiske, naturalistiske og impresjonistiske kunstretninger dominerte under 1800-tallets Europa som en etterfølgelse av romantikken. Det var en motreaksjon mot kunstnernes framstilling av Norge som en utopi. Maleriet skulle være autentisk og reflektere samtiden som den var, og for Harriet Backer stod det borgerlige livet i sentrum. ''Avskjeden'' er i tråd med epokens ideer og estetiske praksiser samtidig som det medbringer et brudd når det kommer til det kunstneriske uttrykket. Det står i kontrast til andre samtidsmalere som [[Adolph Tidemand|Adolph Tidemands]] nasjonalromantiske maleri ''Den yngste sønns avskjed,'' som inneholder romantikkens landskapsmotiv. Backers eget motiv er lokalisert i en stue, og fokuserer heller på borgerskapet fremfor [[Adolph Tidemand|Tidemands]] fokus på bonden.<ref><span lang="EN-US">Lange,''”Harriet Backer.”'' Norsk biografisk leksikon online</span></ref>
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
Kielland, Else Christie. ''Harriet Backer: 1845-1932. ''Oslo: Aschehoug, 1956.
+
Haverkamp, Frode Ernst & Bjerke, Øivind Storm & Reisegg, Øyvind. ”Norsk kunsthistorie.” ''Store norske leksikon online'', oppsøkt 10.9.2016. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie
 +
 
 +
<nowiki> </nowiki>Kielland, Else Christie. ''Harriet Backer: 1845-1932. ''Oslo: Aschehoug, 1956.
  
 
Lange, Marit. ''Harriet Backer''. Oslo: Gyldendal, 1995.
 
Lange, Marit. ''Harriet Backer''. Oslo: Gyldendal, 1995.
Linje 30: Linje 42:
 
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk''. 1. utg., 2.opplag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.  
 
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk''. 1. utg., 2.opplag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.  
  
Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg, Alf Bøe. ''Nasjonal vekst. ''Bind 5 av'' Norges kunsthistorie. ''Oslo: Gyldendal, 1981.  
+
Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg, Alf Bøe. ''Nasjonal vekst. ''Bind 5 av'' Norges kunsthistorie. ''Oslo: Gyldendal, 1981.
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
 
http://www.nasjonalmuseet.no
 
http://www.nasjonalmuseet.no
 +
 +
https://snl.no/Harriet_Backer
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 2. nov. 2016 kl. 19:45

Harriet Backer, Avskjeden, 1878. Olje på lerret, 81,5 x 99,0 cm.
Harriet Backer malte Avskjeden i München vinteren 1878. Oljemaleriet henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Lerretet har et mål på 81.5 x 99cm. Det har blitt betraktet til å være et av hennes mest selvstendige verk der hun går bort fra tidligere interesse for gotikk og renessansen og fokuserer mer på realistisk motiv fra hennes egen tid.[1]

Motiv

Motivet forstiller en hverdagslig avskjedscene i en borgerlig innredet stue lik hennes samtid.[2] På bildet er det fire personer: to kvinner og to menn. På venstre side er det et dekket spisebord med kaffekopper og en kanne. På veggen henger det malerier og til høyre er det hyller bøker. Avskjedsscenen utspiller seg i hovedsak mellom foreldrene og den unge datteren.[3] Faren holder datterens hånd, mens moren gråter i hjørnet. Den unge kvinnen har på seg en ytterklær, og de alle tre kledd i elegante drakter. Mannen ved døren har på seg en blå vinterjakke og en rød hatt, og han bærer bagasje på skulderen sin. Det kan se ut som om mannen mest sannsynligvis kommer fra arbeiderklassen.

Maleriet er høyst figurativt. Backer hentet inspirasjon til sine malerier fra sin egen samtid, og hun gjengav motivene så realistisk som mulig. München-skolen som Harriet Backer studerte ved, la stor vekt på stofflighet og en fornemmelse av ulike flater og teksturer i forskjellige gjenstander i maleriene. Dette dukker opp i Avskjeden også. Skinnstolen og pelsen som henger over ermet er så detaljert og nøyaktig utført at de er nesten til å ta og føle på. Kaffekannen glinser som om den var av ekte messing, og morens kjole som om den var av ekte taft. Det er derfor ikke noen tvil om at maleriet skulle gjengi virkeligheten til en slik grad at det ikke skulle kunne oppleves som et bilde, men heller som et vindu inn til et realistisk scenario.

Formalanalyse

Scenen som utspiller seg i maleriet spiller i stor grad på det psykologiske aspektet. I dette ligger tanken om at det er en avskjedsscene, noe som kan engasjere beskueren til å tenke på både hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre. Dette kommer frem gjennom blant annet de følelsesladde ansiktsuttrykkene.

Komposisjonen er balansert og preget av bruken sentralperspektiv; det vil si at alle ortogonaler samles til et forvinningspunkt i midten. Dette står i kontrast til bilder basert på linjeperspektiv, der ortogonalene samlet til et eller flere forsvinningspunkt utenfor det fremviste bildet. Ved linjeperspektiv mister man den harmoniske roen som finner sted i Avskjeden, og blir heller preget av lidenskap og spenning. Sentralperspektivet gir i tillegg en illusjon av tredimensjonalitet på det flate lerretet.[4]

Dybde og tredimensjonalitet skapes også i bildet ved å plassere personene i en trekantkomposisjon. I tillegg overlapper kvinnen og foreldrene, noe som er med på å øke romfølelsen ytterligere. Det går en slags vertikal linje gjennom midten av bildet som tydeliggjør det viktigste poenget, nemlig håndtrykket mellom kvinnen og mannen. Ved å plassere den unge damen og håndtrykket på en slik måte for å gi oppmerksomhet, tilsier også at det er her hovedhandlingen skjer.

Fargene i maleriet er påført med laserende strøk, med varierende, kjølig koloritt som ligger til grunne for den triste stemningen og bidrar til å skape volum.[5] Det er dermed en intensjonell korrelasjon mellom fargebruk og motiv. I kontrast til den kalde, blå og grønne fargepaletten er det forekomst av varme farger, eksempelvis den røde hatten til bybudet og stoffet som henger på stolen til faren. Fargene som opptar de største flatene av maleriet er mørke eller duse, og de få lyse fargene i bildet er hovedsakelig reservert for ansiktene, hendene og spisebordet. Siden rommet generelt er malt i rolige, nedtonede og relativt mørke farger, så blir øyet ganske tidlig ledet mot de lysere feltene i bildet. For eksempel ledes øyet fra kvinnens triste ansikt i sentrum ned til de lyse hendene som hilser og videre til den lyse kragen til konen, som også er meget trist.

Rommet er belyst fra venstre side med en naturlig lyskilde som kaster skygger slik at maleriet blir som et vindu inn i en stue. I tillegg så lyser det opp tidligere nevnte viktige elementer i bildet, slik som ansiktene, bordet, og håndtrykket, slik at man lettere kan oppfatte historien bak øyeblikket i bildet. Porselenet og skinnet på stolene reflekterer lys  og er noen av elementene som gir bildet stofflighet. Dermed kan man si at Backer har lagt vekt på en realistisk og ikke minst funksjonell bruk av lys. Avskjeden har god lysbelegning som gjør at alt blir satt i fokus for å gi en klar visjon over alle objekter som er involvert i bildet, hvilket var hensikten til Backer. Lyset skulle videre skape hennes bilder, i tillegg til hennes evne til å kunne kombinere farge, rom og figurer til en enhet.

Kontekst

Realismen

Avskjeden er klart et maleri som tilhører realismen (1850 - ca. 1885). Det var en kunstnerisk periode hvor man skulle sette samfunnsproblemer under debatt og fremstillte det virkelige samfunnslivet. Backer tar for seg problemet med kvinnesituasjon i bildet sitt. Hun viser en ung borgerkvinne som skal reise ut for å ta utdanning, noe som ikke var så veldig vanlig på kunstnerens samtid. Kvinner på den tiden hadde lite rettigheter, og mannen raget over dem. Det var menn som skulle ta de politiske avgjørelsene, og integrere seg i samfunnet, mens kvinners arbeid var å sitte hjemme, bli gift, ha barn og bli et husmor. Det var da altså ikke så vanlig for kvinner å være selvstendig, og til og med å ta utdanning på denne tiden. I bildet er derfor dette problemet tydelig, fordi på denne måten viser hun en selvstendig kvinne som kan klare seg selv og bestemme over seg selv.

I maleriet sitt, fremstillte Harriet Backer faktisk sin egen avskjed fra familien sin da hun skulle dra ut til Tyskland for å ta kunstnerisk utdanning.

Oppholdet i Tyskland

Hun var i München fra 1874 til 1878 som på denne tiden var det foretrukne studiestedet for norske malere.[6] Hun dro dit for å studere figur-maleri, og det er tydelig i Avskjeden at figurene og deres uttrykk er i fokus. Det var det åndelige og det litterære i kunsten som var nettopp noe av det som grep Harriet Backer.[7] Hun ønsket tydelig å formidle en stemning og en følelse som ikke bare var overfladisk i bildet, men som preget figurene med liv og ånd som beskuere kunne fange opp.

Under oppholdet i Tyskland studerte hun i München ved Eilif Peterssens akademi. Hun var påvirket av Peterssens historiske bilder og stilleben under hennes opphold som er synlig i hennes tidligere verk.[8] Avskjeden blir da hennes første mer selvstendige verk som skiller seg ut, som heller er påvirket av den franske kunst tilstrømmingen, men det er viktig å bemerke at det ikke var året før etter ferdigstillelsen av Avskjeden at hun flyttet til Paris. Da lot hun seg påvirke av naturalisme og impresjonisme.[9]

Europeisk kontekst

Realistiske, naturalistiske og impresjonistiske kunstretninger dominerte under 1800-tallets Europa som en etterfølgelse av romantikken. Det var en motreaksjon mot kunstnernes framstilling av Norge som en utopi. Maleriet skulle være autentisk og reflektere samtiden som den var, og for Harriet Backer stod det borgerlige livet i sentrum. Avskjeden er i tråd med epokens ideer og estetiske praksiser samtidig som det medbringer et brudd når det kommer til det kunstneriske uttrykket. Det står i kontrast til andre samtidsmalere som Adolph Tidemands nasjonalromantiske maleri Den yngste sønns avskjed, som inneholder romantikkens landskapsmotiv. Backers eget motiv er lokalisert i en stue, og fokuserer heller på borgerskapet fremfor Tidemands fokus på bonden.[10]

Bibliografi

Haverkamp, Frode Ernst & Bjerke, Øivind Storm & Reisegg, Øyvind. ”Norsk kunsthistorie.” Store norske leksikon online, oppsøkt 10.9.2016. https://snl.no/Norsk_kunsthistorie

Kielland, Else Christie. Harriet Backer: 1845-1932. Oslo: Aschehoug, 1956.

Lange, Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal, 1995.

Lange, Marit. ”Harriet Hacker.” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 3.9.2016. https://nbl.snl.no/Harriet_Backer

Mørstad, Erik. Malerileksikon: Teknikker, motivtyper og estetikk. 1. utg., 2.opplag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.

Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg, Alf Bøe. Nasjonal vekst. Bind 5 av Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal, 1981.

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no

https://snl.no/Harriet_Backer

Referanser

  1. Kielland, Harriet Backer: 1845-1932, 62-63.
  2. Lange,Harriet Backer, 64.
  3. Lange, Harriet Backer, 65.
  4. Mørstad, Malerileksikon, 186.    
  5. Mørstad, Malerileksikon, 152.    
  6. Haverkamp, Frode Ernst et al., "Norsk Kunsthistorie", Store norske leksikon online
  7. Lange, Harriet Backer, 45.
  8. Tschudi-Madsen, Nasjonal vekst, 121-122.  
  9. Tschudi-Madsen, Nasjonal vekst, 123.
  10. Lange,”Harriet Backer.” Norsk biografisk leksikon online