Forskjell mellom versjoner av «Balders død»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 37: Linje 37:
  
  
 +
==== Kategorier ====
  
 
+
[[Category:Dagfin_Werenskiolds_verker]] [[Category:Relieff]] [[Category:Oslo_rådhus]]
[[Category:Dagfin_Werenskiolds_verker]][[Category:Relieff]][[Category:Oslo_rådhus]]
 

Revisjonen fra 11. apr. 2011 kl. 20:23

Dagfin Werenskiold, Balders død

Balders død er et av 16 tre-relieffer av kunstneren og trehoggeren Dagfin Werenskiold. Relieffene er del av den permanente utsmykningen i borggården foran Oslo Rådhus. Utsmykningen er laget på oppdrag fra Oslo kommune og ble påbegynt under okkupasjonstiden på 1940-tallet og ferdigstilt i 1950 årene.[1] Motivene tre-relieffene beskriver er hentet fra Edda-diktningen som inneholder mytologiske fremstillinger fra det gamle Norden. Norrøn mytologi er et sterkt symbol på den norrøne identitet, som er med på å bidra til den nasjonale verdien Oslo rådhus er med på å representere.

Komposisjonen i Balders død består av tre nakne menn, samt gjenstandene pil og bue, et tre og gule blomster. Disse objektene er fremhevet og presenteres tredimensjonalt mot en blå bakgrunn. Verket er utført i kvistfri furu og har et format på 230x220 cm. Tykkelsen er på 30 cm og enkelte utskjæringer er inntil 25 cm dyp.[2] Veggen som relieffene er festet på er kledd med teglstein.

Formspråket i verket er naivistisk. Den minner om de rustikke og primitivt folkelige motivene fra middelalderen. Teknikken som er brukt er huggjern og klubbe. Dette gir et røft inntrykk som harmonerer med den norrøne tematikken motivet er hentet fra. Werenskiold forenkler formene i figurene og bruker sterke og klare farger. Da verket befinner seg utendørs er det ekstra utsatt for forurensning, og fargeintensiteten har blitt svekket over tid.

Balders død visualiserer en drapscene. Balder, sønnen til gudene Frigg og Odin er alles yndling. Men både Frigg og Balder aner at Balder står i fare. Dermed får Frigg alle levende vesener til å avlegge ed om å aldri skade sønnen. Den onde Loke, som er av jotunætt, ville likevel gjennomskue Balders svakheter. Han tar skikkelsen av en kvinne og oppsøker Frigg. Hos Frigg får han bekreftet at alle jordas vesener har avlagt ed, men hun nevner også mistelteinen. Mistelteinen var den eneste som slapp og sverge ed på grunn av sin unge alder og sin uskyldig. Da hemmeligheten ble avslørt, gikk Loke rett til mistelteinen og rykket den opp. Deretter oppsøkte Loke den blinde Hod, halvbroren til Balder, og veileder den uvitende fram til drapet av sin bror. Drapet blir utført med pil og bue av misteltein.[3]

Pilen og buen i verket har en rød nyanse som tas opp i Lokes kropp. Dette knytter han til drapsvåpenet. Loke er Balders egentlige gjerningsmann, og Hod brukes som et middel til utførelsen. Hods uskyldighet visualiseres ved bruk av varme lyse farger. Han ser vennlig ut og er omringet av blomster, som er et symbol på spirende liv.[4] Loke holder den ene hånden hevet i samme retning som pilen gjennom Balders bryst. Balder er presentert grå og livløs, og hans positur tyder på et kommende fall. Han er taperen i møte med en sterkere makt, en seier for Loke og jotnene, som er i stadig krig med gudene.

Bakgrunnsflaten er delt mellom en dyp blåfarge rundt treet og Balder, og en lysere, klarere blåfarge rundt Hod og Loke. Denne kontrasten skiller de levende fra den dødene. De tre skikkelsene i verket har atletiske sterke kropper. Føttene og hendene er unormalt store, som kan vise til gudenes kraft og sikkerhet. Essensen i handlingen handler om den menneskelige naturen, illustrert ved hjelp av de tre guddommelige skikkelsene.

De norrøne motivene i Wierenskoilds trerelieffer, har en sterk kulturhistorisk betydning for Norge i dag, og under oppreisningtiden etter krigen. Etter mange år med fremmed dominans skriver det seg inn som en viktig del av vår historie.

Referanser


  1. Just, Rådhuset i Oslo, 151.
  2. Just, Rådhuset i Oslo, 26.
  3. Varichon, Colors: What they Mean and How to Make them, 70.
  4. Hansen og Møller, Norrøne myter og sagn, 55-59.

Bibliografi

Auerbach, Loren et al. Mytologi – Guder, helter og myter. London: Parragon, 2005.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Aschehoug & Co, 2000.

Hansen, Ebbestad Jan Erik og Møller Kari. Norrøne myter og sagn. Oslo: Gyldendal Fakta, 1999.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. 2. del. "Beskrivelse". Oslo: H. Aschehoug & Co, 1952.

Varichon, Anne. Colors: What they Mean and how to Make them. New York: Abrams, 2006.

Oslo kommune, Oslo Rådhus, Rådhusets forvaltningstjeneste, http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/ , 2010, (12/09-2010)

Eksterne lenker

Kategorier