Forskjell mellom versjoner av «Bøddelens lunsj»

Revisjonen fra 26. okt. 2022 kl. 13:45

Bjørn Carlsen, Bøddelens lunsj, 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Bøddelens lunsj er malt av den norske kunstneren Bjørn Carlsen. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger Bøddelens Lunsj utstilt ved to av Carlsens andre verk, Søkende i død Sebra (1981) og Kadaveret Suges (1983). På lik linje med Bøddelens Lunsj står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.^[1][2]

Motivbeskrivelse

Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.

Formalanalyse

Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet.

Vincent Van Gogh, The Night Café, 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery

Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av Vincent Van Gogh i hans Night Café (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.

Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling,

Innholdsanalyse

Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige figuren er bøddelen, han er også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".^[3] Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.^[3]

Det kan oppleves å være noe uhyggelig og sadistisk over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Likevel, situasjonen som motivet fremstiller er ikke en realistisk fremstilling av en henrettelse. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt, hvor selv en hengt kvinne ikke evner å ødelegge matlysten?

Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som Seksualsex, Kadaveret suges og Narkotisk orgasme. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.

Kontekst

Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge. Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1967 og Statens Kunstakademi Maleriavdelingen i 1971.^[4] Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.^[5]  I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.^[6]  Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.^[7]

I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.^[8]  Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.^[9] 

Carlsen ble inspirert av impresjonisme og postimpresjonisme^[10], to kunstretninger som var populære fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tinn-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og et bærbart malesett du kunne ha på ryggen^[11]. Dette gjorde det mulig å en plein air (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male detaljert holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså å abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul^[12] og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av fargerelativitet og komplementær fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling.

Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftest ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i mer subjektiv og eksperimentell bruk av det formale.^[13] Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektivt emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh^[14]. Cézanne var frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert^[15]. Den samme følelsen av uferdig får du i dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Der Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er sidestilt. De andre objektene i bildet har også et avvikende perspektiv. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj.

Paul Cézanne, Still Life with a Plate of Cherries, 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia

Surrealisme hadde som nevnt en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freuds teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre det underbevisste^[16]. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet^[17]. Dette ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus^[18].

Inspirasjon

Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.^[19] Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blandingen ser man gjenspeilet i mange av Carlsens malerier^[20]; også i Bøddelens lunsj. Linjene i maleriene kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i The bedroom (1889). Linjene i begge maleriene er tydelige og klare. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsen.^[20] Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser sin lunsj foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.^[20]

Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.^[21] 

Lenker

https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen

https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s

https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul

https://snl.no/postimpresjonisme

https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4

https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE

https://snl.no/surrealisme

https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329

Litteratur

Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.

Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.

Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018.

Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020

Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.

Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.

Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017

Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022

Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022

Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.

Referanser

1. ↑ Brun, Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 12
2. ↑ Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"
3. ↑ ^{3,0 3,1} Brun, Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 9
4. ↑ Brun, Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 126.
5. ↑ Brun, Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 13.
6. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 431.
7. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 433.
8. ↑ Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, Norsk maleri, 2-3.
9. ↑ Brun, Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10.
10. ↑ SNL, "Bjørn Carlsen".
11. ↑ Perspective, "Waldemar Explores..."
12. ↑ Costa, "Michel-Eugène Chevreul."
13. ↑ SNL, "Postimpresjonisme."
14. ↑ Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.
15. ↑ Smarthistory, "Cézanne, Mont Sainte-Victoire."
16. ↑ Jessica Hopper, "Understanding Surrealism | Art History 101."
17. ↑ SNL, "Surrealisme."
18. ↑ Galleri Bjørn Carlsen, "Et møte med Bjørn Carlsen."
19. ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.
20. ↑ ^{20,0 20,1 20,2} Kofoed, Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand, 13
21. ↑ Koefoed, Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand, 13.