Forskjell mellom versjoner av «Barnedåp i Tanum kirke»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Religion)
(Religion)
Linje 38: Linje 38:
 
<span lang="NO-BOK">Harriet Backer hadde en svært religiøs oppvekst, men i motsetning til hennes fars strenge, lutherske pietisme, lente hun mer mot de nye åndelige kristne retningene.</span><ref><span lang="NO-BOK">Lange. 1995. 16-18. </span></ref><span lang="NO-BOK">  Etter hennes egen beretning hadde hun ikke troskap til kirken som sådan, og når spurt om hennes valg av kirkelige motiv fraserte seg slik at det var ''«… noge av det vakreste jeg har set i hele mit liv, er menneskene naar de gaar til alters og til daabshandlingen».''</span><ref><span lang="NO-BOK">Lange. 1995. 176.</span></ref><span lang="NO-BOK"> Tvetydigheten i hennes religiøse perspektiv, kan da ha vært inspirasjonen hun hadde til å male hverdagslige menneskene i kirkelige sammenkomster. Dette kunne hun kombinere sammen med sitt kjente ««plein air’en i intereuret» når hun da begynte å bruke Tanum Kirke som sitt atelier.</span><ref><span lang="NO-BOK">Kielland. 1958. 157 - 158.</span></ref>
 
<span lang="NO-BOK">Harriet Backer hadde en svært religiøs oppvekst, men i motsetning til hennes fars strenge, lutherske pietisme, lente hun mer mot de nye åndelige kristne retningene.</span><ref><span lang="NO-BOK">Lange. 1995. 16-18. </span></ref><span lang="NO-BOK">  Etter hennes egen beretning hadde hun ikke troskap til kirken som sådan, og når spurt om hennes valg av kirkelige motiv fraserte seg slik at det var ''«… noge av det vakreste jeg har set i hele mit liv, er menneskene naar de gaar til alters og til daabshandlingen».''</span><ref><span lang="NO-BOK">Lange. 1995. 176.</span></ref><span lang="NO-BOK"> Tvetydigheten i hennes religiøse perspektiv, kan da ha vært inspirasjonen hun hadde til å male hverdagslige menneskene i kirkelige sammenkomster. Dette kunne hun kombinere sammen med sitt kjente ««plein air’en i intereuret» når hun da begynte å bruke Tanum Kirke som sitt atelier.</span><ref><span lang="NO-BOK">Kielland. 1958. 157 - 158.</span></ref>
  
<span lang="NO-BOK">For Backer var kirkens rolle for mennesker og ritualer det å kunne fungere som et rolig samlingsted for en som trenger det. Det var ikke i den forstand at kirken er hellig i seg selv,  hun sier blant annet:''«Jeg tror slet ikke paa kirken. Den kan være god nok som et tilflugtsted for den livstrætte: men den har svært lidet med Kristus at gjøre og egentlig tror jeg paa Kristus».''</span><ref><span lang="NO-BOK">Lange. 1995. 176.</span></ref><span lang="NO-BOK">'''''<span lang="NO-BOK"> </span>'''''Backer har derfor malt denne scenen på denne måten. I motsetning til de tidligere epokers avbildninger av religiøse scener som var overdådige, gjerne med i nærvær av bibelske karakterer, i overnaturlige eller mytologiske scener, skildrer dette maleriet en scene av de vanlige folks tilstedeværelse i det kirkelige bygget. De valgte menneskene er kledd ydmykt gitt den fornemme tilstelning og viser til at de er middelklassen. Hverdagsligheten kommer også sterkt frem i hvordan hun har posisjonert seg i rommet. Blikket er ikke rettet mot det høytidelige alter, men mot inngangen til og utenfor rommet, og til dåpsfølget. Det avbildede skildrer øyeblikket i det alminnelige og ektheten av scenen istedenfor den tradisjonelle historiefortellingen bak et slikt tablå maleri. Her er fokuset på bygget i sin eget rett og rollen menneskene gir den, istedenfor den kristelige tilhørighet. </span>
+
<span lang="NO-BOK">For Backer var kirkens rolle for mennesker og ritualer det å kunne fungere som et rolig samlingsted for en som trenger det. Det var ikke i den forstand at kirken er hellig i seg selv,  hun sier blant annet:''«Jeg tror slet ikke paa kirken. Den kan være god nok som et tilflugtsted for den livstrætte: men den har svært lidet med Kristus at gjøre og egentlig tror jeg paa Kristus».''</span><ref><span lang="NO-BOK">Lange. 1995. 176.</span></ref><span lang="NO-BOK">'''''<span lang="NO-BOK"> </span>'''''Backer har derfor malt denne scenen på denne særegen måten. I motsetning til de tidligere epokers avbildninger av religiøse scener som var overdådige, gjerne med i nærvær av bibelske karakterer, i overnaturlige eller mytologiske scener, skildrer dette maleriet en scene av de vanlige folks tilstedeværelse i det kirkelige bygget. De valgte menneskene er kledd ydmykt gitt den fornemme tilstelning og viser til at de er middelklassen. Hverdagsligheten kommer også sterkt frem i hvordan hun har posisjonert seg i rommet. Blikket er ikke rettet mot det høytidelige alter, men mot inngangen til og utenfor rommet, og til dåpsfølget. Det avbildede skildrer øyeblikket i det alminnelige og ektheten av scenen istedenfor den tradisjonelle historiefortellingen bak et slikt tablå maleri. Her er fokuset på bygget i sin eget rett og rollen menneskene gir den, istedenfor den kristelige tilhørighet. </span>
  
 
== Formale Virkemidler ==
 
== Formale Virkemidler ==

Revisjonen fra 23. okt. 2015 kl. 11:45

Introduksjon

Barnedåp i Tanum kirke er det største maleriet av Harriet Backer og hun betraktet dette som hennes ubestridte hovedverk. Det er malt i 1892, med olje på lerret og måler 109x142 cm.
Harriet Backer, Barnedåp i Tanum kirke, 1892. Nasjonalmuseet, Oslo.

Harriet Backer betraktet dette som sitt ubestridte hovedverk. Bildet ble vist på Statens høstutstilling i 1892, og sendt til verdensutstillingen i Chicago i 1893 hvor det ble solgt, i 1959 kjøpte nasjonalgalleriet bildet fra Washington University i St. Louis, USA.

Backer reiste til München i 1874 for å videreutvikle kunstutdannelsen. Som kvinne hadde hun ikke lov til å ta anatomiske studier og akt tegning ved akademiene. Hun gikk isteden i lære hos Eilif Peterssen, som hadde en kunstskole for kvinnelige malere. Her studerte hun gammelmesterlig stil i interiørmaling, hvor motivet er malt realistisk med finpensel på en mørkere bakgrunn.[1] Backer studerte i Paris i en periode fra 1878-1889, hvor hun lot seg inspirere av salong-pregede malerier, samt mer tradisjonelle bilder, og historiemalerier. Men mest av alt ble hun tydelig inspirert av impresjonistenes koloritt, og luftige penselstrøk. Hun hadde begynt å eksperimentere med lys fra før, men det var ikke før hun kom til Paris at hun fikk ordentlig sansen for friluftsmaleriet. Hun overførte da friluftsmaleriet til innendørs motiver, og la vekt på hvordan lyset skapte fargespill i interiøret. ”Plein airen i interiøret” var det hun selv beskrev det som.[2]

Harriet Backer representerer både realismen i dens ektefølte hverdagsmotiver, og impresjonismen med dens frodige koloritt, og påvirkning av dagslys. Vi kan se alle disse tingene også i Barnedåp i Tanum Kirke. Men tross dette holdt hun også fast på flere av akademiets trekk, som komposisjon, og at maleriene hennes hadde utgangspunkt i tegninger.

Beskrivelse

Siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015.[3] Siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015.[4]

Motivet forestiller en høytidelig scene hvor et barn skal tre inn i den ærverdige kirke og døpes. Et sentralt ritual innen kristendommen. Bildet er detaljrikt og svært fargerikt. Bildet er på samme tid et interiør og frilufts bilde med det iøynefallende perspektiv som bærende element i komposisjonen. Fra å gå fra det hverdagslige til det og tre inn i det opphevede åndelige, så kan man se hvordan Backer portretterer selve inngangen til kirken som en liten døråpning, og hvor den store rundbuede kirkedøren blir det det åndelige skillepunktet punkt for der selve dåpshandlingen skal finne sted. Til venstre i bildet står det tre mennesker. En blåkledd kvinne som bærer barnet, geleidet av en rødkledd kvinne, sammen er de på vei inn i kirken. Stoffligheten og fylden i klesdraktene, er med på å sette særpreg på karakterene. De har på seg fin tøy for anledningen. En mannlig figur står et stykke bak, bak et gjerde og iakttar dåpsfølge. Rett innenfor i våpenhuset står en mørk skikkelse, han holder en bok i hånden. Dette antas å være presten. På radene til høyre i bildet sitter to kvinnelige skikkelser hvor den ene ser ut mot entreene i forventning, mens den andre virker uanfektet av begivenhetens gang. Ansiktene er diffuse, noe som gjør at bilde virker levende og i bevegelse. Kirken er preget av sterke og fargesprakende kontraster, som får bilde til å lyse opp. Varme, glød og spenning er noen av følelsene maleren frembringer hos iakttageren.


Kontekst

Feminisme

I Backers samtid hadde feministiske tanker begynt å sirkulere blant folket. Kvinner hadde blitt en del av det sosiale, økonomiske og juridiske systemet. Det å være kvinne og kunstner på slutten av 1800-tallet var ikke fullt ut akseptert, det fantes derimot mange kvinner som greide å få maleriene sine utstilt. Et eksempel på det er Rosa Bonheur. (Nochlin)Backer var i stand til å livnære seg på sin kunst. Hun etablerte en kunstnerskole, som ble en viktig forutsetning for datidens unge norske kunstnere.

I «Barnedåp i Tanum Kirke» legger en faktisk nesten ikke merke til de to mennene i maleriet ved første øyekast. Begge er kledd i mørke klær og har ikke sentrale roller i komposisjonen. De to kvinnene på utsiden har vakre, skarpe kjoler og er meget synlige. De andre to kvinnene i bilde sitter på kirkebenkene og skaper en balanse for tilskueren, en balanse mellom nært og fjernt.

Backer var opptatt av kvinnens rolle og portretterte borgerlige kvinner i hverdagslige situasjoner. Hun levde på en tid hvor det var så mange forandringene i samfunnet at det var avgjørende at realismen overtok, og sammen med dem kvinnekampen. Hun kan ikke defineres feminist, men hun malte kvinner med ett nytt syn og gir kvinner en sentral rolle, noe som man sjeldent har opplevd før.

Religion

Harriet Backer hadde en svært religiøs oppvekst, men i motsetning til hennes fars strenge, lutherske pietisme, lente hun mer mot de nye åndelige kristne retningene.[5]  Etter hennes egen beretning hadde hun ikke troskap til kirken som sådan, og når spurt om hennes valg av kirkelige motiv fraserte seg slik at det var «… noge av det vakreste jeg har set i hele mit liv, er menneskene naar de gaar til alters og til daabshandlingen».[6] Tvetydigheten i hennes religiøse perspektiv, kan da ha vært inspirasjonen hun hadde til å male hverdagslige menneskene i kirkelige sammenkomster. Dette kunne hun kombinere sammen med sitt kjente ««plein air’en i intereuret» når hun da begynte å bruke Tanum Kirke som sitt atelier.[7]

For Backer var kirkens rolle for mennesker og ritualer det å kunne fungere som et rolig samlingsted for en som trenger det. Det var ikke i den forstand at kirken er hellig i seg selv, hun sier blant annet:«Jeg tror slet ikke paa kirken. Den kan være god nok som et tilflugtsted for den livstrætte: men den har svært lidet med Kristus at gjøre og egentlig tror jeg paa Kristus».[8] Backer har derfor malt denne scenen på denne særegen måten. I motsetning til de tidligere epokers avbildninger av religiøse scener som var overdådige, gjerne med i nærvær av bibelske karakterer, i overnaturlige eller mytologiske scener, skildrer dette maleriet en scene av de vanlige folks tilstedeværelse i det kirkelige bygget. De valgte menneskene er kledd ydmykt gitt den fornemme tilstelning og viser til at de er middelklassen. Hverdagsligheten kommer også sterkt frem i hvordan hun har posisjonert seg i rommet. Blikket er ikke rettet mot det høytidelige alter, men mot inngangen til og utenfor rommet, og til dåpsfølget. Det avbildede skildrer øyeblikket i det alminnelige og ektheten av scenen istedenfor den tradisjonelle historiefortellingen bak et slikt tablå maleri. Her er fokuset på bygget i sin eget rett og rollen menneskene gir den, istedenfor den kristelige tilhørighet.

Formale Virkemidler

Bilde er preget av impulser fra impresjonismens lys og fargestudium. Impresjonismen dyrket de rent maleriske kvaliteter. Gjennom farge komponeres en fast visuell helhet i bildet. Impresjonismen ville fastholde det øyeblikkelige inntrykk og den umiddelbare naturopplevelse, og frigjøre paletten for jordfargene.

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser

  1. Kielland, Harriet Backer. 1971. 14.
  2. Norsk biografisk leksikon online, s.v. ”Harriet Backer”, av Marit Lange.    
  3. testnote
  4. Forfatter, Tittel, 34.
  5. Lange. 1995. 16-18. 
  6. Lange. 1995. 176.
  7. Kielland. 1958. 157 - 158.
  8. Lange. 1995. 176.